Begjær skaper engasjement

Teologien og moralfilosofien har lenge forstått begjær som en følelse som må kontrolleres. Forskere er nå mer opptatt av begjærets positive kraft i menneskets streben etter det gode.

Publisert
Begjær er mye mer enn sex. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Begjær er mye mer enn sex. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Konferanse

I Oslo samles 26.-27. mars forskere fra flere fagområder for å presentere sitt materiale på feltet i internasjonale konferansen Begjær og teologi/ Desire and Theology.

Her vil blant andre Christine Yoder, professor ved Columbia Theological Seminary, Georgia (USA) koble sammen eksegese med moderne moralfilosofi, og hennes bidrag vil kaste lys over hvordan begjærets positive rolle. Også andre feministiske forskere fra USA, som Rita N. Brock og Wendy Farley deltar.

I internasjonal teologi er begjær blitt et sentralt tema knyttet til spiritualitet, religiøs erfaring, mystikk og åndelig utvikling.

Ordet har blitt langt rikere enn hva som har vært tilfelle i norsk sammenheng, der det nesten utelukkende har handlet om seksualitet.

- Dette henger sammen med det økende fokus på relasjonelle og helhetlige tilnærminger til å forstå menneskelivet, mener professor Jan-Olav Henriksen ved Det teologiske Menighetsfakultet.

For eksempel kan kreativitet beskrives som et begjær etter å skape noe. Vi har også et begjær etter å bli elsket for vår egen skyld. Og vi kan begjære ting som er godt, som en stor, deilig, kremfylt bursdagskake.

- Begjær handler ikke bare om resultatet av mangler og savn, men er også det som åpner oss for noe nytt, sier han.

Fra dødssynd til konstruktiv drivkraft

"Begjær etter noe godt."
"Begjær etter noe godt."

Men begjær kan også være ødeleggende, det kan knyttes til vold og overgrep slik vi møter det i filmen Seven om de syv dødssyndene. I tillegg kan begjæret etter materielle ting være negativt i et forbrukersamfunn der dette utnyttes av kommersielle aktører.

- Helt siden Platons tid har vi hatt kunnskap om det faktum at mennesker aldri får nok ting og at slike begjær aldri kan bli ferdig tilfredstilt, forklarer Henriksen.

Den moderne teologien har vært fokusert på disiplin og kontroll i sin beskjeftigelse med temafeltet. Begjær er noe som skaper uorden, noe som kan friste, noe vi må holde på avstand.

– Da holder man også den menneskelige erfaringen på avstand, mener professoren.

Postmoderne teologi har på sin side vært opptatt av det som er forut for den menneskelige kontroll.

- Begjæret er der før subjektet tar over, begjær er noe grunnleggende i oss som preger oss og gjør oss til dem vi er, mener Jan-Olav Henriksen.

Jeg begjærer - altså er jeg til

Professor Jan-Olav Henriksen ved Det teologiske Menighetsfakultet.
Professor Jan-Olav Henriksen ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Internasjonale forskere innen filosofi og teologi er nå opptatt av at begjæret må anerkjennes som en positiv kraft. I vår streben etter det gode, kan begjær skape engasjement og hengivenhet.

Det gir oss også hjelp til å orientere oss, mener forskeren.

- Jeg vil gjerne utfordre det norske teologiske miljøet til å reflektere over hvordan vi som mennesker skal forholde oss til eget begjær. Her har teologien vært fattig, mener professoren.

- Dersom man gjør forståelsen av begjærets rolle til tema, kan vi bli mer kompetente i møtet med det, mener han.

- Vi må forholde oss til at mennesket er et positivt begjærende vesen. Hvis man ikke gjør dette, er det mye vi ikke forstår av mennesket. Hvis vi skal slutte å begjære, må vi slutte å være menneske, avslutter Henriksen.