– Jeg har ett forbehold, at George R.R. Martin har lest Max Weber, sier Oluf Langhelle, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger og blodfan av serien.

For hva skjer når man bruker Max Webers perspektiver på makt for å analysere Game of Thrones? Jo, man sitter på en spoiler av dimensjoner og interessante tanker om hvorvidt vårt eget samfunn er på vei tilbake til det før-moderne.

Voldelig spill om makt

Tv-serien Game of Thrones trollbinder publikum med vold, sex og spill om makt. Handlingen foregår i De sju kongerikene på de oppdiktede kontinentene Westeros, Essos og Sothoryos, der «somrene kan strekke seg over årtier og vintrene vare et helt liv».

Dette er et voldelig føydalsamfunn med borgherrer, krigere, tjenestefolk og bønder i en middelalder-setting med dramatiske og overnaturlige innslag. Serien følger små og store enkeltpersoner i og omkring den brutale og spennende maktkampen om Jerntronen. Kampen og spillet foregår mellom adelsfamilier i kongedømmet.

– I Westeros er det i stor grad tradisjonelt herredømme som legitimerer makten – og det er en utrolig dårlig styreform. Husene Stark, Lannister, Baratheon, Tyrell, Baelish og Arryn er alle like dårlige for Westeros fordi de henter sin autoritet fra det tradisjonelle herredømme, sier Langhelle.

Styreformen er dominert av en eneveldig hersker eller et herskerhus, makt går i arv og frykt holder folket i sjakk.

• Les også: Slik holder Game of Thrones deg hekta 

Ikke nok med karisma

Langhelle har heller ikke tro på herredømme basert på karisma, hvor det er lederens personlige egenskaper som er grunnlaget for legitim makt. Han trekker fram Daenerys som den, uten tvil, mest karismatiske i serien.

– Hun har ambisjoner, hun utfordrer sosiale strukturer, har klare meninger om hva som er rett og galt og hun er visjonær. Ikke minst har hun ekstraordinære personlige egenskaper og en form for magnetisme. Hun tiltrekker seg mange av de sentrale skikkelsene i Game of Thrones, sier han.

Likevel er ikke det nok. Karisma som legitimitetsgrunnlag for makt, er ustabilt. Når den sjarmerende og karismatiske lederen ikke er til stede, forsvinner hele fundamentet for styresettet.

Varys som superbyråkrat

Daenerys trenger derfor et herredømme i kraft av legalitet, som styrer ved hjelp av lover og rasjonell organisering. Hun trenger en modernisering av Westeros.

– Det er den eneste veien ut av det før-moderne. Bare slik kan hun skape et stabilt styresett i Westeros, sier Langhelle.  

Med moderniseringen følger også byråkratiet, som er lovens instrument og et effektivt middel til å utøve politikk.

Byråkratiet finnes allerede i Westeros. Først og fremst i form av The Night’s Watch, som er en militær vaktstyrke organisert etter lover og regler, og med klare byråkratiske trekk som tjener et kollektivt gode.

– Dessuten er Varys den ultimate byråkrat. Helt superbyråkrat! Han tjener hvem som helst som sitter på Jerntronen. Han ser at makten ligger der folk tror den ligger, ikke nødvendigvis der den faktisk er, sier Langhelle.

• Les også: Arya-navnet mer populært i Norge også

Westeros’ eneste håp

Daenerys kaprer Jerntronen fordi hun klarer å forene Webers idealtyper. Hun har det tradisjonelle, altså blodsbåndet. Hun har det karismatiske, mer enn noen annen. Og hun er superflink til å danne allianser.

– Daenerys kommer til å gå i allianse med byråkratiet i The Night’s Watch, og med Varys, pluss et par-tre drager og en hær. Men det er de første som utgjør fundamentet for at hun i det hele tatt har et par-tre drager og en hær, sier Langhelle.

Han mener disse utgjør det eneste håpet for en institusjonell endring i Westeros. Det eneste som truer hans konklusjon, er forfatter George R. R. Martin.

Langhelle viser til Martins sitat om at hver gang noen spør når hans neste bok kommer, så dreper han en skikkelse i boken.

– Jeg har ingen garanti for at han sparer min helt. Men hvis han har lest Weber, så er retningen gitt, mener han.

• Les også: Hva kan vi lære av Game of Thrones?

Går vi feil vei?

Mens det finnes spirer til modernisering av Westeros, stiller Langhelle spørsmålet om vårt samfunn er i ferd med å gå tilbake til det før-moderne.

– Vi ser mer karismatiske ledere, mer fundamentalisme innenfor religion, vitenskap forkastes, vi ser populisme og tribalisme, som Brexit, sier Langhelle. 

– For ikke å glemme «alternative facts» som ikke er en ny form for statsmannskunst. Dette er angrep på opplysningstidens idealer og ikke minst tanken om framskritt.

Han, og millioner av seere verden over, venter på den syvende sesongen av serien som sendes i løpet av 2017. Men det er ikke før åttende og siste sesong sendes i 2018, vi får det endelige svaret på om Webers perspektiver på makt slår til i Westeros.