Ti forskere har tatt for seg fenomenet Game of Thrones i en ny bok. (Illustrasjon: Yama Orce)
Ti forskere har tatt for seg fenomenet Game of Thrones i en ny bok. (Illustrasjon: Yama Orce)

– Mindre seksualisert vold i vårens «Game of Thrones»

En dedikert og kreativ tilhengerskare har bygd opp et multimedialt univers omkring TV-serien «Game of Thrones» og bøkene bak serien. I sesong seks har fansen også trolig bidratt til å tone ned innslagene av sex og vold.

Publisert

Fans verden over følger med i spenning når sjette sesong av den populære HBO-serien «Game of Thrones» nå har premiere.

Serien bygger på forfatteren George R.R. Martins bøker, men nå har filmskaperne gått forbi forfatteren i produksjonstempo. Det er mer åpent enn noensinne om hva som kommer til å skje i de kommende episodene.

«The winds of winter», som er den sjette boken av totalt syv planlagte bøker, kommer ut etter at vårens sesong har rullet over TV- og dataskjermer. Det gjør at filmskaperne både kunne og måtte dikte mer selv i denne sesongen.

Uansett: Westeros-universet, med sine sterke karakterer og voldelige maktkamp mellom de sju kongerikene, er godt etablert hos både filmskaperne, forfatteren – og ikke minst hos fansen.

Et sentralt spørsmål som debatteres av tilhengerne, er om Jon Snow virkelig er død eller ikke. Filmskaperne hevder hardnakket ja. Mens fansen tror noe annet.

Og et annet sentralt spørsmål er: Hvem er Jon Snows mor? Dette spørsmålet måtte filmskaperne David Benioff og D.B. Weiss, iallfall ifølge anekdoten, kunne svare forfatteren på for å få lov til å filmatisere «A Song of Ice and Fire»-bøkene.

– Begge disse spørsmålene er nok med oss videre inn i denne sjette sesongen, sier professor Anne Gjelsvik ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.

Hun har nettopp gitt ut boka «Women of Ice and Fire» sammen med ni andre forskere. De tar for seg fenomenet «Game of Thrones» fra flere innfallsvinkler.

Fansen er motoren

Fansen har laget tegneserier, og de drifter debattsider. Det finnes også flere Youtube-kanaler hvor fansen diskuterer utviklingen i serien, og disse Youtube-kanalene er analysert i boka.

– «Game of Thrones» er et enormt og unikt multimedialt fenomen. Det er et konglomerat av ulike mediekanaler og uttrykk, og universet er så stort fordi det er så utrolig mye å dikte videre på. Det er også noe av årsaken til fenomenet har blitt stort og engasjerer så mange, sier Gjelsvik.

– Fenomenet drives fram av fansen. Det er en svært dedikert og kreativ fankultur.

Mindre sex og vold?

Fansen kan også ha bidratt til å gjøre kommende sesong mindre seksualisert og voldelig, tror Gjelsvik. Det har vært mye debatt, for og imot, når det gjelder mengden av nakenhet, sex, voldtekter og vold generelt.

En del fans, særlig kvinnelige, mener det har blitt i overkant mye etter hvert, og Gjelsvik tror dette kan ha påvirket filmskaperne til å dempe fokuset på seksualisert vold.

Unikt stort kvinneunivers

I boken «Women of Ice and Fire» har Anne Gjelsvik analysert og skrevet om hvordan vold og særlig voldtektsscener framstilles forskjellig i bøkene og på skjermen. Dette føyer seg inn under begrepet adaptasjonsstudie.

Hun mener at den seksualiserte volden framstår mer brutal på film enn i bøkene, både fordi film- og fjernsynsmediet er så sterkt – og fordi filmskaperne gjør scenene mer brutale, gir dem mer plass og gjør dem mindre nyanserte enn i bøkene.

Flere av bidragsyterne i boka har analysert hvordan kvinnene blir fremstilt mer endimensjonale og stereotype i TV-serien enn i bøkene.

– Noe av det som er spesielt med «Game of Thrones», er det store universet av kvinneroller. Serien har mange og sterke kvinner, noe som skiller den fra andre store HBO-serier som for eksempel «Sopranos» og «The Wire», sier Gjelsvik.

– «Game of Thrones» har mange og sterke kvinner, noe som skiller denne serien fra andre store HBO-serier, sier Anne Gjelsvik. (Foto: NTNU)
– «Game of Thrones» har mange og sterke kvinner, noe som skiller denne serien fra andre store HBO-serier, sier Anne Gjelsvik. (Foto: NTNU)

– Det er strålende med dette store universet av ulike kvinnetyper, hvor vi møter kvinner som onde og som er gode, som er manipulerende og som har makt. Kvinnetypene spenner fra mødre til riddere. Og jeg tror at disse ulike kvinnerollene som utvider rommet for hvordan kvinner framstilles og framstår, også er en viktig grunn til at serien har blitt så stor.

Men, på veien fra bokverdenen til filmverdenen, har «Game of Thrones»-kvinnene mistet noe av kompleksiteten; i den filmatiserte versjonen blir de mer endimensjonale og klisjeaktige.

Heier på Arya Stark

Gjelsviks egen favoritt i «Games of Thrones» er Arya Stark. Det er halvsøsteren til Jon Snow, guttejenta som har mistet alt – familie, tilhørighet – men ikke fighterviljen. Hva vil hun velge? Hva vil komme i hennes vei? Hvilke kamper vil hun måtte kjempe og hvilke kamper vil hun velge å kjempe?

– Det er henne jeg heier på, sier Anne Gjelsvik.

Bok- og forskningsprosjektet startet med en diskusjon mellom to filmforskere som var over gjennomsnittet opptatt av og fascinert av TV-serien: danske Rikke Schubart som jobber ved Syddansk Universitet i Odense i Danmark og Anne Gjelsvik ved NTNU.

– Det er en stor og mektig serie, med et grandiost audiovisuelt uttrykk, flotte kostymer og storslagne landskaper. Dette er TV som ser ut som film, og filmproduksjon på sitt beste med dyktige folk i alle ledd.

– Vi var begge opptatt av serien, men oppdaget at vi så på den på forskjellig vis, tolket den ulikt og var interessert i ulike elementer i den, forteller Gjelsvik.

Det ble altså starten på bokprosjektet som har bidrag fra forskere fra sju land.

Referanse:

Anne Gjelsvik, Rikke Schubart (red.): Women of Ice and Fire – Gender, Game of Thrones and Multiple Media Engagements. Bloomsbury Academic, 2016.

Lenke:

Lanseringsseminar på DIGS i Trondheim mandag 25. april 13–16.