Kjerner skjuler urtidsgåter

3600 meter grunnfjell fra Russland er lagret i en kjeller ved Norges geologiske undersøkelse. Dette er det beste steinarkivet som finnes fra den hendelsesrike perioden i jordas urtid for mellom 2 og 2,5 milliarder år siden.

Publisert

Forskerne skal blant annet forklare mekanismene bak den største turbulensen som noensinne har funnet sted i karbonsyklusen, det evige naturlige kretsløpet der hav, luft og jord arbeider sammen.

GRANSKER: Forskerne Victor Melezhik (t.v.) og Aivo Lepland studerer kjerner fra Russlands grunnfjell på NGU-Lab i Trondheim sammen med avdelingsingeniør Melanie Mesli. Bergartene her er 2,5-2,0 milliarder år gamle og er hentet opp fra inntil 500 meter dype borhull.
GRANSKER: Forskerne Victor Melezhik (t.v.) og Aivo Lepland studerer kjerner fra Russlands grunnfjell på NGU-Lab i Trondheim sammen med avdelingsingeniør Melanie Mesli. Bergartene her er 2,5-2,0 milliarder år gamle og er hentet opp fra inntil 500 meter dype borhull.

Oksygen og olje

- Vi tror også at materialet vi har samlet kan hjelpe oss å forstå hva som egentlig skjedde da jorden fikk en oksygenrik atmosfære for 2,3 milliarder år siden, forteller forsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

- I tillegg prøver vi å danne oss et bilde av hva som foregikk da sedimenter med ekstremt høyt innehold av organisk materiale ble avsatte i etterkant av oksygenoppsvinget.

- Det igjen har betydning for utviklingen av de aller eldste, og for lengst forsteinede, oljereservoarene i verden. Det er et stort vitenskapelig potensial i materialet, sier han.

Flere titalls millioner

PRØVER: Melanie Mesli koordinerer distribusjon av prøver til forskere fra 15 land, som ved hjelp av materialet skal forklare hvordan den "moderne jord" med oksygenrik atmosfære for mellom 2,0 og 2,5 milliarder år siden ble til.
PRØVER: Melanie Mesli koordinerer distribusjon av prøver til forskere fra 15 land, som ved hjelp av materialet skal forklare hvordan den "moderne jord" med oksygenrik atmosfære for mellom 2,0 og 2,5 milliarder år siden ble til.

Kjerneprøvene ble hentet inn fra tretten borehull, inntil 500 meter dype, på Kolahalvøya og Karelen i løpet av fem måneders feltarbeid i 2007.

Arbeidet skjedde i regi av det bredt internasjonalt anlagte prosjektet Fennoscandian Arctic Russia - Drilling Early Earth Project (FAR-DEEP).

I løpet av 2008 er alle de 3,6 kilometerne med kjerner blitt godt beskrevet og arkivert. Samtidig er det tatt ut prøver fra cirka hver åttende meter, til sammen 500 arkivprøver, som nå blir gjenstand for geokjemiske analyser.

Resultatene av arkivprøvene skal guide forskerne i FAR-DEEP-teamet i planleggingen av detaljerte undersøkelser. Alle opplysningene om borkjernene er lagt inn i en omfattende database på web.

Dermed kan forskere fra 15 land snart ta fatt på detaljstudier av materialet, forteller NGU-forsker Victor Melezhik, som har ledet arbeidet sammen med Aivo Lepland.

Prosjektet er en del av International Continental Drilling Programme (ICDP), hvor altså 15 land har lagt mange titalls millioner kroner på bordet til forskning på de omfattende borkjernene de neste fem årene.

Unikt steinarkiv

- Dette er det beste steinarkivet som finnes fra denne hendelsesrike perioden i jordas urtid mellom 2,0 og 2,5 milliarder år siden, påpeker Lepland.

Han legger til at de har lagt ned mye arbeid i løpet av de to årene FAR-DEEP har pågått.

- Men det er nå når de første resultatene begynner å komme inn, at moroa begynner, sier han.

Det norske forskingsarbeidet blir koordinert av Melezhik og Lepland fra NGU, og av Mark van Zuilen ved Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen. Etter planen blir flere post-doc-medarbeidere og PhD-studenter også involvert.