Mange av oss som lever i dag har med oss en liten bit neandertaler i genene våre. Og det må altså bety at en eller flere av våre forfedre hoppet i halmen med neandertalere. Nylig antydet en studie at slike møter mellom menneskeartene slett ikke var så uvanlig.
Og nå antyder altså ny forskning at det ikke bare var menneskeartene som drev med den slags.
En analyse av DNA-et til utdødde hulebjørner og moderne brunbjørner viser at dagens bjørner inneholder et par prosent hulebjørn. Brunbjørnen er altså omtrent like mye hulebjørn som vi er neandertaler.
Levde side om side
Hulebjørnen Ursus spelaeus complex levde i Europa og Asia, før den døde ut for rundt 25 000 år siden. Det er funnet hundrevis av skjeletter etter disse fortidskjempene i huler på ulike steder. Andre fossilfunn har vist at også brunbjørner bodde i mange av disse områdene.
På en del steder har de to artene trolig levd side om side i hundretusenvis av år før hulebjørnen forsvant.
Axel Barlow og kollegaene hans hentet ut og analyserte DNA fra fire hulebjørnskjeletter, funnet i huler i Europa og Asia.
Så sammenlignet de resultatene med tilsvarende analyser av en håndfull moderne brunbjørner, samt andre nålevende bjørnearter.
Resultatene viste altså at alle brunbjørnene hadde litt hulebjørn-DNA. Mengden varierte fra 0,9 til 2,4 prosent. På et eller flere tidspunkter må altså en brunbjørn og en hulebjørn ha paret seg.
Avkommet ble en blanding med egenskaper fra begge foreldre. Det kan ha vært både positivt og negativt. Men blandingsbjørnen må åpenbart ha overlevd og ført genene sine videre.
Altså ikke ulikt det som skjedde i forbindelse med møter mellom det moderne mennesket og neandertalerne.
Kanskje trenger vi et litt nytt syn på konseptet utdødd, skriver Barlow og co, og utdyper:
– På genetisk nivå kan arter overleve og delta i evolusjons-teateret i tusenvis av år etter at de har forsvunnet fra fossilrekka.
Referanse:
Axel Barlow, m. fl., Partial genomic survival of cave bears in living brown bears, Nature Ecology and Evolution, august 2018. Sammendrag.