Prosjektet er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Forskningsrådet og resultatene ble nylig presentert på et seminar under messa Nor Fishing i Trondheim.
Matkvalitet har alltid opptatt forsker Harry Westavik ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Derfor ble han først kokk, deretter bioteknolog - og til slutt teknologiutvikler. Nå blar han opp på side åtte i en forskningsrapport, og peker på bildet av en blå båt.
- Dette er Gunnar K, sier han. Kvaliteten på fisken som kommer fra denne skuta er av topp kvalitet: Dette er nemlig et HMS-prosjekt for både folk og fisk.
Årsaken er at Gunnar K. er utstyrt med en litt spesiell teknologi som bedøver fisken før den bløgges - og det skjer automatisk. Maskinen er testet og tilpasset av SINTEF i tett samarbeid med utstyrsprodusenten SeaSide as, som utvikler utstyr for fiskeri og havbruksbransjen.
Sparer tid og krefter
Fisker og reder Rolf Guttorm Kristoffersen står ofte til rors på Gunnar K. Han har tatt i bruk teknologien som Westavik og hans kolleger ved SINTEF Fiskeri og havbruk har utviklet til bruk under snurrevadfiske: En maskin som bedøver fisk ved hjelp av strøm.
Med fisken trygt ombord i skuta vil den kvadratmeter store bedøveren bidra til å redusere både tunge tak for mannskapet og forkorte fiskens lidelser før bløgging – og dermed øke kvaliteten på dagens fangst.
(Foto: Forskningsrådet)
Bløgging er å tømme fisken for blod ved å skjære i den. Bedøvingsmaskinen kom, ifølge Kristoffersen, godt med under årets torskefiske.
- Elektrobedøveren gjør at fisken kan avlives så skånsomt som mulig med en gang den kommer om bord. Innretningen har gjort hverdagen til de som jobber med å sløye fisken mye enklere, og ikke minst sikrere. Det er mye krefter i en sprelsk torsk, kniven er skarp og kan fort treffe på feil sted, sier Kristoffersen om nyvinningen.
Mannskapet på skuta er også fornøyd. Bløgginga er både en kald og tung jobb. Det har gitt mange fiskere slitasjeskader. Når fisken ligger i ro, går jobben lettere.
Om fisken er utslitt før bløgging, vil nemlig den ikke få stort nok blodtap, noe som påvirker kvaliteten på fiskekjøttet, som både får en bitter smak og blir grått når det varmebehandles. Sist, men ikke minst, sparer den nye elektrobedøveren mannskapet for tid.
Overvåker hjerneaktivitet
-Men hvordan kan dere vite at fisken ikke lider etter elektrobedøving?
-Dette har vi testet ved hjelp av et forskerteam fra Imares i Nederland. De har målt hjerneaktiviteten på fisken ved hjelp av elektroder – både i laben og under testing av den nye teknologien under tokt. Målinga viste at bedøvelsen hadde god effekt, svarer Westavik.
Ifølge forskeren kan utstyret for elektrobedøving tilpasses ulike fangstbåter i alle størrelser. Elektrobedøveren tar heller ikke stor plass, veier lite og vil ikke påvirke båtens stabilitet.
- Vi testet også effekten av selve elektrobedøveren i forhold til mengden fisk som ble sendt igjennom spenningsfeltet. Forsøk viste at den fungerte like godt på fisken, enten det var en eller ti fisker som passerte bedøvelsesinnretninga, forteller Westavik.
Snart skal Gunnar K. rustes opp med enda mer utstyr.
- Nå jobber vi med å utvikle en automatisk bløggemaskin for villfisk om bord på fiskefartøy. Dette finnes i mange av de større slakteriene for oppdrettslaks, men ikke på en eneste fangstbåt.
