Fuglefosteret som merker faresignalene, vil varsle de andre ved å vibrere. (Foto: Alexeenko Alexey/Shutterstock/NTB scanpix)
Fuglefosteret som merker faresignalene, vil varsle de andre ved å vibrere. (Foto: Alexeenko Alexey/Shutterstock/NTB scanpix)

Fosteret i egget hører fare og forteller videre til de andre eggene i reiret

Eggene kommuniserer gjennom å vibrere.

Publisert

Å motta og varsle om fare er livsviktig for dyr og fugler.

Spanske forskere har undersøkt egg før de er blitt klekket, og det viser seg at eggene både kan ta i mot faresignaler og varsle videre til de andre eggene i redet.

Det er selvsagt begrenset hvor mye fuglefostrene får gjort når de fortsatt ligger inni egget, men forskerne mener at den tidlige forståelsen av fare kommer godt med når eggeskallet er sprukket.

Studien er nå publisert i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution.

Fare = vibrering

Denne forskningen på måkeegg viser de hittil mest detaljerte eksemplene på kommunikasjon mellom fostre.

Da eggene hørte farerop fra en voksen fugl, kunne de formidle signalisere faren til de andre eggene ved å vrikke på seg.

– Vi ble veldig overrasket, sa forsker Jose Noguera fra University of Vigo i Spania, til The Guardian.

De visste på forhånd at fuglefostre kan få egget sitt til å vibrere, men i dette forsøket vibrerte de langt mer enn forskerne forventet.

Forbereder livet på utsiden

Men hva skal eggene med kunnskap om fare?

Å vite om fare og dele informasjonen med søsknene i redet kan hjelpe måkefostrene med å tilpasse seg livet på utsiden. Det øker familiens sjanser til å overleve i omgivelser der det er rovdyr og andre fiender.

At fuglefostre klarer å oppfatte noe av det som skjer utenfor egget, er allerede kjent.

– Men det er først nå vi har fått vist at de kan fange opp informasjon om fare utenfra og videreføre signalene fra ett foster til et annet, sa Noguera.

Allerede mens de er inne i egget, blir disse måkekyllingene kjent med faresignaler. Det kan øke sjansene for at de overlever. (Foto: BMJ/Shutterstock/NTB scanpix)
Allerede mens de er inne i egget, blir disse måkekyllingene kjent med faresignaler. Det kan øke sjansene for at de overlever. (Foto: BMJ/Shutterstock/NTB scanpix)

Etterlignet de andre

Forskerne samlet 90 måkeegg fra et stort hekkeområde på øya Sálvora, som ligger ved den nord-spanske kysten. Så la de tre egg sammen i reir.

Da eggene var seks dager fra å klekke, ble to av de tre eggene i hvert rede fjernet. De to eggene fikk enten høre lydopptak av et rovdyr eller hvit støy.

Lydene ble spilt av fire ganger daglig frem til eggene ble klekket. Lydene ble spilt av med tilfeldige intervaller i tre minutter om gangen. Og eggene svarte på faresignalene og støyen med å vibrere.

Det tredje egget fra hver gruppe fikk ligge i ro og mak i reiret - uten farelyder og støy.

Da de to eggene ble plassert tilbake i redet, ga de informasjonen videre til den tredje rede-kameraten.

Det tredje egget startet med å etterligne vibrasjonene.

Utsatte klekkingen

Alle måkefostrene, enten de hørte de faretruende lydene selv eller hørte om dem fra søsknene, endret seg genetisk. Slike forandringer utsetter klekketiden.

Alle tre produserte flere stresshormoner, som gjerne skjer når de føler seg truet.

– Denne overføringen av informasjon - fra foster til foster - kan endre hvordan fuglene utvikler seg. Det kan gi dem fordeler etter klekking, sa Noguera.

En økning i stresshormoner gjør fuglene mer bevisste på omgivelsene sine etter klekking.

Gjemte seg

Da de klekkede måkekyllingene fikk høre alarmlyder senere, løp de som hadde hørt farelyder i egget, raskere bort og gjemte seg.

Forskerne er fremdeles usikre på hvordan fostrene mottar og forstår vibrasjonene.

Noguera sa at slik varsling sannsynligvis skjer hos andre fuglearter også.

Teamet hans planlegger å undersøke om fostrene klarer å hente andre signaler fra omgivelsene utenfor eggeskallet, for eksempel hvor mange andre egg som er i reiret.

Referanse:

Jose C. Noguera & Alberto Velando. Bird embryos perceive vibratory cues of predation risk from clutch mates: Nature Ecology & Evolution. Publisert 22. Juli 2019. Doi: https://doi.org/10.1038/s41559-019-0929-8