Annonse
– Smith var mer opptatt av summen av velstand hos menneskene i samfunnet enn av statens handelsoverskudd, forteller professor Einar Lie.

Adam Smiths «usynlige hånd» er 300 år 

Økonomifagets far, Adam Smith, endret synet på hvordan verdier skapes. Men det er ikke egeninteressen og de frie markedene som utgjør hovedbudskapet i Smiths verk, mener professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo.

Publisert

Du har kanskje hørt om «den usynlige hånd»?

Begrepet er muligens det mest kjente fra boken «Wealth of Nations», som Adam Smith ga ut. I hvert fall blant ikke-økonomer.

Smiths hovedbudskap er at spesialisering og arbeidsdeling var kilden til at nasjonenes velstand økte. Det er for å få dette til at markedene kommer inn.

Smith mente at etterspørsel av varer og tjenester reguleres best i et fritt marked. 

Uten reguleringskåte politikeres inngrep.

Skotten Smith var født i 1723, så i år kan «Smiths venner» feire hans 300-årsjubileum.

– Men Smith nevnte begrepet bare én gang i boken, avslører Einar Lie, samfunnsøkonom og professor i historie ved Universitet i Oslo.

Verdens mest kjente bok om økonomi

Smith tenkte ikke selv på det som et sentralt begrep.

«Nasjonenes velstand» er kanskje den aller mest kjente boken i den økonomiske teoriens historie. Likevel har neppe mange lest hele boken. 

Det har Einar Lie. 

På økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger nylig ga han et lynkurs i Adam Smiths teorier.

Men hvor gyldig er det Smith mente nå, 300 år senere?

– Mye av Adam Smiths tankegods er fortsatt gyldig, sa Lie til forskning.no i Stavanger før foredraget.

Men Adam Smith må først og fremst tolkes i lys av sin tid.

Banebrytende

Smiths tankegods ble starten på samfunnsøkonomi som fag.

Adam Smith (1723-1790) ble født i Skottland og var en berømt filosof i sin samtid. Senere regnet som far av økonomifaget.

Men boken minner ikke så mye om senere økonomibøker. I sin samtid var Smith mest kjent som filosof.

– Smith bød på lange resonnementer og anekdoter. Boken er full av digresjoner som går over flere sider. Han brukte ikke tall og analyser, men refererte til en bred og sammensatt litteratur, sier Lie.

Han har studert det over tusen sider tykke verket, side for side.

Boken er banebrytende ved at Smith forteller hvilke mekanismer og sammenhenger som styrer økonomisk aktivitet. Eller hva som skaper velstand i nasjoner.

– Det er hans systematiske diskusjon av produksjon, penger, handel, markeder, verdier og velstand som skaper det nye kunnskapsfeltet, forklarer Lie.

Ville reguleringer og monopoler til livs

Denne statuen av Adam Smith står i Edinburgh.

Datidens handelsmonopoler, laugsvesen og kjøpmenn med bestemte privilegier var problematisk, mente Smith. Han skapte begrepet merkantilismen – et litt nedsettende begrep Smith skapte om tenkningen til mange av sine forgjengere.

Markeder trenger stort sett ingen til å regulere eller organisere seg, mente Smith.

– Han mente konkurranse holder prisene nede og sørger for at varene leveres med god kvalitet. Hvis ikke, blir kundene borte, forklarer Lie.

Det er her egennytten kommer inn. Men det er en misforståelse at egeninteressen og frie markeder utgjør kjernen i Smiths verk, mener Lie.

Nåle-eksempelet

– Smiths kjernepoeng er heller at spesialisering og arbeidsdeling er årsaken til rikdom, sier Lie. 

Smiths eksempel er en nålefabrikk, der hver arbeider hadde spesialisert seg på visse deler av produksjonsprosessen. Med spesialisering greide ti arbeidere å produsere titusenvis av nåler daglig.

Produksjonen ble mangedoblet, mot om hver arbeider skulle fly hit og dit og gjøre alle delprosessene. Dette kom i neste omgang forbrukerne til gode, ved at prisen gikk kraftig ned. 

Ensformig

– Det man i vår tid kan innvende mot dette, er at det blir veldig ensformig for arbeiderne å gjøre det samme hele dagen, påpeker Lie.

Charlie Chaplin satte fingeren på dette da han ironiserte over industrialismens ensformighet i «Modern Times». Men Smith levde i handelstiden, før industrialismen, påpeker Lie.

Ifølge Smith burde også land spesialisere seg på det de hadde de beste forutsetninger for å produsere og heller importere andre varer, forteller Lie.

Staten mindre viktig

Datidens politikk med proteksjonisme, handelsmonopoler og kolonialisme skulle sikre staten handelsoverskudd og reserver i form av edelt metall. Det hadde Smith lite sans for.

Smith var mer opptatt av summen av velstand hos menneskene i samfunnet enn statens handelsoverskudd. 

Det er innbyggernes arbeid som skaper rikdommen, mente han.

På den tiden var det importreguleringer, tollbeskyttelse og store eksport-subsidier.

Smith gikk inn for å fjerne slike reguleringer.

– Kan man tolke ham som en høyremann og liberaler?

– Ikke nødvendigvis. Han mente slike reguleringer var et problem fordi de beriket eliten og store selskaper, påpeker Lie.

Var imot slaveri og kolonialisme

Smith ville trolig ha knegget fornøyd i graven over Verdens handelsorganisasjon, WTOs, arbeid med å bygge ned tollbarrierer. Og dertil sanksjoner om man bryter dem.

Hva ville han ment om landbrukssubsidier og importvern som vi fortsatt holder oss med i Norge?

Smith mente slikt var et hinder for eksport. Og at det ville være mer gunstig for oss å importere landbruksvarer.

– Men vi skal huske på at han ikke tenkte på andre målsettinger, som vi har i dag. Som bosetting og selvberging, sier Lie.

Smith var imot slavehandel og kolonialisme.

– Ja, slik kan man si at Smith var forut for sin tid. Ikke av humanitære årsaker. Men fordi han mente det ikke var lønnsomt, sier Lie.

Viktig inspirator

Smith er viktigst som den tydelige inspiratoren han var for økonomer som kom etter ham, mener Lie.

Men han var ingen naiv tilhenger av uregulerte markeder.

– Selv han så faren ved store monopoldannelser. Og han fryktet ulike former for påvirkning mellom økonomiske interesser og statsmakten, sier Lie. 

Senere former for konkurransereguleringer og forbrukerbeskyttelse kan det godt tenkes at Smith ville anerkjent behovet for, mener han.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse: 

Klassikeren: Adam Smith på 45 minutter med Einar Lie. Kåkå-nomiks, 27. oktober 2023. 

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS