Dragen er verden mest utbredte fabeldyr. På alle kontinenter og i nesten alle kulturer, har mennesker egne fortellinger og store, ofte skjellete dragevesener. Hvorfor har vi mennesker dette felles?

Snublet også folk for lenge, lenge siden over enorme fossile dinosaurskaller, klødde seg i skalpen og tenkte: Drage? Eller ligger ideen om dette vesenet dypt, dypt i oss fra vår sivilisasjons tidlige demring?

De norske dragene

Dragen har ikke alltid vært sett på som et fantasidyr. Faktisk var de beskrevet som virkelige dyr i oppslagsverk til langt utpå 1700-tallet - da ble de henvist til lista over skapninger som antakelig ikke fantes.

Man vet ikke helt når dragen dukket opp i Norge. Kunstnere begynte for alvor å gå løs på plank og treverk med drageutskjæringer i vikingtida. I tillegg ble ordet orm brukt om vikingenes langskip, og de største av dem ble omtalt som dreki.

- Men man har funnet helleristninger av store slangeliknende figurer fra så tidlig som bronsealderen, forteller Torfinn Ørmen.

Han er zoolog ved Universitetet i Oslo, og har skrevet boka Drager: Mellom myte og virkelighet.

Men fordi så mange kulturer har et forhold til det gamle skjellete fabeldyret, må ideen om det ha oppstått lenge før, og kanskje fra en felles urkilde, mener Ørmen.

Kinesiske, greske, og europeiske

- Drager er noe vi hadde med oss da vi kom hit, dragemytene er forferdelig gamle. Eskimoene har dragemyter og det finnes ikke engang en firfisle der de har levd de siste par tusen årene, sier Ørmen.

Dragen har hatt ulikt rykte i verdens land og historier. De røde og snerrende kinesiske dragene, skal ifølge mytologien ha skapt seg om til Kinas største elver, som bukter seg gjennom landet den dag i dag.

- I det gamle Hellas er dragene strie, vonde beist, og i kristendommen representerte de ofte djevelen, sier Ørmen.

Men hvorfor finner vi fortellinger om dragene i nesten alle kulturer? Ørmen tror vi kan finne spor av et mulig opphav til drageideen i en eldgammel fjellhule i Botswana.

Slangegud fra sivilisasjonens morgen?

Forskerne tror at menneskets sivilisasjon oppsto på det afrikanske kontinentet for rundt 100 000 år siden, og at de i grupper dro ut i resten av verden en gang for 50 000 år siden.

I hulen i Nord-Botswana har arkeologer funnet en gedigen steinfigur som ligner en slange, som kan være hugget ut av mennesker før denne store utvandringen.

- Jeg tror den kan være 70 000 år gammel, men mange mener jeg er for forsiktig, og at den kan være enda eldre, sier Sheila Coulson.

Hun er arkeolog ved Universitetet i Oslo, og har gjort utgravninger i hulen.

Mange dragefigurer i verden hadde opprinnelig en lang slangeaktig kropp, blant annet de norske dragene, som ble kalt ormer. I de nyere dragebildene finner man fremdeles slangelignende trekk, for eksempel det reptilaktige hodet og den lange halen.

Torfinn Ørmen tror figuren i hulen kan tyde på at grunnlaget for ideen om et stort skjelldekket vesen var med i bagasjen til menneskene fra starten på vår sivilisasjon.

Kan dragen ha enda dypere rot?

Bildet av dragen som vi kanskje kjenner best i dag, er det store firbeinte fabeldyret med kraftige klør, glefsende tenner, skjell og vinger. Ørmen tror spiren til denne ideen kan ligge i menneskets innerste gamle instinkter.

Han tror grunnlaget for et slikt skremmende vesen kan være mye eldre enn slangefiguren i hulen i Botswana - helt fra tida før vi utviklet oss til de hårløse, påkledde vesenene vi er i dag.

- Før vi utviklet oss til mennesker, den gang våre forfedre var trelevende apekatter, måtte de passe seg for ørner, store slanger og store kattedyr, sier Ørmen.

- Det behøver vi ikke gjøre lenger, men disse gamle fiendebildene kan ha smeltet sammen til én figur. Det kan fortsatt ligge latent i oss. Apekatter har ofte tre forskjellige varselrop for disse dyrene og forskjellige måter å reagere på ved forskjellige rop, sier han til forskning.no.

Bein fra dinosaurer

Noen har spekulert i om menneskenes forestillinger om dragen kan ha oppstått fordi menneskene fant fossile bein fra dinosaurene som levde for inntil 65 millioner år siden.

Torfinn Ørmen tror ikke det er så sannsynlig at slike beinfunn dannet grunnlaget for dragemyter, men at de kan ha påvirket forestillinger om dragene i nyere tid.

- På begynnelsen av 1800-tallet begynte forskere for alvor å grave opp, og forsøke å rekonstruere dinosaurer og andre store dyr som levde samtidig med dem.

- Siden de da ikke hadde oversikt over hvor gamle fossilene var, regnet de med at forhistoriske mennesker kunne ha møtt dem, og at disse store dyra dermed kunne være årsaken til mytene, sier han.

Ørmen utelukker ikke at mennesker kan ha snublet over dinosaurfossiler og tolket dem som drager tidligere, for eksempel i Kina, der det er store forekomster av for eksempel langhalsfossiler, men det er ikke noe dokumentasjon på det, sier han.

- De eneste fortidsmenneskene som forskerne vet sikkert at har funnet slike fossiler, var de gamle grekerne, men de tolket ikke beina som dragerester.

- De tolket dem som kjemper eller titaner. I mytologiske fortellinger kan man lese at det sto slag mellom kjemper og guder på navngitte steder, og graver man på disse stedene, har man funnet bein etter mastodonter og andre forhistoriske dyr, sier Ørmen.

Han forteller at også skjeletter fra andre dyr som den utdødde store hulebjørnen og gamle krokodiller, i tillegg til hvalskjeletter, kan ha bidratt til utviklingen av ulike dragebilder.

Den gamle dragen i ny tid

Det nye spillet Dragon Age Origin, og selve hovedspillet for mange, World of Warcraft, gir oss mennesker mulighet til å slåss med de gamle fabeldyrene som nesten alle mennesker på jorda har et slags forhold til.

Ørmen tror vi fremdeles trenger dragene i bevisstheten vår, for å få utløp det litt ville dyret i oss, som ligger på vent når vi pusler med tamme ting som skolearbeid og jobb.

- Det kan rett og slett være fordi vi selv lever så trygge og regulerte liv - vi mennesker liker ikke å være tamme. Vi vil være litt som dragen, litt ville og uregjerlige, og vi vil slåss med den, sier Ørmen til forskning.no.