En ny studie rapporterer om store helseproblemer blant befolkningen i de greske flyktningleirene.

Folkene der har mye mer traumer og flere kroniske tilstander enn det som er vanlig i en europeisk gjennomsnittsbefolkning.

– Funnene er alarmerende, og dette er før koronaviruset, sier en av forskerne bak studien, Terje Andreas Eikemo, professor ved NTNU.

– Det er åpenbart at oppholdet i leirene forverrer helsa for både barn og voksne, sier han.

Eikemo er nå svært bekymret for liv og helse i leirene når koronaviruset bryter ut.

– For smitten vil nå ut til leirene før eller siden, sier han.

– Jeg tror vi får oppleve noe nytt når smitten når de greske leirene, nemlig at barn dør, sier han.

Alder kommer til å bety mindre

I Norge og resten av verden er det folk med flere risikofaktorer man er mest bekymret for skal bli alvorlig syke av korona-viruset. Det gjelder folk med hjertesykdommer og kroniske sykdommer som diabetes. Men spesielt gjelder det eldre folk, de over 60.

– Når smitten sprer seg så raskt i en befolkningsgruppe med allerede nedsatt immunforsvar, som i de greske flyktningleirene, så kan alder komme til å spille en mindre rolle for utfallet enn det vi har sett andre steder, sier Eikemo.

– Jeg kan ikke vite dette sikkert, men jeg frykter at mange barn vil dø, sier han.

I tillegg kommer andre risikofaktorer som dårlig hygiene, mangel på gode helsetjenester og mulighet for isolasjon.

– Hvis vi baserer oss på det vi vet, kan vi i verste fall se for oss en humanitær katastrofe av en slik grad og karakter vi ikke har opplevd så nær vår egen grense noen gang, sier Eikemo.

Titusenvis av flyktninger i Hellas

I 2015 kom 857 000 flyktninger til Hellas på grunn av uro i Midtøsten. Disse havnet i flyktningleirer.

Fortsatt bor det titusener i greske leire. Den beryktede Moria-leiren på Lesvos er en av dem, der flere norske frivillige har rapportert om kritiske forhold, blant annet i VG.

Eikemo gjennomførte studien sammen med greske forskere der de undersøkte seks flyktningleirer i Hellas.

• Les også: Vil lage eget «land» for flyktninger

Flere er bekymret

Ernst Kristian Rødland, overlege og spesialist i smittsomme sykdommer ved FHI, er også bekymret for folk i leirene av samme grunn som Eikemo:

Svært mange folk samlet på et lite område, generell mangel på helsetjenester, dårlige sanitære forhold, mange tilfeller av andre sykdommer, dårlig helse, dårlig ernæring og totalt fravær av muligheter for isolering og karantener.

– Mennesker som lever under slike kår er jevnt over mer utsatt for all sykdom, inkludert infeksjoner, sier Rødland.

– I en setting hvor mulighetene for å begrense smittespredning er svært små samtidig som det er mange mennesker samlet, vil viruset helt sikkert spre seg veldig fort.

Han sier det dessverre alltid er slik at det er de svakeste og mest marginaliserte som rammes hardest av nye helseutfordringer, som for eksempel antibiotikaresistens, helsekonsekvenser av klimaendringer og forurensning, pandemier og så videre.

Ifølge professor Eikemo er historien full av eksempler på hvordan vi har diskriminert befolkningsgrupper og mener vi ser det samme i flyktningleirene i Hellas.

– Det er lett å se i dag, men det er ikke like lett å forstå og reagere i perioder hvor kriser pågår. Det vil kreve at vi er i stand til å anerkjenne at et liv i Lesvos er like mye verdt som våre egne, samt å bruke ressurser utenfor vår egen kamp, sier han.

Evakuering er det viktigste

Eikemo mener evakuering, særlig av barn, sannsynligvis er det beste folkehelsetiltaket man kan gjøre for denne gruppen, også uavhengig av korona-krisen.

– Det viktigste blir å sørge for å isolere flyktningene i mindre grupper, slik vi også gjør i Norge og ellers, forbedre sanitærforholdene, identifisere og beskytte særlig utsatte personer, og øke tilgangen på kvalifisert helsehjelp, sier han.

– Alt dette i kombinasjon er nok bare mulig med en evakuering, og effekten av en evakuering vil være best om vi gjør dette med en gang før vi får rapporter om dødsfall.

– Er alt håp ute for å forsøke å stoppe spredning av smitte i disse leirene?

– Smitten vil nå ut til leirene før eller siden, sier Eikemo.

– Det er viktig at når det skjer, så er vi forberedt. Basert på vår erfaring til nå, nemlig at strenge tiltak først settes inn når krisen eskaleres, så har jeg ikke mye håp om at vi kommer til å være tilstrekkelig forberedt. Antakelig må vi se at barn dør før noe skjer, om vi i det hele tatt reagerer.

– Jeg har en mistanke om hva historikerne vil skrive om oss, men jeg håper jeg tar feil.

Hvilke helseproblemer har folk fra før?

Den nye studien er basert på spørreundersøkelser og helsekartlegging i de seks flyktningleirene i Hellas.

Den viser at flyktningene er særlig preget av problemer med nakke og rygg, allergier, ekstrem hodepine og andre kroniske tilstander, ofte i kombinasjon.

– Ved ankomst til leirene ligger andelen av folk med slike plager omtrent på europeisk gjennomsnittsnivå. Etter hvert som tiden går i leiren, stiger andelen med kronisk sykdom dramatisk, sier Eikemo.

Søvnproblemer og konsentrasjonsvansker er vanlige, det samme er det å være lettskremt eller å få sterke reaksjoner når de blir påminnet om hendelser i fortiden.

Selv om de fleste har tilgang til gratis mat, toaletter, dusjer og madrasser, er ikke det nok til å hindre den negative utviklingen av barnas helse over tid, ifølge Eikemo.

Mer enn halvparten av foreldrene rapporterer at barna har fått vesentlig dårligere helse etter at flukten begynte. Det er også en sammenheng mellom hvor lenge barna har vært i leirene og helsesituasjonen deres.

Fra telt til telt

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2016. For å få et så representativt utvalg som mulig intervjuet forskerne én person fra hvert tredje telt eller hushold.

Forskerne ville blant annet finne ut hvorfor folk hadde flyktet, om de hadde hatt traumatiserende eller diskriminerende opplevelser før, under og etter flukten, samt å identifisere behov, mottaksforhold og helsesituasjonen deres.

Forskerne brukte en egen traumeindeks utviklet av forskere ved universitetet ved Harvard i USA, som også deltok i prosjektet. I alt 367 personer ble spurt, noe som utgjorde rundt fire prosent av flyktningene i de seks leirene.

• Les også: Norske forskere sliter med å få syriske flyktninger til å fortelle om flukten og livet etterpå

Referanse:

Theoni Stathopoulou og Terje Andreas Eikemo: New Perspectives on the European Refugee Crisis. An Empirical Review. Introduction to the special issue. Journal of Refugee Studies. 2019. Sammendrag.

Christopher Jamil De Montgomery, Theoni Stathopoulou og Terje Andreas Eikemo: Asylum-seeking Parents’ Reports of Health Deterioration in Their Children since Fleeing Their Home Country. Journal of Refugee Studies. Desember 2019. DOI: https://doi.org/10.1093/jrs/fez018

Theoni Stathopoulou m.fl: Safety, Health and Trauma among Newly Arrived Refugees in Greece. Journal of Refugee Studies. 2019. DOI: 10.1093/jrs/fez034. Sammendrag.

Les også:

Dette er verdens flyktninger og migranter