Rognkjeks brukes i stor skala i norske oppdrettsanlegg til å holde lakselus borte fra laksen.
Rognkjeks brukes i stor skala i norske oppdrettsanlegg til å holde lakselus borte fra laksen.

Mattilsynet refser oppdrettere for dårlig behandling av rensefisk

Oppdrettsnæringen har for lite kontroll på rensefisken, og mange dør. Hvis ikke næringen dokumenterer bedre velferd, må det bli slutt på å bruke rensefisk, slår Mattilsynet fast i en fersk rapport.

Publisert

Oppdrettsanleggene bruker rensefisk i kampen mot lakselus. Arter som rognkjeks og leppefisk spiser lusa av laksen.

Sista halvår 2018 sjekket Mattilsynet hvordan oppdrettsnæringen bruker rensefisk mot lakselus. Målet var å avdekke velferden til rensefisken.

Dyrevelferdsloven gjelder også rensefisk.

Tilsynet fant mye avvik fra regelverket, viser sluttrapporten som kom først denne uken.

– Må skjerpe seg, eller droppe rensefisk

Oppdretterne gjør mye godt arbeid for velferden til rensefisk i lakseanleggene, skriver Mattilsynet i rapporten. Men likevel forsvinner eller dør en høy andel rensefisk.

Velferden til rensefisken er i mange tilfeller ikke god nok, slår tilsynet fast.

Dette kan komme av at rensefisken ikke tilpasser seg livet i oppdrett. Eller at oppdretterne ikke tar godt nok vare på rensefiskens behov når de fanger, lagrer, oppdretter, transporterer og bruker disse fiskene.

«Dette kan ikke fortsette», skriver Mattilsynet. Og:

«Næringen har en stor jobb å gjøre og må dokumentere en vesentlig bedring dersom de fortsatt skal bruke rensefisk i fremtiden,» skriver de på egne nettsider.

Kontrollerte 200 anlegg med rensefisk

En stor andel av rensefisken blir oppdrettet for bruk i laksenæringen. Det gjelder for eksempel rognkjeks. Resten blir fanget vill.

Mattilsynet inspiserte i alt 200 anlegg, deriblant alle 33 settefiskanleggene for rensefisk i Norge. I tillegg kontrollerte de 167 lakseoppdrett som bruker rensefisk. Det utgjør 25 prosent av brukerne.

De kontrollerte også noen av fiskerne av vill rensefisk.

Avvik hos én av fire fiskeoppdrettere

Blant de 167 inspiserte lakseoppdretterne, fant Mattilsynet avvik ved 46 av dem. Det utgjør 28 prosent.

Her gjaldt 17 av avvikene manglende rutiner for å fiske ut rensefisk av merden før laksen blir avluset.

Rensefisken fikk dermed skader som slitasje og sår i huden fordi de ble utsatt for avlusing. Dette ga økt dødelighet.

Siden rensefisken ikke får lakselus, er det ingen grunn til at den må gjennomgå avlusing. Regelverket er tydelig på at rensefisken skal fiskes ut, dersom den ikke vil ha det bedre i merden.

Andre avvik gikk på manglende journalføring av rensefisk som ble tatt ut av anlegget, avlivet eller mellomlagret. Dette gjaldt 21 anlegg.

20 anlegg hadde manglende avviksbehandling ved økt dødelighet blant rensefisken.

Mange registrerte avvikene uten å sette inn til tiltak for å hindre gjentakelser.

Vanskelig å fiske ut rensefisk

I tillegg gjorde Mattilsynet en spørreundersøkelse om årsaker til dødelighet hos rensefisken, blant både oppdrettere og brukere av rensefisk.

Den ble gjort i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.

Her innrømmer matfiskanleggene at de synes det er vanskelig å finne gode nok metoder for å fiske ut rensefisken.

Likevel rapporterer 70 prosent at dem at de praktiserer utfisking av rensefisk ved avlusing og slakt av laksen.

Flest rensefisk dør ved avlusing

Den viktigste årsaken til at rensefisken dør, er ikke-medikamentell avlusing, ifølge bransjen selv. Da brukes varmt vann, vann med høyt trykk, fysiske hindringer og laserteknologi.

Deretter kommer sykdom, skade ved transport eller utsetting, eller dårlig kvalitet fra leverandøren.

Men ofte finner ikke lakseprodusentene noen tydelig årsak.

Målet for Mattilsynets kampanje var også å øke bevisstheten i bransjen om hvilke regler som gjelder for rensefisk og få dem til å rette opp regelbrudd. De foreslo også tiltak som kan sikre rensefisken god velferd.

64 prosent avvik

Størst andel avvik fant inspektørene i settefiskanlegg. Av 33 undersøkte anlegg, hadde 64 prosent avvik.

De fleste avvikene i disse anleggene, gjaldt rutiner for å bedøve fisken før den blir vaksinert, avviksbehandling av økt dødelighet og dårlig levemiljø.

Må følge lovverket

Mattilsynets klare krav er at oppdretterne må følge kravene i lovverket, som er å:

  • Dokumentere hvor mange rensefisk som dør og forsvinner for hver art
  • Bare utsette rensefisken for håndtering som er velferdsmessig forsvarlig.
  • Avklare årsaker når rensefisk dør, og sette inn tiltak for at det ikke skal gjenta seg
  • Dokumentere en vesentlig bedring i overlevelse og velferd

Dersom tiltakene ikke gir vesentlig bedring, må bruken av rensefisk helt eller delvis må opphøre, mener Mattilsynet. De vil prioritere tilsyn med rensefisk i 2020.

– Vårt mål er å ivareta fiskevelferden, sier kommunikasjonsjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge.
– Vårt mål er å ivareta fiskevelferden, sier kommunikasjonsjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge.

Sjømat Norge: Fisken skal ha det godt

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge kommenterer rapporten slik:

–Vi vet for lite om årsakene til at rensefisken dør og om velferds-status når fisken er i live, siden den eneste velferdsindikatoren Mattilsynet bruker, er antall døde fisk. Det skriver kommunikasjonsjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge i en epost til forskning.no.

– Vårt mål er å ivareta fiskevelferden, forsikrer han.

– I dag finnes det ingen gode indikatorer i generell bruk for velferd hos fisken når den er i live. Men når fisken er død, er det gjerne litt sent å vurdere velferden da den var i live. Fisken skal ha det godt når den er i live også, skriver han.

Dette skal næringen jobbe videre sammen med Mattilsynet for å finne ut av og forbedre, skriver Haram.

Sjømat Norge har på dette tidspunkt ingen kommentar til en eventuell avvikling av rensefisk for bekjempelse av lus i havbruk, tilføyer han.

Referanse:

Mattilsynet: Nasjonal tilsynskampanje 2018-2019: Velferd hos rensefisk, 24. februar 2020.