Tore Kristiansen leder en forskningsgruppe for dyrevelferd ved Havforskningsinstituttet. Han peker på fiskevelferd som mulig grunnlag for konsesjon av fiskeoppdrett.

– Fiskevelferd bør bli et kriterium for å få nye konsesjoner. Det vil hjelpe mot dødeligheten, sier han og sammenlikner med kylling-næringen.

Han forklarer at de som avler kylling med mye sårskader under beina blir pålagt å redusere tettheten.

Les også

Spør en forsker:
Hvor sunn er oppdrettslaksen?

– Da har aktørene løst problemene ganske så fort. Så hvis dødelighet begynner å koste nok for aktørene, tror jeg tiltak mot dødelighet blir mer prioritert. Dette er for lettvint nå, sier han.

Men Kristiansen er også litt optimistisk.

– Fiskevelferd er i alle ledd av oppdrettsnæringa akseptert som viktig.

I lovverket regnes fisk omtrent på linje med pattedyr. I 2018 ble 1, 3 millioner tonn laks solgt og vi har 1100 anlegg som oppdretter laks langs kysten. Norge er nå verdens største eksportør av oppdrettslaks.

De fleste anlegg finnes mellom Stavanger og Nordkapp, ifølge Miljødirektoratet.

– Antall ikke tonn

Fiskevelferd var også nylig gjenstand for diskusjon under verdens største messe for akvakultur, Aqua Nor i Trondheim.

– Kylling er husdyr og man har konsesjoner i antall og ikke i tonn. Et gitt antall dyr man skal ta vare på, vil trolig stimulere til produksjon av best mulige dyr, og bedre hold av dyra. Det ville trolig vært et fornuftig tiltak at også oppdrettsnæringa fikk konsesjoner i antall settefisk i stedet for stående biomasse, sier Kristiansen.

– Selvfølgelig kunne det da bli uheldig for en oppdretter som mister fisken i for eksempel en algeinvasjon. Men slike tilfeller kan for eksempel kompenseres for i form av felles forsikringsordninger. Dette ville være et insitament for å gjøre fisken mer robust og bedre tilpasset oppdretts-forholdene, foreslår han.

Nok å gjøre

De største miljøutfordringene for næringen er rømming av laks og lakselus. Oppdrett gir også utslipp av næringssalter og organisk materiale. Selv om andelen næringssalter som slippes ut per tonn produsert fisk har blitt halvert, har produksjonen økt så mye at fiskeoppdrett er den største kilden til utslipp av næringssalter.

Utslippene kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling, ifølge Miljødirektoratet.

Under Aqua Nors seminar for aktører i næringa, arrangert av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, diskuterte de også om tiltak mot lus er godt nok forskningsbasert og om innsamlingen av miljødata er mangelfull.

– Data av god nok kvalitet fra næringa - til forskerne mangler. Her er det lite som skal til for å få til samling av flere og bedre data, sier Kristiansen.

Godt på gang

Kristiansen gjentar at selv om utfordringene er store, foregår det mye bra.

– Det er flere gode initiativ på gang men mye av dette er komplekst. Det er store datamengder og mye logistikk som krever en skikkelig organisasjon. Dette kan ikke gjøres med et lite forskningsprosjekt.

– Her må det bygges nærmest som et Meteorologisk institutt for å drive noe sånt, gjør han klart.

– Bedre løsninger mulig

Stine Gismervik er veterinær og forsker hos Veterinærinstituttet. Også hun peker på at behovet for utveksling av kunnskap mellom oppdretternes merder og forskernes dataskjermer er stort. Begge veiene. Lakselus og fiskens velferd henger tett sammen.

– Semi-lukkede merder eller helt lukkede merder kan være en løsning. Da treffer ikke lusa fisken. Men mer må til med nye systemer som hindrer lus i å komme på fisken. Årsaken er at skånsomme metoder for avlusning mangler, sier Gismervik.

Hun minner om at nye systemer vil ha sine utfordringer og «barnesykdommer» som må avdekkes tidlig.

Risikovurdering

Også Gismervik opplever at oppdretterne er opptatt av fiskevelferd på forskjellig vis.

– Den trenden øker fordi flere skjønner fiskevelferd er nøkkel til vekst, og at dårlig fiskevelferd blir en bremsekloss. Oppdretterne kan få laget klarere kriterier for når avlusning skal gjennomføres og ikke. God vurdering av risiko for operasjoner som har stor konsekvens for velferden er viktig, formaner hun.

– Mer formidling av kunnskap om fiskevelferd kan hjelpe oppdrettere. Det å ha konkrete mål for dødelighets-prosent, og andre viktige indikatorer på velferd bør vurderes. Selskapene selv vil sikkert sette mål som bedrer velferd, og dermed økonomisk overskudd, ser Gismervik for seg.

Samtidig må et forvaltningssystem kunne bremse de som ikke ivaretar fisken, slår veterinæren fast.

Les også

Forskere uenige om fisk opplever smerte

Uenigheten er om fisk har bevissthet nok til å lide, og om hva bevissthet er.