Aldri før har så mange samiske filmer blitt produsert. På årets internasjonale filmfestival i Tromsø (TIFF) ble hele ni nye film- og tv-prosjekter presentert for publikum.

Det inkluderer den kinoaktuelle filmen om Alta-saken, Ellos eatnu – La elva leve, regissert av Ole Giæver.

Veiviserne har gjort jobben

Ifølge medieforsker Stine Sand ved UiTs Institutt for reiseliv og nordlige studier har samisk film noen veivisere som har stått på for samiske filmtalenter.

Filmskaper Nils Gaup, mannen bak blant annet filmene Veiviseren og Kautokeino-opprøret, har vært til inspirasjon for en ny generasjon samiske filmskapere.

Et annet eksempel er Anne Lajla Utsi, direktør ved Internasjonalt samisk filminstitutt, ISFI. Hun har vært og er veldig viktig, ifølge Sand.

Gjennom Utsis arbeid i ISFI har hun arbeidet strategisk mot politisk nivå og sikret støtte og økte bevilgninger til produksjon av samisk film.

– Målrettet jobbing over flere år med dyktige fagfolk i spissen gir nå veldig synlige resultater, sier medieforskeren, som blant annet forsker på samisk film og tv-produksjon.

Hun legger ikke skjul på at samiske filmer endelig får den oppmerksomheten de fortjener.

En propp har løsnet

– Internasjonalt samisk filminstitutt har knyttet til seg viktige personligheter innen samisk film som regissørene Nils Gaup og Amanda Kernell, blant mange andre, forteller hun.

Kernell hadde regien på den viktige filmen Sameblod, den første samiske filmen med sørsamisk, kvinnelig regissør. Nyere produksjoner som 7 Sámi stories fra 2015 har også bidratt. Det var et prosjekt i regi av ISFI som resulterte i syv kortfilmer laget av samiske filmskapere.

Sand mener at slik innsats har gjort at det er akkurat som om en propp har løsnet.

Hun mener man ser dette tydelig når de mange historiene som ikke tidligere har blitt fortalt, etter hvert danner grunnlag for film og TV-serier.

En samisk filmbølge

Samiske filmer som Sameblod, Ellos Eatnu – La elva leve av Ola Giæver, Unborn Biru regissert av Inga Elin Marakatt som ble vist på Sundance-festivalen i USA og nå den aktuelle NRK-serien Vi lover et helvete som er regissert av Rebecca Wirkola Kjellmann, er alle deler av den samiske filmbølgen.

– Aller helst skal det være noe nytt og originalt. Samtidig er det viktig å kjenne til det som skjer i samfunnet, der du skal lage film. Nå ser vi at de samiske filmskaperne når ut i verden, og det har en klar sammenheng med et økt fokus på urfolk. Urfolks rettigheter etter internasjonale konvensjoner, deres stemmer og synlighet blir mer lagt merke til, sier professoren.

Hun holder nå på med et oversiktskapittel om samisk film og filmkultur, som skal bli en del av et større bokprosjekt om nordisk film. Der bidrar filmforskere fra hele Europa.

Mer økonomisk støtte

Det har skjedd mye innenfor samisk film de siste årene med hensyn til økonomisk støtte til filmproduksjon og med en langt sterkere politisk velvilje rundt tilskudd og styrking av institusjonene.

Mye av dette er resultat av mange små drypp de siste årene. Talentutvikling og mer støtte til ISFI gjør det nå mulig å lage flere filmer som tar opp temaer fra samtiden og ting som skjer i egen kultur.

Flere filmfestivaler har eget urfolksprogram, NRK Sápmi, NRK Drama og ISFI samarbeider blant annet om produksjonen av en ny samisk storsatsing innenfor tv-drama.

– Sametinget er også på ballen med en redegjørelse om samisk film, forteller Sand.

Hun påpeker likevel at det er en utfordring at lovverk og støtteordninger ikke er koordinert mellom de forskjellige landene i Sápmi. Det er vanskelig å få en ordentlig oversikt over samisk film på tvers av landegrensene.

Samisk film skal prioriteres

– Kulturministeren har tydelig signalisert at samisk film skal prioriteres. Vi ser nå en styrking av en rekke av de selskapene som produserer samisk film, produsenter og filmskapere, blant annet gjennom ISFI sitt samarbeid med Netflix og Disney.

Lokalt er Dáiddadállu – kunstnerkollektivet i Kautokeino et eksempel på hvordan ulike kreative næringer drar nytte av hverandre og samarbeider på hverandres prosjekter. I kollektivet har flere små filmselskap tilhold sammen med forfattere, musikere og skuespillere. Talentutviklingen har gitt resultater i form av flere kompetente filmarbeidere.

Særlig har samiske kortfilmer gjort stor suksess – som eksempelvis Koftepolitiet som skal vises på NRK – og som nylig også fikk en pris i Kina. I tillegg har filmen fått hederlig omtale på festivaler i USA og Australia.

– Vi kan trygt slå fast at det er en sterkt økende publikumsinteresse for samisk film, sier Sand.

Fra kortfilm til spillefilm

Milepælene er det mange av, blant annet vil publikum snart få se den første samiske ungdomsspillefilmen, som skal spilles inn i Nesseby i Øst-Finnmark.

Den har tittelen Pappa er en dansk hulemann, og regissøren er Egil Pedersen, mannen bak kortfilmen Koftepolitiet.

Elle Sofe Sara, som tidligere har regissert flere kortfilmer, er nå i gang med sin første spillefilm, Arru, som vil bli den første samiske musikalen.

Netflix har hyret artist og filmskaper Elle Márjá Eira til å lage film basert på boka Stjålet, av den samiske forfatteren Ann-Helén Laestadius.

Dette er noen eksempler på hvordan flere samiske filmskapere nå tar steget fra kortfilm til spillefilm, forteller medieforskeren.

Speiler dagens konflikter

Medieforskeren mener den kinoaktuelle filmen om samisk oppvåkning om motstanden mot utbygging av Altaelva, Ellos eatnu – La elva leve er dagsaktuell fordi mye kan relateres til dagens konflikter rundt samiske rettigheter.

Hun nevner blant annet motstand mot gruvedrift i Repparfjorden og den såkalte Fosen-dommen. Der slo Høyesterett enstemmig fast at staten har brutt folkeretten når de har gitt konsesjon til et vindkraftselskap i et område med reindrift.

Konsesjonen ble kjent ugyldig fordi den krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

– Selv om den viser en konflikt som skjedde for over 40 år siden, tror jeg publikum vil kunne relatere dette til det de leser og hører om i dag. Sånn sett har media og ikke minst film en viktig rolle. Den lar oss leve oss inn i hvordan slike konflikter oppleves og hva det gjør med menneskene som står oppi dem.

Kampen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget kan ses i sammenheng med det reindriftssamene har kjempet for på Fosen-halvøya.

Debatten om retten til land og vann pågår stadig og er fortsatt aktuell.

Ny TV-serie treffer tidsånden

Sand tror den nye TV-serien Vi lover et helvete, er en serie som kommer til å slå an. Serien vises på NRK nå.

Hun mener den treffer tidsånden og at den inneholder mange ingredienser som skal til: vanskelig kjærlighet på tvers av kulturell bakgrunn og en konflikt mellom industriutbygging og tradisjonell reindrift.

Stine Sand forteller at flere av de samiske filmene tar for seg kolonialisme og overgrep. I disse dager avslutter Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid med å granske fornorskingspolitikken, dens konsekvenser og mulige forsoningstiltak.

– Når Sannhets- og forsoningskommisjonen til sommeren legger fram sin sluttrapport, kan det tenkes at enda flere vinklinger dukker opp, sier hun.

Stine Sands tips til samisk medieinnhold:

• Film: Kinoaktuelle Ellos eatnu – La elva leve. Sapmifilm.com viser mange samiske filmer, anbefaler blant annet kortfilmene Koftepolitiet, Oh Maigon Girl og Juoigangiehta. Veiviseren og Sameblod ligger også der.
• Podcast: Tett på, Gozuid alde (podcast/tv på samisk med norske tekster, med Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk), Samenes historie (NRK)
• TV: Vi lover et helvete, Agnete jienáda/Agnete bruker stemmen, Reinlykke (NRK).
• Dokumentar: Historjá – Broderi fra Sápmi, RAHČAN - Ellas opprør, Familiebildet, Min mors hemmelighet.
• Bøker: Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba, Stjålet av Ann-Helén Laestadius
• Musikk: ISÁK, Niko Valkeapää, Emil Karlsen, Lávre, Duolva duottar, Marja Mortensson, Snoweye/Elle Márjá Eira

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Du får flere leveår ved røykeslutt uansett hvor lenge du har røkt

• 

  Alle vet svaret, så hvorfor arrangerer Putin presidentvalg?

• 

  Raskere testsvar på blod­for­giftning betyr liv eller død for pasienten

• 

  Diabetesmedisin uten sprøyter? Nå tester forskere ut spiselig insulin

• 

  Kunstig intelligens: Forsker advarer mot diskriminering av minoriteter

• 

  Grønn eller blå hydrogen til fornybar energi i Norge? – Blått hydrogen kan være et blindspor

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER