Professor Trond Amundsen kom over det rekordstore redet da han snorklet i tangen nordvest på Hitra.  (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)
Professor Trond Amundsen kom over det rekordstore redet da han snorklet i tangen nordvest på Hitra. (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)

Verdensrekord i befruktning på Hitra

En hann hos kystens mest tallrike fisk kan ha satt verdensrekord i å ordne seg damer.

Publisert

Tangkutling

 

Tangkutling lever i enorme mengder blant tang og andre alger på grunt vann, fra Portugal i sør og opp til Troms i nord.

Den kan bli inntil seks centimeter.

Tangkutlingen er et nesten perfekt dyr for biologene som vil prøve å forstå hvordan seksuell seleksjon foregår ute i naturen

Hovedføden til tangkutlingen er dyreplankton. Den spiser mye rauåte. 

Selv er tangkutlingen antakelig hovedføde for barna til kysttorsken.

Forskerne Trond Amundsen, Sebastian Wacker og medarbeiderne deres fra NTNU skulle avslutte dagens snorkling over tareskogen, i vannkanten på Bispøyan nordvest på Hitra. Professoren stakk hodet ned i vannet en siste gang.

Der fikk han øye på to tangkutling-hanner.

Fiskene smalt inn i hverandre, beit hverandre og sperret opp ryggfinnene for å demonstrere makt og status. Biologen forsto at en av dem antakelig hadde et rede med egg han voktet over.

Og det stemte. Redet fant han i en krøll på en stortare. Inni krøllen var det et gigantisk kull med egg – dobbelt så stort som noe tangkutling-kull registrert av forskere noe annet sted tidligere.

– Redet hadde om lag 13 000 egg!

– Vi vet at hver hunn legger mellom 500 og 800 egg. Denne hannen må altså å ha klart å lokke til seg og lage barn med mellom 15 og 25 hunner, som på rekke og rad  har lagt egg i redet hans, forteller Amundsen.

Om lag 13 000 tangkutling-egg i ett rede er flere enn dobbelt så mange som forskere noen gang før har registrert.  (Foto: Trond Amundsen, NTNU)
Om lag 13 000 tangkutling-egg i ett rede er flere enn dobbelt så mange som forskere noen gang før har registrert. (Foto: Trond Amundsen, NTNU)

Storsjekkeren

At en hann blant tangkutlingene kan ha seg med flere damer i løpet av noen dager, er normalt.

Hunnene legger egg i den samme hannens reir, en etter en. For har kutlinghannen først fått tak i en dame, får han gjerne tre-fire til på kroken.

– Men denne karen må ha vært ekstremt populær blant kvinnfolka, konstaterer professoren.

– Han har ikke bare klart å parre seg med alle disse damene. Han har også klart å passe på alle eggene deres etterpå, og unngått at eggene er blitt spist av andre. Ikke rart han så sliten ut. Han må ha parret seg nesten sammenhengende i flere dager.

Varierende sjekkesuksess

NTNU-forskerne som studerer tangkutlingene i fjæra på Hitra, gransker så nøye de kan hva som ligger bak den lille fiskens adferd.

– Mye handler om seksuell seleksjon, forklarer Amundsen.

Hos mennesker, hos tangkutlinger og hos de fleste andre dyr er det slik at store, sterke og fargerike hanner får mer oppmerksomhet av damene.

Men ikke alltid.

Akkurat som hos oss mennesker, kan også de små og blyge mennene blant tangkutlingene noen ganger få påfallende drag på damene. Hos tangkutlingene skjer dette seint på sesongen. Da er sannsynligvis de store gutta utslitt etter mange pappa-runder.

Øverste foto: Hunnfisken (nederst) forsøker å sjekke opp en uinteressert hannfisk. Han har redet sitt i tangfolden du ser rett over hodet på ham, og har mer enn nok med ungene han er i ferd med å bli far til. Nederste foto: Egg som er lagt av damene han tidligere har hatt seg med.  (Foto: (Fotos: Trond Amundsen))
Øverste foto: Hunnfisken (nederst) forsøker å sjekke opp en uinteressert hannfisk. Han har redet sitt i tangfolden du ser rett over hodet på ham, og har mer enn nok med ungene han er i ferd med å bli far til. Nederste foto: Egg som er lagt av damene han tidligere har hatt seg med. (Foto: (Fotos: Trond Amundsen))

Seksuell seleksjon

Variasjon i suksess på sjekkemarkedet er det som driver den seksuelle seleksjonen i dyreriket framover.

– Kjempekullet vi fant på Hitra tyder på at den seksuelle seleksjonen kan være mye sterkere enn vi tidligere har trodd, sier Amundsen.

Når noen gutter parer seg med 20 jenter og andre med ingen, så blir forskjellen enorm.

– Men vi bør ikke tolke for mye ut av ett kjempekull, advarer professoren. Det må mye mer data til før forskerne kan si noe sikkert om hva dette betyr evolusjonært.

Lett å forske på

Biologene ved NTNU i Trondheim bruker tangkutlingen som en modellart. Gjennom å studere hva som driver evolusjonen hos et svært tallrikt dyr framover, håper de å kanskje kunne si noe mer generelt om evolusjon i dyreverdenen.

Tangkutlingen er valgt fordi den er så lett å forske på ute i naturen.

Mye av forskningen foregår ved at forskerne ligger på magen i vannet med dykkermaske og snorkel, og kikker på dyra nede i tangen.

Dyras adferd registrerer de på ei håndtavle som kan skrives på under vann.

Men Amundsen og medarbeiderne hans har også hentet tangkutling inn på labben mange ganger, og studert fiskens adferd og forplantning på nært hold i akvarier.

Mye av forskningen foregår med dykkermaske og snorkel. Forskerne ligger på magen og følger med på fiskene nede i tangen. Hvilke hanner vinner kampen om damene? Når er det hunnene som blir de seksuelt pågående? Og hvor har de egentlig eggene sine?  (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)
Mye av forskningen foregår med dykkermaske og snorkel. Forskerne ligger på magen og følger med på fiskene nede i tangen. Hvilke hanner vinner kampen om damene? Når er det hunnene som blir de seksuelt pågående? Og hvor har de egentlig eggene sine? (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)

Kjønnsmarked under vann

Flørting, sjekking og rivalisering mellom hanner og mellom hunner.

Ingenting av dette er noe tangkutlingen tar lett på.

Både kroppsstørrelse og fargeprakt brukes for alt hva det er verdt. Stygge triks og ren vold forekommer både hos hanner og hunner.

– Men vi ser at adferden varierer veldig mye. Den varierer både over tid og fra sted til sted. Og fra fisk til fisk. 

Derfor er tangkutlingen et nesten perfekt dyr for biologene som vil prøve å forstå hvordan seksuell seleksjon foregår ute i naturen.

Trond Amundsen har sammen med norske og utenlandske medarbeidere allerede publisert en rekke artikler i internasjonale forskningstidsskrifter, der de forteller om variasjonen i den seksuelle seleksjonen hos tangkutlingen.

Sexlivet snus på hodet

Hos kutlingene blir sjekkingen og sexlivet snudd helt på hodet i løpet av sommersesongen. 

I begynnelsen av sesongen slåss hannene intenst for å få seg damer. Da er damene kjedelige skapninger som gjør lite av seg.

Men ettersom sommeren går, er det damene som overtar stadig mer av sjekkingen. Til slutt er det nesten bare de som er aktive på kjønnsmarkedet. Hannene er utslitt av å sjekking, sex – og ikke minst barnepass.  

– På sensommeren kan vi ofte se både fem og flere hunner, som alle prøver å sjekke opp den samme helt uinteresserte hannen.  

Nå er det at de mindre maskuline gutta får sin store mulighet.

Hunners sjekking er oversett

Ettersom sommeren går, er det altså hunnenes utseende og adferd som blir viktig i den seksuelle seleksjonen hos tangkutlingene.  

Biologiprofessoren ved NTNU synes dette er svært interessant.

Blant biologer har det nemlig vært en slags vedtatt sannhet, at i dyreriket er det hannens utseende og prakt som er viktig. Og at damene er kjedelige og gjør lite av seg.

Vi mennesker er det store og litt merkelige unntaket fra denne regelen. Hos oss er det jo gjerne hunnene som pynter seg mest for hannene.

Damer som pynter seg

Men at mennene pynter seg mest blant dyra er en sannhet med store modifikasjoner, ifølge Amundsen.

Biologiforskere blir nå stadig mer oppmerksom på hvordan det også blant andre dyr enn mennesket, finnes mange hunner som pynter seg for hannene og konkurrerer om guttas oppmerksomhet.

Når forskerne tidligere ikke har sett etter dette, har de heller ikke fått øye på det. Nå som de vet at det er der, finner forskerne mer og mer av det.

Tangkutlingen er ekstra interessant her, fordi hunnene og hannene hos tareskogens mest tallrike fisk faktisk gjør begge deler.

– Hos tangkutlingene skjer det en total endring i det vi kaller seleksjonsregimet. Fra sterk seleksjon på hanner tidlig i sesongen, til sterk seleksjon på hunner sent i sesongen.

 





Påtrengende dame: Denne videoene er tatt opp nå på sensommeren i Os sør for Bergen. Den viser en tangkutling-dame med store oransj mage, som forsøker å skape interesse hos en sextrøtt fyr. Han klarer til sist å stikke av. (41 sekunder, Video: Trond Amundsen)

Forskjell i Sverige og Norge

Etter først å ha forsket på tangkutling på vestkysten av Sverige, og nå utenfor Sør-Trøndelag, ser NTNU-forskerne at dyrets adferd kan variere svært mye mellom ulike steder.

– Dette er veldig spennende, mener Amundsen.

– Når en og samme art kan opptre helt forskjellig på to ulike steder, forteller det oss at miljøforskjeller kan påvirke mye fra sted til sted. Om det også er genetiske forskjeller, vil forskerne nå prøve å finne ut av.

En nøkkelart

I faunaen langs norskekysten er tangkutlingen det forskerne kaller en nøkkelart.

Fordi det er så veldig mye av den, påvirker den hele økosystemet.

Tareskogen vokser i enorme mengder langs norskekysten, og nede i mellom taren og tangen er det tangkutlingen som dominerer. Den finnes hele veien opp til Troms.

I vannet langs kysten vår heter sjefen blant dyreplanktonet rauåte. Men rauåta må finne seg i å bli spist i enorme mengder av tangkutlingene. Som igjen spises i enorme mengder av barna til kysttorsken. Ungene til torsk, lyr og sei klarer nemlig ikke å få i seg de harde bunndyrene som foreldrene deres spiser mye av.

Sånn blir tangkutlingen barnemat for de større fiskene.

– Disse tre artene rauåta, tangkutlingen og kysttorsken er altså veldig nært knyttet til hverandre. Sammen er de sentrale i økosystemet langs kysten vår, forteller biologen.

Forskerne Trond Amundsen og Sebastian Wacker på vei ut i tangen. (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)
Forskerne Trond Amundsen og Sebastian Wacker på vei ut i tangen. (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)

Vet nesten ingenting

Selv om tangkutlingen er en viktig fisk for fiskebestanden langs kysten, og dermed for oss, er det en fisk vi vet svært lite om.

– Det lille vi vet om hvor mye det er av den, bygger på studier noen få plasser langs kysten, mest i en fjord nær Bergen for 25 år siden. Der var kutlingene veldig viktig torskemat, og selv var de storspisere på rauåte.

– Men strengt tatt, så aner vi ikke om det er sånn langs hele kysten, sukker Amundsen.

– Vi vet ingen ting om hvordan mengden tangkutling varierer fra sted til sted. Vi vet heller ikke noe om variasjon over tid, eller hva klima og ulike typer tareskog betyr. Ikke vet vi heller om kutlingene er like viktige for torsk, lyr og sei alle steder. Sannsynligvis varierer det.

Men hadde tangkutlingen forsvunnet, ville trolig den rødlistede kysttorsken fått enda mer trøbbel den har i dag. Så mye vet forskerne.

Og hadde vi ikke hatt de tre dyrene rauåta, tangkutlingen og kysttorsken – og samspillet mellom dem hvor torsken spiser kutlingen som igjen spiser dyreplanktonet – så spørs det om nordmenn hadde bodd langs kysten, slik de gjør i dag.

 

Referanser: 

Amundsen, T. & Forsgren, E. (2001). Male mate choice selects for female coloration in a fish. Proceedings of the National Academy of Sciences, USA 98: 13155-13160. Sammendrag

Forsgren, E., Amundsen, T., Borg, Å.A. & Bjelvenmark, J. (2004). Unusually dynamic sex roles in a fish. Nature 429: 551-554. Sammendrag

Wacker, S., Mobley, K., Forsgren, E., Myhre, L.C., de Jong, K. & Amundsen, T. (2013). Operational sex ratio but not density affects sexual selection in a fish. Evolution 67: 1937-1949. Sammendrag