En illustrasjon som viser hvordan neandertalere kan ha jaktet i nærkamp med for eksempel spyd. (Bilde: Gleiver Prieto & Katerina Harvati)
Levde neandertalerne mer brutale liv enn oss moderne mennesker?
En gjennomgang av hodeskader blant kjente fossiler viser at livet kunne slutte brutalt og tidlig for ganske mange.
Neandertalerne levde i Europa og deler av Asia lenge før Homo sapiens utvandret og begynte å spre seg fra Afrika. Neandertalerne dukker opp i Europa for over 400 000 år siden, og forsvant herfrafor omtrent 40 000 år siden.
Men hvordan levde de? Var de fredelige eller brutale og krigerske? Dette er et sentralt spørsmål om våre nærmeste, men nå utdødde slektninger i mennesketreet.
En forskergruppe har nå sett på et stort utvalg knokler og hodeskaller fra neandertalere og moderne mennesker som stammer fra en periode på mellom 80 000 og 20 000 år siden.
Knoklene er veldig godt undersøkt, så forskerne har kunnskap om sannsynlig alder, kjønn, mulige hodeskader eller andre skader.
Forskerne har sett på til sammen rundt 800 knokler fra forskjellige tidsperioder og steder, fra et område som strekker seg fra helt vest i Spania til langt inne i Russland.
Hodeskader
Forskerne er spesielt interessert i hypotesen om at neandertalere levde mer brutale liv enn moderne mennesker.
Ideen er at neandertalere jaktet på en spesiell måte som gjorde dem ekstra utsatt for hodeskader. De skal ha brukt våpen for nærkamp, og jaktet i små grupper tett på byttedyrene. Flere andre forskere har hevdet at neandertalere viser tegn på hyppigere hodeskader, som kan ha blitt forårsaket av disse byttedyrene.
Forskerne har kjørt analyser av alle dataene om denne knokkelsamlingen, og finner ingen forskjeller i hyppigheten på hodeskader mellom neandertalere og moderne mennesker. Totalt var det ni neandertalere og 12 Homo sapiens med en eller flere hodeskader.
Denne andelen korresponderer også med antall hodeskader blant andre jeger/samler-grupper, mener forskerne.
Men det var noen klare forskjeller mellom gruppene.
Unge og gamle
Neandertalerne med hodeskader var yngre da de døde, sammenlignet med de moderne menneskene. Forskerne påpeker at det ikke er mulig å si noe om når en grodd hodeskade skjedde i løpet av livet, men de kan si noe om hvor gammel personen var da den døde.
Dette betyr enten at menneskene som fikk hodeskader overlevde og ble gamle, eller at de hadde lavere sjanse for å få hodeskader mens de var under 30 år gamle.
Både for neandertalere og mennesker var det stort sett mennene som hadde fått de mest alvorlige skadene.
Forskerne understreker at det er vanskelig å trekke mange konklusjoner ut av dette begrensede materialet.
Referanser:
Harvati mfl: Similar cranial trauma prevalence among Neanderthals and Upper Palaeolithic modern humans, Nature, 2018. DOI: 10.1038/s41586-018-0696-8. Sammendrag
