For snart 20 år siden vedtok Stortinget at norske børsnoterte selskaper måtte ha minst 40 prosent kvinner i styrene.

Kvinnekvoten var omstridt. Mange forretningsmenn og politikere mente det var risikabelt å slippe kvinner inn i styrerommene, og fryktet at bedriftenes lønnsomhet kunne svekkes.

Andre mente at kvinner ville tilføre bedriftene verdifull kompetanse.

Nå gjentar historien seg i California, en av verdens største økonomier.

Norsk forskning kan roe gemyttene

Delstaten innførte krav til kvinneandel i styrene i børsnoterte selskaper med hovedkontor i California i 2018, 15 år etter Norge vedtok det.

Mange investorer i California er opprørte og frykter økonomiske tap.

– Norsk forskning kan bidra til å roe gemyttene, mener professor Karin Thorburn ved Norges handelshøyskole (NHH) til forskning.no.

Karin Thorburn var en av dem som forsket på hva som skjedde med bedriftene da kvinneandelen i styrene ble styrket. Hun er professor i finans ved NHH.

Fryktet børsras

Thorburn og de to kollegene Espen Eckbo og Knut Nygaard har nylig skrevet en artikkel i Harvard Business Law Review om temaet.

Men hva skjedde i Norge da de store selskapene måtte skifte ut noen av de mannlige styremedlemmene med kvinner?

Raste selskapenes verdi på børsen? Sank lønnsomheten?

Eller hadde kvinnelige styremedlemmer positiv innvirkning på driftsresultatet?

Forskningsrapportene strømmet på. Men studiene sprikte. Noen viste økt lønnsomhet etter lovendringen, andre viste svekket lønnsomhet for disse selskapene.

Positiv sammenheng kvinner og lønnsomhet?

Noen studier dokumenterte en positiv sammenheng mellom kvinnelige styremedlemmer og lønnsomhet.

– Men denne koblingen innebærer ikke årsakssammenheng. Det er mulig at lønnsomme firmaer er mer tilbøyelig til å finne kvinnelige styremedlemmer.

Eller at kvinner er mer villige til å akseptere styreposisjon i veldrevne firmaer, forklarer Thorburn.

Men kvoteringsregelen ga forskerne mulighet til å se om det faktisk var en årsakssammenheng og om det førte til endring i selskapenes lønnsomhet.

Var skeptiske til tvang

Økonomer ser typisk på styresammensetning som resultat av aksjonærers frie vilje.

Mange var bekymret for om kvinnekvoten ville hemme aksjonærenes frie valg, og kanskje svekke styrenes effektivitet.

Hvis kvinner manglet nødvendige kvalifikasjoner, kunne det svekke styrets mulighet til å gi gode råd til ledelsen.

Tradisjonelt mannlige nettverk

Motargumentet var at rekrutteringen til styrene tradisjonelt var begrenset til mannlige nettverk. Dermed overså man potensielle kvinnelige kandidater som kunne ha gitt styret bredere erfaring og kunnskap.

En kvinnekvote ville tvinge firmaer til å lete bredere når de skulle se etter direktører og styremedlemmer. Dette ville øke firmaenes lønnsomhet, mente mange.

De sprikende holdningene og opphetede debattene gjorde forskere ved NHH interessert.

– Vi ville finne ut hvem som hadde rett, sier Thorburn.

Ville selskaper flykte børsen?

I 2010 skrev Aftenposten at mer enn 300 ASA-selskaper hadde forsvunnet siden 2002.

En undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning viste at 31 prosent av dem oppga kvoteringsloven som årsak for bytte fra ASA til AS.

Men nå finner forskere ut at dette var feil. De selskapene som mistet notering på Oslo Børs, gikk konkurs eller ble strøket grunnet oppkjøp, ifølge Thorburn.

Det å gå av børs er komplekst og kostbart, dermed er det lite trolig at selskap ville velge denne utveien for å unngå noen få kvinner i styret, mener Thorburn.

Faktisk økte den netto tilveksten av nye selskaper på Oslo Børs gjennom 2007, da loven ble bindende.

Nær null reaksjon på børsen

Forskerne har undersøkt om aksjekursen ble påvirket av vedtaket om kvinnekvote. Ble aksjonærene skremt med tanken på at styrerommene snart ble «invadert» av kvinner?

- Aksjeprisen ble så å si ikke påvirket av disse lovendringene. Så det var ingen ting som tydet på at investorer så på kvoten som kostbar for selskapene, sier Thorburn.

Dette gjaldt også firmaer med kun mannlige styremedlemmer.

Hadde glemt å se på børsvariasjon

Finansforskerne fant heller ingen ting som tydet på at innføring av kvinnekvoten hadde ødelagt verdier.

Thorburn og kolleger lagde aksjeporteføljer der de sammenlignet firmaer med bare mannlige styremedlemmer, med selskaper som allerede hadde kvinner i styrene før kvoten ble innført.

– Vi fant ingen forskjell på lengre sikt. Bedriftene gikk verken bedre eller dårligere etter endringen i styresammensetningen, sier hun til forskning.no.

Absolutt ingen virkning å lønnsomhet

Regelendringen hadde heller ingen innvirkning på verdiutviklingen på selskapene.

Forskerne sammenlignet driftsresultatet hos de børsnoterte selskapene med vanlige AS-er, som ikke var omfattet av kvinnekvote-loven.

– Vi fant ingen forskjeller i driftsresultat over tid. Den pålagte kvinnekvoten hadde ingen innvirkning på verdiutviklingen, sier Thorburn.

Kjønnsmangfold i styrene hadde altså ingen reell innvirkning på selskapenes lønnsomhet.

Kvinner mangler erfaring?

Forskerne undersøkte også om loven gjorde at erfarne menn ble byttet ut med uerfarne kvinner. Forskerne så at det stemte at kvinnene hadde mindre toppledererfaring.

Men samtidig var det de mannlige styremedlemmene med lite erfaring som ble byttet ut.

Den samlede erfaringen i styret var derfor omtrent konstant.

Mangel på kvalifiserte kvinner var en annen bekymring. Mange fryktet at de få erfarne kvinnene ville få så mange styreverv at de ville være for travle til å gjøre en god jobb.

– Men vi fant ingen økning i antall styreverv hvert enkelt styremedlem hadde, sier Thorburn.

Pensjonsfondet legger press

Statens pensjonsfond utland, som folk flest kaller oljefondet, øver nå press på utenlandske selskaper de eier aksjer i, for å øke kvinneandelen i styrene.

Om færre enn 30 prosent er kvinner, oppfordrer oljefondet selskapene til å sette seg mål om økning.

– Oljefondets mandat er å øke avkastningen og være en ansvarlig eier. Siden kjønnsmangfold i styrene ikke har innvirkning på avkastningen, syns jeg ikke fondet skal bruke sin makt til å fremskynde dette i andre land, sier Thorburn til NHH Bulletin.

Utlandet bør søke trøst i norsk forskning

Nå er det altså samme uro blant investorer i USA som det var i Norge for drøyt ti år siden. Regelen om kvinnerepresentasjon i styrene omfatter blant annet de 600 største selskapene i California.

I tillegg har den amerikanske Nasdaq-børsen bestemt at alle selskaper som handles der, må ha minst en kvinne i styret.

Hvis de ikke gjør det, må de forklare hvorfor, såkalt «comply or explain» – altså adlyd eller forklar.

– Men hvorfor bør selskapene presses til å få inn kvinner i styrene hvis det ikke har noen økonomisk effekt?

Selv om det kanskje er hipp som happ resultatmessig om kvinner er med i styret eller ikke, handler det om å følge med i tiden, mener Thorburn.

Selskaper kan gjøre slike endringer i styrene for å fremstå moderne, uten at det har noen kostnad.

– Folks verdier er i endring. For å tiltrekke seg kapital fra privatpersoner og andre kapitaleiere, må institusjonelle investorer som Goldman Sachs Asset Management og andre, svare på endringer i hva folk foretrekker, sier Thorburn.

Fokuset på kjønnsbalanse i styrene reflekterer en trend i samfunnet som går ut på å omfavne mangfold, mener hun.

Mange kunder forlanger i økende grad at formuen deres er investert ansvarlig i tråd med deres personlige verdier.

Styremedlemmer bør utfylle hverandre

– Personlig er jeg for mer mangfold. Hvite menn har tradisjonelt hatt nærmest enerett på maktposisjoner i privat sektor. Dette handler ikke om verdiøkning, men om grunnleggende verdier, sier Thorburn.

– Dessuten er det viktigere å velge riktig person. Det er individuelle forskjeller på tvers av kjønn. Et godt styre bør bestå av personer som kompletterer hverandre.

Referanse:

E. Eckbo, K. Nygaard, K. Thorburn: Does Mandatory Board Gender-Balancing Reduce Firm Value? Presentert på det 28. årlige symposium ved Institute for Law and Economic Policy i 2022, blir snart publisert i Harvard Business Law Review.