Hva hadde du gjort om 100.000 kroner dalte ned fra himmelen?
Et utopisk dilemma for de fleste. I en litt spesiell studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psychological Science ble det imidlertid realitet for 200 personer.
De var fordelt på syv ulike land: Indonesia, Brasil, Kenya, Australia, Canada, Storbritannia og USA.
Skulle bruke 107.000 kroner på tre måneder
Forskerne ville finne ut mer om folk brukte pengene på forskjellige måter i høyere og lavere inntekt.
Deltakerne i studien søkte gjennom et nettskjema om å få være med. De mottok en gave på 10.000 amerikanske dollar. Med dagens kurs blir det omtrent 107.000 kroner.
Deltakerne fikk beskjed om at pengene kunne brukes som de ønsket. Det kunne være å følge drømmen, bruke dem på familie eller gi bort til andre.
Ett krav var det likevel: De måtte bruke pengene i løpet av tre måneder i stedet for å sette dem i investeringer eller på sparekonto.
Forskerne forventet at deltakerne ville bruke en betydelig andel, om lag 30 prosent, på andre enn seg selv.
Forskerne gjorde en vri til. Halvparten av deltakerne skulle dele på Twitter hva de brukte pengene på. Resten av dem skulle holde disse avgjørelsene privat.
Slik mente de å få svar på ett av de store spørsmålene i studien:
Kan raushet handle om et ønske om å forbedre sitt eget rykte?
Ingen store variasjoner
Forskerne fulgte de 200 deltakerne gjennom seks måneder. De skulle svare på et spørreskjema etter én måned, to måneder, tre måneder og til slutt etter seks måneder.
I de tre første spørreskjemaene svarte deltakerne på hvor mye de hadde brukt og på hva eller hvem gjennom den aktuelle måneden.
Forfatterne i studien fant ingen betydelig forskjell i hvor mye deltakerne brukte på andre mennesker. Ei heller varierte det spesielt mye hvor stor del av pengene de brukte på seg selv og familien sin.
I snitt brukte deltakerne ganske nøyaktig halvparten av pengene på seg selv. Men ikke nødvendigvis bare dem selv.
Annonse
68 prosent av pengene kom nemlig andre til gode også – 34 prosent i husholdningen. 40 prosent av pengene gikk ut av husholdningen.
Vincent Somville er professor ved Norges Handelshøyskole.
Han syns studien er interessant, men mener den har noen viktige svakheter.
Spesielt peker han på at studien bestod av et lite utvalg personer og at alle som ble valgt ut var brukere av Twitter.
– På grunn av det lille antallet deltakere i hvert land kan vi ikke sammenligne adferden til folk i disse ulike landene på en god måte. Det begrenser hva vi kan tolke ut fra studien, skriver han i en e-post til forskning.no.
Han mener også at ingen av landene kan betegnes som lavinntektsland selv om forskerne bak studien omtaler Indonesia, Brasil og Kenya som dette.
Gjensidighet er en viktig grunn til å gi
– Vi vet at mennesker generelt er veldig sjenerøse, forteller Somville.
– Over hele kloden kan vi observere at folk hjelper hverandre, typisk med tid og penger, fortsetter han.
Det er imidlertid flere grunner til at folk er sjenerøse. Trolig varierer de mye ut fra konteksten, sier Somville.
Annonse
– En viktig grunn til å gi, er gjensidighet. Jeg hjelper deg når du trenger det, og du hjelper meg når jeg trenger det.
Professor Vincent Somville forklarer at noen foretrekker å gi gaver under fullt navn, andre anonymt.(Foto: Hallvard Lyssand / Norges Handelshøyskole)
– Avhenger mye av konteksten
Gjensidighet kan forklare noen av gavene som ble gitt av deltakerne i denne studien, mener Somville.
– Hvis dette er grunnen, er det ikke overraskende at publisitet på Twitter ikke spilte noen rolle, sier han om resultatene fra studien.
Donasjons-tjeneste: de aller fleste gir offentlig
Somville bruker Gofundme som et eksempel. Det er en tjeneste der folk kan donere penger til ulike formål. Det kan være personer eller organisasjoner.
Der skjer 21 prosent av donasjonene anonymt mens i 79 prosent av tilfellene velger folk å stå oppført med hvor mye de gir, ifølge Somville.
– Det indikerer at mange personer i dette tilfellet ønsker at andre skal vite at de har bidratt.
Somville forklarer at det kan handle om at folk bor i et samfunn hvor det er oppfattet som en god ting å gi gaver.
Eventuelt kan det være en måte å påvirke andre til å bidra.
– Å gi ikke-anonymt er en måte å vise andre hva vi engasjerer oss for et formål og at det er verdt å støtte.
Kan handle om tro
Annonse
I andre sammenhenger er anonymitet verdsatt, sier Somville og viser til en studie fra Marokko. Der gjorde forskere noe av det samme som i den amerikanske.
I Marokko er islam statsreligion.
Folk kunne gi anonymt, andre ble tvunget til å gi offentlig.
– Donasjonene økte betraktelig når de var anonyme.
Også bibelen oppfordrer folk til å gi anonymt, fortsetter han.
Det at anonymitet er en verdi hos noen, men ikke hos andre kan forklare hvorfor forskerne ikke ser noen spesiell effekt av Twitter-bruken, mener professoren.
– En forklaring er at publisiteten presset noen deltakere til å gi mer og samtidig andre til å gi mindre, forklarer Somville.
