I 1996 ga forskeren William G. Eberhard ut bok med navn Female Control: Sexual Selection by Cryptic Female Choice.

Den handler om at hunndyrs reproduktive system ser ut til å kunne ta det han kalte «kryptiske valg». Forsøk på befruktning kan i noen tilfeller saboteres eller manipuleres slik at noen hanner blir favorisert.

Fra dyreriket har det kommet frem noen eksempler på slike mekanismer. Som oftest er de ubevisste og foregår på innsiden av kroppen.

Mange hunnfugler, inkludert høner, som parer seg med flere forskjellige hanner kan kvitte seg med sæd fra mindre interessante hanner, ifølge en artikkel i Quanta Magazine.

Noen amfibier, fugler og reptiler kan lagre sæd i lang tid og endre miljøet på innsiden slik at kjønnscellene fra en hann favoriseres.

Hunnfisker slipper eggene ut i vannet når de gyter for at et en dominant hann skal befrukte dem. Men snikere strømmer til og sprer sitt eget materiale over eggene. Hos noen arter ser det ut til at det likevel er flest egg som blir befruktet av den utvalgte. En teori går ut på at væske rundt eggene lettere tiltrekker seg kjønnscellene fra hannen hun har valgt. Et eksempel forklares i denne saken fra University of California, Santa Cruz.

Jarle Tryti Nordeide er evolusjonsbiolog og professor ved Nord Universitet. Han har blant annet studert det som kalles «cryptic female choice» hos fisk.

- Tidligere ble hunnene sett på som passive. Det var spermen som krangla og sloss, mens egget bare tok imot. Men så kom Eberhard med begrepet, og bringer hunnene inn i diskusjonen. Hunnen har jo en interesse av å påvirke hvilken sperm fra hvilken hann som skal få befrukte eggene.

Egget er ikke alltid enig med kvinnen

Nå har forskere fra Sverige og Storbritannia forsøkt å teste om også eggceller fra mennesker driver med diskriminering av sæd.

Deltakerne var par som gikk igjennom behandling ved en infertilitetsklinikk.

Forskerne gjorde eksperimenter med follikkelvæske fra kvinnene og sædceller fra mennene. Follikkelvæske er en væske som omgir et modent egg i en eggstokk.

Forskerne plasserte først en liten beholder med en kvinnes follikkelvæske i en petriskål sammen men en liten beholder med et kontrollstoff. Så slapp de svømmere løs og så hvor de havnet.

Det var i gjennomsnitt ti ganger flere som samlet seg i beholderen med væske fra kvinnen. Altså ser det ut til at follikkelvæsken sendte ut kjemiske signaler som tiltrakk seg sædcellene.

Men, det var forskjell på responsen. Enkelte kombinasjoner av kvinner og menn ledet til større opphopning av sædceller på rett plass.

I et nytt sett med forsøk ble sædcellene fra en mann presentert for beholdere fra enten partneren eller en annen kvinne.

Halvparten av gangene tiltrakk en kvinnenes væske mindre kjønnsceller fra partneren enn fra en annen mann.

Tiltrekker seg sædcellene ulikt

Alle forsøkene ble repetert to ganger for å utelukke at det var tilfeldig.

Førsteforfatter John Fitzpatrick, ved Stockholm universitet forklarer til CNN at eggceller slipper ut kjemoattraktanter, som danner en slags «brødsmulesti». Dette kan hjelpe sædceller med å finne ubefruktede egg.

- Det vi ikke visste før denne studien, er at disse kjemisk brødsmulene påvirker spermier fra forskjellige menn ulikt, sier han til CNN.

- Det tyder på at denne væsken gir kvinner en ekstra sjanse, lenge etter hun har valgt sin partner, til å påvirke antallet sædceller som kommer mot egget.

I pressemeldingen oppgis det at man også kunne tenke seg at det var sædcellene som valgte, men at det gir liten mening. De har ingen fordel av å være kresne.

Gjort i en kunstig setting

Trine B. Haugen er professor ved OsloMet og leder forskningsgruppen Reproduktiv helse hos menn.

Hun sier at dette med at egg sender ut kjemoattraktanter for å tiltrekke seg spermier, er noe som har vært diskutert i mange år.

- Det nye her, er at det antydes at det er en slags utvelgelse eller preferanse og at det er egget som styrer.

Det er spennende resultater, sier forskeren, men hun minner om at forsøkene er gjort i en enkel modell. Det kan være forskjell på hva som skjer i en kunstig og naturlig setting.

- I normalsituasjonen kan det tenkes at det er mye annet som spiller inn som gjør at denne mekanismen kanskje ikke er så viktig.

Det er alltid viktig at studier blir gjentatt. I dette tilfellet gjerne også med personer med normal fruktbarhet.

Samtidig er slike modell-forsøk viktige for at forskningen drives fremover, ikke minst forskning på mennesker, sier Haugen.

Ukjent årsak til ufrivillig barnløshet hos 10 til 15 prosent

Haugen påpeker at av millioner av sædceller, er det kun noen få som kommer helt fram til egget.

- Det er en krevende reise for spermiene med barrierer og flere viktige biologiske hendelser underveis. Man har jo tenkt at det er de beste spermiene som kommer fram, men her er det en tilleggsfaktor, at egget spiller en rolle for tiltrekningen.

Hos 10 til 15 prosent av de som er ufrivillig barnløse, finner ikke legene noe galt hos hverken mannen eller kvinnen. Den nye studien kan kanskje være med å forklare mulige årsaker til dette.

- Man sier ofte at det ikke bare er kvinnen og mannen som skal være fertile hver for seg, det er også kombinasjonen av dem som skal fungere. I studien er det samarbeidet som blir studert, kan man si.

Forventet ut fra evolusjonsbiologien

Professor Jarle Tryti Nordeide ved Nord universitet sier at resultatene fra studien er som en evolusjonsbiolog ville forvente.

Chales Darwin skrev om seksuell seleksjon i 1871. Men etter et hanndyr har imponert hunnen og vunnet hennes gunst, stopper ikke nødvendigvis konkurransen der. Mange dyr parer seg med flere hanner.

I 1970 begynte forskere å snakke om sædkonkurranse. Noen dyr og insekter har utviklet sære metoder for å prøve å sikre at deres eget produkt når fram. Metodene er for eksempel klenging, blokkering av vagina, peniser med pigger, svære doser og forgiftning. Det kan man lese i denne saken fra Argument.

Da er det jo på sin plass at også hunndyr har utviklet noen triks.

- Man skulle absolutt forvente at hunnene har en interesse av å sørge for at det er sperm fra den høykvalitetshannen som når fram og at hannen har gener som passer godt med hennes. Da er det naturlig å tro at også hunnene har mekanismer som evolusjonen vil frembringe.

• Les også denne saken fra NMBU: Dette visste du ikke om dyrenes sexliv
• Les også denne saken fra Videskab.dk: Spør en forsker: Er monogami unaturlig?

Ikke spikra

Selv om det er kommet flere studier som tyder på at cryptic female choice er reelt hos en del dyr, er det ikke godt nok dokumentert enda.

- Det er ikke banka, iallefall for mange arter. Det er fremdeles motstridene resultater ute og går. Her må man nok optimalisere forsøkene mer, sier Nordeide.

Han har selv studert cryptic female choice hos røye-fisk. De fant ingen effekt.

Nordeide trekker frem en oppsummeringsstudie fra 2017 i tidsskriftet Trends in Ecology & Evolution. Der skriver forskerne at det fremdeles er få eksempler som viser klart og tydelig at slike «kryptiske valg» hos hunnen skjer. Det er vanskelig å vise, siden flere forhold kan påvirke.

Men Nordeide gjentar at det er forventet at mange dyr har slike strategier. Han synes det er spennende at forskere nå har tatt skrittet fra mus og røye og over på mennesker.

- Mange par rundt om i verden har problemer med å få barn. Her har du en potensiell forklaring som spiller inn.

Også Nordeide understreker at resultatene fra den nye studien må bekreftes av andre laber.

- Kan man tenke seg at mer kunnskap om temaet kan gjøre at man får bedre behandling for par som ønsker barn?

- Dette er grunnforskning. Grunnforskning er helt vesentlig for å senere kunne løse praktiske problemer. Slik som vår kollega Nils Christian Stenseth sier, han sier noe slikt som at «grunnforskning er forskning som enda ikke er blitt anvendt».

Referanse:

John L. Fitzpatrick, Charlotte Willis, Alessandro Devigili, Amy Young, Michael Carroll, Helen R. Hunter & Daniel R. Brison: «Chemical signals from eggs facilitate cryptic female choice in humans». Proceedings of the Royal Society B, 10. juni 2020.

Les også:

Hva skjer med en art når det blir viktigere å formere seg enn å overleve?