De største hundene som finnes, er 40 ganger større enn de minste.
De største hundene som finnes, er 40 ganger større enn de minste.

Forskjellen mellom små og store hunder kan stamme fra eldgamle ulver

Men genvarianten forskerne har studert, er nok bare en liten del av forklaringen, mener Odd Vangen ved NMBU.

En chihuahua kan du putte i vesken din. En Grand Danois rekker deg til livet. Likevel er de samme art.

Hvordan kan størrelsen på hunder være så forskjellig?

En del av forklaringen kan finnes i oldtidsulver.

Det viser DNA-analyser av både moderne og forhistoriske hunder og ulver.

Skjødehunder og russisk mynde

Konklusjonen i den nye studien går imot en rådende teori. Nemlig at forskjellen mellom hundene skyldes moderne hundeavl.

For det er ikke noe tvil om at vi mennesker har fremelsket noen egenskaper hos hunder.

I middelalderen la for eksempel de kongelige i Europa sin elsk på små hunder som kunne ligge i fange. Skjødehunder ble populære.

Og i Russland trengte adelen på 1600-tallet en hund som kunne løpe fort. Den russiske mynden ble en ettertraktet rase fordi den kunne holde følge med jegerne som satt på hesteryggen.

Russiske mynder kan ha stammet fra en lignende hund i Midtøsten.
Russiske mynder kan ha stammet fra en lignende hund i Midtøsten.

Mutasjoner som gjorde hunder små eller store

Tanken har altså vært at tilfeldige mutasjoner har oppstått i hundenes DNA. Noen av dem gjorde hundene små. Andre store.

Så har menneskene sørget for at dyrene de liker, får paret seg med hverandre.

Tidligere forskning har avdekket flere genvarianter som kan gjøre hunder store eller små.

Og de fant også noe annet interessant. Genvariantene fantes ikke i ulvers DNA i det hele tatt. Altså må de ha dukket opp nylig, konkluderte forskerne.

− En stein i skoa

Men noen av genvariantene som styrer størrelsen, kan ha eksistert i tusenvis av år.

For flere år siden fant forskere ut at et gen som heter IFG1, er viktig for hvor store hunder blir. Genet lager et stoff som ligner på insulin.

Allikevel har ingen klart å finne ut hva som gjør at dette genet oppfører seg forskjellig hos ulike hunder.

− IGF1 har vært en stein i skoa for oss, sier Elaine Ostrander, som har ledet den nye studien til tidsskriftet Nature. Hun er forsker ved the US National Human Genome Research Institute i Maryland.

Undersøkte DNA fra knokler og tenner

Derfor sjekket hun og kollegaene hennes et område i DNA-et som omringer dette viktige vekstgenet.

De undersøkte DNA fra 1300 hunder fra 230 forskjellige raser.

I tillegg studerte forskerne arvestoff fra villhunder, rever og coyoter. Og fra eldgamle knokler og tenner fra hunder og ulver som levde for tusenvis av år siden.

Da fant de puslespillbrikken som manglet.

De første hundene oppstod for minst 30.000 år siden. For at ulv skulle bli til hund måtte de gå gjennom flere genetiske endringer.
De første hundene oppstod for minst 30.000 år siden. For at ulv skulle bli til hund måtte de gå gjennom flere genetiske endringer.

Genvarianten er vanligst hos de små hundene

En genvariant som ligger i nærheten av det insulinlignende genet, kan nemlig være svaret. Denne varianten styrer hvor mye av IGF1 som blir laget i hundekroppen.

Og den ser ut til å gjøre hundene små. For genvarianten var vanligst blant de minste hundene.

Den var også den dominerende blant små hundedyr som rever og coyoter.

Fant genvarianten i en 53.000 år gammel ulv

Hos moderne ulver, som jo er store dyr, fantes den derimot ikke i det hele tatt.

Men i DNA-et til en ulv som levde i Siberia for 53.000 år siden, fant forskerne noe interessant.

Den forhistoriske ulven hadde en kopi av genvarianten som ser ut til å hemme veksten.

Altså er den slett ikke en nyoppstått mutasjon.

Ulver ble menneskenes venn flere ganger

Odd Vangen forsker på avl av hunder ved NMBU. Han tror ikke det er noen enkle forklaringer på hunders størrelse, selv om han understreker at han ikke er ekspert på evolusjon.

− Jeg ser på studien som et bidrag, sier han til forskning.no.

Hundenes historie skiller seg nemlig fra husdyrene. Der tamme hester og kuer trolig stammer fra én kultur med ville dyr, har nok hunder blitt tamme flere ganger.

Noen ulver har trivdes i nærheten av mennesker og har etter hvert blitt mer og mer vennlige. Og dette har skjedd flere forskjellige steder i verden.

Odd Vangen tror heller ikke overgangen fra ulv til hund har ikke gått i en rett linje. − I og med at hund kan krysse seg med ulv så kan ulvepåvirkningen av hund ha vart veldig lenge, sier forskeren ved NMBU.
Odd Vangen tror heller ikke overgangen fra ulv til hund har ikke gått i en rett linje. − I og med at hund kan krysse seg med ulv så kan ulvepåvirkningen av hund ha vart veldig lenge, sier forskeren ved NMBU.

Hunders DNA er ikke studert nok

At én genvariant skal ha så mye å si, tror heller ikke Vangen er så sannsynlig.

For i motsetning til de store husdyrene har ikke forskere kartlagt hele arvematerialet til hunder ennå.

Så kanskje finnes det tusenvis av enkeltmutasjoner som påvirker størrelsen til hunder. Bare at vi ikke vet om dem fordi de ikke har blitt undersøkt ennå, påpeker Vangen.

Referanse:

J. Plassais med flere: Natural and human-driven selection of a single non-coding body size variant in ancient and modern canids, Current Biology januar 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS