Forskerne har funnet fire grunnleggende egenskaper som kjennetegner nye selskaper som lykkes.
Det å lykkes betyr først og fremst at de har klart å gi eierne sine avkastning – altså sørget for at folk får penger igjen på investeringene sine.
Én av egenskapene handler om navn: Norske selskaper med engelske navn er betydelig mer vellykkede enn de med norske navn.
– Engelske navn har en sammenheng med tilgang til investorkapital og støtte fra Innovasjon Norge. Vi finner også at selskapene er mer verdifulle, og at de har høyere salgsvekst de fire første årene enn med selskaper med norske navn, sier Aksel Mjøs, forsker og instituttleder på Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole.
– Men vi vet ikke om det er navnet som gjør dem vellykkede, eller det er de som starter selskapet som allerede har veldig gode muligheter og dermed velger engelsk navn, sier han til forskning.no.
Aksel Mjøs er instituttleder ved Norges handelshøyskole.(Foto: NHH)
Tall fra skatteetaten
Mjøs har slått seg sammen med forskere fra Frankfurt School of Finance & Management og Fuqua School of Business ved Duke University i USA. Sammen har de forsket på avkastningen av å investere i nystartede og såkalte nyskapende norske selskaper.
De har brukt data fra Skatteetaten, der de har fått tilgang til informasjon om priser på handel med norske akser fra 2004 til i dag.
Dette er ganske spesielt i internasjonal sammenheng, viser det seg.
– Siden vi har et skattesystem som også inkluderer formuesskatt, må alle melde inn kjøp og salg av aksjer som en del av skattemeldingen, forteller Mjøs.
Dette betyr at alle kjøp og salg av aksjer ligger i Skatteetatens databaser.
Det gjelder også dersom aksjeselskapet ikke er børsnotert.
– Vanligvis i finansforskning har du bare denne informasjonen om børsnoterte aksjepapirer, fordi der blir alle priser registrerte på børsen, sier Mjøs.
Annonse
– Priser på vanlige, unoterte selskaper, er helt unikt i internasjonal sammenheng og derfor veldig interessant for oss forskere, sier Mjøs.
Hvorfor er språket viktig?
Mjøs er usikker på hvorfor akkurat et engelsk navn på bedriften, har så stor betydning.
– Det er ikke lett å vite, men det er neppe språkvalget i seg selv som er grunnen til suksessen, sier han.
– Likevel samsvarer det med at når man starter en ny bedrift eller et nytt foretak, og man har ambisjoner om stor, gjerne internasjonal vekst, velger man et navn som skal fungere også utenfor Norge.
Hvor, hvem og hva er også viktig
De andre tre indikatorene er:
• Lokalisering i byer med et større universitet
• Næringer som typisk er nyskapende
• Minst ett styremedlem som er tilreisende, det vil si at hun trolig er valgt på grunn av kunnskap og erfaring, ikke på grunn av nærhet til bedriften og eierne.
Styremedlemmer 1.500 postnumre unna
Ifølge Mjøs viser forskningen at det siste punktet er spesielt viktig. De vellykkede bedriftene hadde minst ett styremedlem som bor minst 1500 postnumre unna.
Annonse
– Det er et kvalitetstegn at et styremedlem befinner seg langt fra selskapets opprinnelsessted. Det betyr nemlig at du har tatt en bevisst handling i å rekruttere et styremedlem på grunn av hennes kompetanse, ikke fordi at hun befinner seg i nærheten, sier han.
– Hvis ikke du bryr deg, velger du bare dine nærmeste kompiser eller nærmeste familie som styremedlemmer.
Nyskapende næringer
Mjøs og kollegaene har stort sett forsket på såkalte innovative bedrifter. De har valgt bedrifter som er i bransjer som typisk er preget av innovasjon, og droppet bedrifter innenfor primærnæringer og eiendom, blant annet.
– De vi ser på, har potensiale for å bli store og viktige. Og det er de som er mest interessante, sier han.
Et eksempel på en innovativ bedrift er «BerGenBio».
Det er et selskap som ble startet ut fra et miljø på Haukeland og som deretter har blitt børsnotert.
Ifølge BerGenBios egne nettsider er de et farmasøytisk firma som utvikler «innovative medisiner mot aggressive sykdommer som kreft og alvorlig luftveisinfeksjoner».
Selskaper som starter basert på en ny teknologi, kommer veldig ofte ut av et forskningsmiljø, sier Mjøs.
Lettere å få støtte
Mjøs mener det er økende vilje til å skyte inn kapital til slike nyskapende virksomheter i Norge – de som ønsker å starte og utvikle noe nytt.
Det klassiske eksemplet er bedrifter som ønsker å svare på spørsmålet «hva vi skal gjøre etter oljen», sier han.
Annonse
– Da er vi nødt til å ha noen som utvikler og utnytter nye teknologier. Men hvis de er spennende, er de også risikable og gjør noe ingen har gjort før. Da kan det selvsagt gå galt, men potensielt kan det bli bra og viktig, sier Mjøs
– Veldig mange av disse holder på i kanskje tre til fem år før det kommer noe som helst ut av det. Og da er spørsmålet: Hvordan finansierer vi denne perioden når de som har investert, ikke får noe igjen og det eneste du vet er at dette kan gå bra og dette kan gå hakkende galt, sier Mjøs.
Universitets- og forskningsbyene
Det er altså mye som kan gå galt for nyskapende næringer – selv om det å være nettopp nyskapende, er et av kriteriene for å lykkes.
Nyskapende næringer skjer ofte på steder med mye kunnskap fra før, nemlig i byer eller på steder med et forskningsmiljø, slik som universitetsbyer.
Derfor er lokalisering også en del av de fire indikatorene for å lykkes.
– Dersom alt dette er på plass, altså alle de fire indikatorene, har du større sjanse for å være interessant for et mer profesjonelt investeringsmiljø, større sjanse for å få offentlig støtte og større sjanse for at selskapet blir solgt videre på en verdiskapende måte, sier Mjøs.
