En norsk studie har undersøkt hvor mange fastlegepasienter som får en psykisk diagnose. Tallene viser nesten én av fem - men psykisk diagnose betyr ikke nødvendigvis psykisk sykdom.
En norsk studie har undersøkt hvor mange fastlegepasienter som får en psykisk diagnose. Tallene viser nesten én av fem - men psykisk diagnose betyr ikke nødvendigvis psykisk sykdom.

Nær én av fem fikk psykisk diagnose hos legen i norsk studie

Men du visste kanskje ikke at legen må stille en diagnose for hver konsultasjon?

Publisert

Depresjon, akutte stressreaksjoner, angst og søvnvansker; dette skal være de vanligste psykiske diagnosene norske leger stiller. Og psykiske diagnoser generelt viser seg å være vanlig.

Nesten én av fem voksne pasienter, 19 prosent, fikk en slik diagnose av fastlegen sin i en ny studie fra Universitetet i Oslo og Akershus Universitetssykehus, publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Studien tok for seg 16 845 deltakere i aldersgruppen 16-65 år. 57 prosent var kvinner, 43 prosent var menn. Gjennomsnittsalderen var 40 år hos pasientene. Det var 35 leger med i studien – 18 kvinner, 17 menn, og gjennomsnittsalderen på dem var 50 år. De var fordelt på seks ulike legekontor.

62,5 prosent av legebesøkene ble gjort av kvinner 37,5 prosent av menn. Studien strakte seg over ett år.

Færre diagnoser hos unge

Menn hadde 17 prosent lavere sannsynlighet enn kvinner for å bli diagnostisert med psykiske symptomer eller lidelser. Men både menn og kvinner i øvrige aldersgrupper var mer utsatt for å få en psykisk diagnose enn aldersgruppen 16-24 år. Den yngste gruppen var altså den med lavest sannsynlighet for å få en psykisk diagnose.

Samtidig er psykiske lidelser blant ungdom og unge voksne ofte i fokus. Er det ikke da overraskende at de eldre får flest psykiske diagnoser? Vi spør Mina Piiksi Dahli, hovedforskeren bak studien og stipendiat hos Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Mina Piiksi Dahli er stipendiat hos Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo og hovedforfatter av studien. Hun er ikke overrasket over tallene på psykiske diagnoser.
Mina Piiksi Dahli er stipendiat hos Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo og hovedforfatter av studien. Hun er ikke overrasket over tallene på psykiske diagnoser.

– En ting er at det er fokus på det - men at voksne folk har fokus på noe betyr ikke nødvendigvis at de unge følger det. Det har vært et ønske for allmennleger at unge skal komme oftere til legen, for da kan man plukke opp psykiske plager tidligere. Men det er vanskelig å vite – de er ofte kroppslig friskere, slik at de kanskje har mindre påskudd for å dra til legen, poengterer Piiksi Dahli.

– Studien ble gjennomført i Groruddalen i Oslo. Kan demografi ha innvirkning på tallene?

– Det er store sprik når man gjør sånne studier, så det kan være begge deler. Men tallet 19 prosent er egentlig ikke spesielt høyt sammenlignet med tall fra andre studier på psykiske diagnoser, sier hun.

Oppsøkte legen oftere

Noe som kjennetegnet gruppen som fikk en psykisk diagnose i studien var antallet konsultasjoner hos legen. Der de uten en psykisk diagnose var hos legen i gjennomsnitt 3,6 ganger det året studien fant sted, var pasientene med en psykisk diagnose hos legen i gjennomsnitt 6,4 ganger. Gjennomsnittet for den generelle befolkningen i Norge er 2,5 konsultasjoner årlig.

Men er det et positivt tegn at pasienter med en psykisk diagnose oppsøker legen oftere?

– Man vet ikke hvorfor det er sånn. Enten er det fordi man ikke får riktig diagnose, for da kommer man jo bare til legen gjentatte ganger, ofte med ulike plager, uten at man finner ut av det. Men hvis de får riktig diagnose og kommer til legen fordi de følges opp, så er det jo positivt. Hvis det hjelper, da, sier Piiksi Dahli.

Ikke overrasket over tallene

Piiksi Dahli er selv allmennlege, og syns ikke det er overraskende at mange får en psykisk diagnose.

– Jeg er vant til at mange kommer til legen fordi de har det vanskelig. Og da er det viktig at den psykiske delen av diagnosesystemet man bruker i allmenn praksis inneholder både symptomer og sykdommer. Det kan være at man har bekymringer eller en stressreaksjon – det er ikke nødvendigvis at man har en psykiatrisk sykdom, forklarer Dahli.

Symptom eller sykdom?

Det er nemlig ikke slik at alle som får en psykisk diagnose har en psykisk sykdom.

– Det er forskjell på å ha en diagnose på depresjonsfølelse og det å ha en depresjon. Og en angstfølelse og en angstlidelse er ulikt. De vanligste diagnosene er i stor grad symptomdiagnoser. Depresjonsfølelse, angstfølelse og situasjonsbetinget psykisk ubalanse brukes ofte, forteller Dahli.

Det betyr at ikke alle de 19 prosentene som fikk en psykisk diagnose hos fastlegen i studien til Piiksi Dahli og hennes forskerkollegaer hadde en psykisk sykdom.

Symptomdiagnosene stod alene for 48,4 prosent, mens sykdomsdiagnosene utgjorde 37 prosent. 14,5 prosent av pasientene med en psykisk diagnose hadde både symptomdiagnose og sykdomsdiagnose.

Kan legene nok om psykiske helseplager?

Over halvparten av dem som fikk en psykisk diagnose i undersøkelsen ble altså diagnostisert med en sykdom. Det utgjør om lag én av ti pasienter. Kan norske leger nok om psykiske helseplager til å kunne gi god hjelp til disse pasientene?

– Det tror jeg det er stor variasjon i. Allmennleger jobber veldig selvstendig, og noen tror jeg interesserer seg mer, andre kanskje mindre, sier Piiksi Dahli, som ikke utelukker at det er forskjell på leger.

Hun sier at det ikke nødvendigvis behøver å være noen stor forskjell på det å møte en pasient med fysiske plager og en med psykiske plager - men igjen spørs det på hvilken lege man har.

– Det vil være ganske ulikt og et stort spenn i hvordan leger håndterer pasienter med psykiske plager, ut ifra hva de interesserer seg for og egen livserfaring.

– Det er ikke sånn at vi har veldig mye trening i psykologi som allmennleger. Min erfaring er at man ofte må opparbeide seg den kunnskapen selv. Man lærer litt på studiet – men studiet er veldig fokusert på tradisjonell biomedisin. En fastlege sitter ofte i en situasjon der de har ganske friske pasienter, men man har veldig mange av livets utfordringer og stressbelastninger og pasienter som opplever på ett eller annet tidspunkt at livet er vanskelig.

– Det kan være vanlige livsbelastninger som går over uansett. Men å ha en lege man kan gå til og snakke med kan være en stor lettelse om man går igjennom en skilsmisse eller en annen vanskelig situasjon i livet.

Kan føles som fysisk smerte

Hun sier at psykiske plager sjelden er helt åpenbare når pasienten kommer inn døra til legekontoret.

– Alt henger sammen med alt. Pasienter som kommer til legen med psykiske plager presenterer seg oftest med en eller annen form for fysisk plage. Det er ikke så ofte at pasienten kommer og sier rett ut at hun er deprimert eller har det vanskelig. Allmennlegen må først utelukke at plagene representerer en form for organisk sykdom.

Organiske sykdommer omfatter de rent fysiske.

– Når det er utelukket kan legen grave mer i hvorfor pasientene kommer tilbake med ulike smerter og plager som ikke representerer noen organisk sykdom, og det blir lettere for legen å tenke at pasienten kanskje har andre typer belastninger som gir seg utslag i fysiske plager, fortsetter Piiksi Dahli.

Må sette en diagnose – uansett

Det finnes knapt et menneske som ikke har opplevd en vanskelig periode og hatt behov for noen å snakke med. Men hvor høy eller lav er egentlig terskelen for å få en diagnose? Kan man ikke bare snakke med legen om vanskelige ting de fleste går gjennom i løpet av livet, uten at det trenger å føre til en konkret diagnose?

Det funker ikke helt sånn, kan Piiksi Dahli fortelle.

– En fastlege må sette en diagnose på pasienter i enhver konsultasjon. Det er det som gjør at man genererer en refusjon fra Helfo. Det må være en diagnose på et regningskort, opplyser hun.

Legen får altså ikke betalt om hun ikke skriver en diagnose.

– Når man alltid må sette en diagnose på folk som har det vanskelig så blir det jo en psykisk diagnose, da, avslutter hun. Om det er riktig å i alle tilfeller stille en diagnose er ikke Mina Piiksi Dahli sikker på.

Men det er i alle fall en forklaring på hvorfor nesten én av fem som går inn på legekontoret kommer ut igjen med en psykisk diagnose.

Referanser:

Dahli, Mina Piiksi., Brekke, Mette., Ruud, Torleif og Haavet, Ole Rikard. (2020). Prevalence and distribution of psychological diagnoses and related frequency of consultations in Norwegian urban general practice. Scandinavian Journal of Primary Health Care.