I sommer fikk amerikanske barnefamilier barnetrygd for første gang.

Den kalles for ordens skyld child tax credit og er kanskje mer en utvidelse av en allerede eksisterende ordning, enn helt ny.

Likevel er den historisk, ifølge presidenten selv:

Småbarnsforeldre får nå 2.600 kroner i måneden per barn. Det er nesten dobbelt så mye som norske foreldre får.

Er USA i ferd med å bli en velferdsstat? Hva betyr egentlig den nye barnetrygden for barnefamilier i USA?

Godt nytt for amerikanske småbarnsfamilier

Professor Kalle Moene mener den har potensial til å bety mye for mange familier i USA, særlig de som har lavere inntekt enn gjennomsnittet.

– Beløpet per barn i den nye ordningen er relativt høyt. Regnet i kontanter er det høyere enn i Norge, sier Moene til forskning.no.

Det er altså en god nyhet for veldig mange.

Men det er bare en liten dråpe i det enorme havet av utgifter småbarnsfamilier i USA har.

Det er nemlig veldig dyrt å få ha barn i USA.

Dyre barnehager og dagmammaer

Ta for eksempel barnehageprisene. De er høye, og de varierer veldig. I Mississippi koster en barnehageplass 45.000 kroner i året, i California koster den 95.000 og i New York koster den hele 100.000 kroner i året.

Dette gjelder barn over fire år, ifølge Economic Policy Institute.

For barn som er yngre, er kostnadene enda høyere. I New York må en barnefamilie betale 130.000 kroner i året for pass av toåringen. Det vil si omtrent 10.000 kroner i måneden.

Da er det ikke alltid det lønner seg for amerikanerne å jobbe fulltid, slik det er i Norge.

Her i landet er maksprisen for en barnehageplass 38.800 kroner i året.

180.000 kroner i helseforsikring

Det er ikke bare barnehagene som gjør det dyrt å ha barn i USA.

I tillegg kommer helseforsikringene. De får arbeidstakerne vanligvis gjennom jobben, men de må ofte betale en ganske stor egenandel.

Gjennomsnittet for hva en familie betaler i forsikring i året, er 180.000 kroner, ifølge Kaiser Family Foundation (KFF) – en ideell organisasjon som rapporterer helseinformasjon om befolkningen i USA.

Dette beløpet har økt med hele 55 prosent i løpet av de siste ti årene.

For enslige folk ligger egenandelen i gjennomsnitt på 62.000 kroner i året.

I tillegg er det vanlig at foreldre begynner å spare til barnas skolegang allerede mens de er små, fordi utdanning er så dyrt.

Mye rimeligere å få barn

I Norge er forholdene for barnefamilier vesentlig annerledes. Her er barnehagene subsidiert slik at de fleste ikke betaler mer enn 3.000 i måneden for en plass. Og det gis fradrag på skatten for blant annet barnepass og utgifter til fritidsaktiviteter.

I tillegg er helse- og tanntjenester for barn helt gratis, det samme er de fleste utdanningene.

– Her hjemme kommer støtten til barn ikke bare gjennom barnebidrag eller lavere skatt til barnefamilier, men også gjennom direkte ytelser av tjenester til barna, som subsidierte barnehager og helsetilbud, forklarer Moene.

Likevel mener mange i Norge, spesielt menn, at økonomi spiller en stor rolle når de skal bestemme seg for å få flere barn. Det viser en undersøkelse fra 2020.

Vil den utjevne forskjeller?

Den 15. juli i år ble altså 15 milliarder dollar overført fra staten til familier med barn under 18 år, ifølge Finansdepartementet i USA.

Både det norske og det nye amerikanske systemet for barnetrygd handler om å overføre penger fra statskassa til familier med små barn, for å gi dem mer å rutte med, ifølge Moene.

Men prinsippet bak og motivasjonen for ordningene er litt forskjellig, forklarer han.

– Mens den norske ordningen er ment å dekke noen av ekstrakostnadene av å ha barn uavhengig av mottakernes evne til selv å dekke disse kostnadene, er Bidens nye system inntektsavhengig og tenkt på som ren omfordeling til barnefamilier med lav inntekt, sier han.

Avhenger av hvor mye de tjener

Barnetrygden er altså ikke universell i USA, slik den er i Norge. Den er behovsprøvd, som betyr at støtten er avhengig av inntekt. Det de som tjener minst, som skal få.

For eksempel vil trygden gradvis fases ut når inntekten overstiger 75.000 dollar per forelder.

Det innebærer likevel at nesten 90 prosent av amerikanske barnefamilier får støtte på oppimot 3.600 dollar i året, de vil si cirka 30.000 kroner.

Ikke like seiglivet

– I Norge kaller vi gjerne slike inntektsavhengige støttesystemer for behovsprøving. Det er imidlertid ikke behovene som prøves, men snarere den økonomiske evnen til å dekke det andre oppfatter som behovene, sier Moene.

Han er ikke like sikker på om behovsprøvde ordninger er like bra som universelle ordninger.

– Et spørsmål er om inntektsavhengig støtte er like seiglivet og sterk som støtte uavhengig av inntekt, altså universelle støtteordninger, sier han.

– Erfaringene fra tidligere i USA og fra andre land er at målrettede programmer til de fattigeste lett blir mindre sjenerøse over tid, og at noen av dem faller til slutt helt bort, sier han.

– USA er ikke et foregangsland

Kjetil van der Wel er forsker ved OsloMet. Han mener i likhet med Moene at barnetrygden er godt nytt for barnefamilier som sliter i USA.

– Barnetrygden er utvilsomt et skritt i riktig retning, om enn midlertidig, sier van der Wel.

Han frykter også at løsningen er mindre seiglivet siden den ikke er universell, slik den er i Norge.

– USA har høy barnefattigdom og inntektsulikhet, og denne ytelsen trekker i motsatt retning, sier han til forskning.no.

Men sammenlignet med de fleste OECD land er USA slett ikke noe foregangsland når det gjelder familiepolitikken, påpeker van der Wel, og sikter til barnehagepriser, helseforsikring og prisen på utdanning.

– USA ligger langt ned på listen over land som bruker mye statlige penger på å gjøre det enklere å få barn, sier han.

– De bruker mindre enn halvparten av Norges andel av bruttonasjonalproduktet på ytelser og tjenester til familier.

Barnetrygd i Norge er kontroversiell

I starten var målet med den norske barnetrygden å redusere risikoen ved å få mange barn, forteller van der Wel. Og den skulle være et tiltak mot barnefattigdom.

Men barnetrygden i Norge har stått på stedet hvil i flere år. Den har ikke økt fordi ordningen er kontroversiell, mener van der Wel.

Det henger sammen med det store fokuset på arbeid i Norge. Politikerne vil ikke ha flere støtteordninger som gjør det lettere for kvinner å bli hjemme i stedet for å jobbe.

Det gjelder spesielt for innvandrerfamilier som i større grad både står utenfor arbeidslivet og lever i fattigdom, forklarer van der Wel.

Kan ha bidratt til økt barnefattigdom

van der Wel mener at det at barnetrygden har stått stille i Norge siden 1990-tallet, kan ha vært en medvirkende årsak til at barnefattigdommen har økt i samme periode.

– Det er spesielt aleneforsørgere og innvandrerfamilier som er overrepresentert i statistikken over barn som vokser opp i fattigdom. Utviklingen er forholdsvis stabil i andre grupper, sier van der Wel.

– Dette er et sosialpolitisk dilemma som krever mer forskning. Vi vet for lite om i hvilken grad økt barnetrygd vil redusere arbeidsdeltakelsen blant utsatte grupper, sier han i denne saken fra OsloMet på forskning.no.