Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En ravn har fanget oppmerksomheten til en annen ved å vise fram et objekt i nebbet. (Foto: Thomas Bugnyar)
En ravn i Alpene i Østerrike plukker opp en pinne med nebbet, og blir stående med den høyt hevet inntil den får oppmerksomheten til en bestemt ravn i nærheten.
Ved en seinere anledning plukker den opp en liten stein, og blir stående mens den vipper hodet opp og ned gjentatte ganger, til den andre ravnen blir interessert.
To forskere ligger på lur, ser på og filmer.
Viser og tilbyr
Den første typen oppførsel tolker de som at ravnen viser frem en ting – det kan være moseklump, pinne, stein eller noe annet. Den andre typen oppførsel tolker de som at ravnen tilbyr noe.
Begge typene oppførsel fører som oftest til at ravnen i nærheten snur seg, de to fuglene går nærmere hverandre, nebber litt - ravneversjonen av å kysse, eller dytter litt rundt på tingen sammen.
På denne måten evaluerer ravnen interessen til en potensiell partner. En ravn bruker nemlig veldig lang tid på å bli kjent med den fjærkledde utvalgte, før de danner et par.
Slik kommunikasjon finner også sted mellom faste ravnepar, som for øvrig holder sammen livet ut. Fuglene gjør dette for å styrke det allerede eksisterende båndet, mener forskerne.
Refererende gester
På fagspråket kalles det refererende gester. Så langt har slikt bare blitt observert en sjelden gang hos de store apene (hominider) - inkludert oss mennesker.
Antagelsen var at bare primater kunne kommunisere på denne måten. Dette vurderes som fundamentet for språket, altså evnen til å kommunisere med symboler eller ord.
Refererende gester har vi altså vurdert som noe spesielt - eksklusivt for menneskene og våre aller nærmeste slektninger, som sjimpansene.
Problemet med slike antagelser, er mangelen på utforsking av sammenlignbare evner hos ikke-primater.
Lite forskning
Samtidig er det ingen hemmelighet at kråkefugler er intelligente dyr. Det finnes flere undersøkelser av hva slags smarte triks og knep de bruker. På noen tester gjør de det faktisk minst like bra som primatene.
Ravner er også sangfugler, og de er flinke til å lære seg sanger. De kan herme etter andre fuglearter, mennesketale eller lyder i omgivelsene.
Annonse
Allerede på 1960-tallet beskrev den tyske ornitologien Eberhard Gwinner hvordan ravene dessuten brukte fleksible gester. Seinere har det ikke blitt gjort noe særlig på feltet.
- Forskning på dette domenet for kommunikasjon er praktisk talt ikke-eksisterende, skriver forskerne bak den nye studien.
De er Simone Pika fra Max Planck Institute for Ornitology (grunnlagt av Gwinner) og Thomas Bugnyar fra Department of Cognitive Biology ved University of Vienna.
Sju par
I to år undersøkte Pika og Bugnyar ravner i Alpene, og til sammen har de dokumentert 38 sosiale samhandlinger mellom til sammen 7 ulike, ville ravnepar, i den nye studien.
En ravn har fanget oppmerksomheten til to andre med det den viser fram. (Foto: Thomas Bugnyar)
Når kommunikasjonen mellom dyr blir motivert av samarbeid, fører det til nye evolusjonære prosesser, mener de to.
Dermed er det snakk om mentale ferdigheter som utvikler seg parallelt, og slett ikke er eksklusive for oss mennesker.
Liker ting
Ravner samarbeider nemlig veldig mye. Partnere er gjensidig avhengige av hverandre for å ta vare på avkommet.
I tillegg er de veldig opptatte av ting. Spesielt unge ravner utforsker og manipulerer nesten alle objekter de støter på. Teorien er at dette gjør dem kjent med typer av mat som finnes unikt i et bestemt område.
De bruker også mye tid på å gjemme bort og lagre mat, i tillegg til andre ting som ikke er mat. I Norge har vi uttrykket “å stjele som en ravn”, som avslører at dette er noe folk har lagt merke til.
Annonse
Slike adferdstrekk kan likevel ikke forklare observasjonene i de østerrikske Alpene, fordi ravnenes peking og tilbyding var rettet mot en annen fugl, og fordi de var sensitive for responsen de fikk.
Relasjonelle årsaker
Derfor tror Pika og Bugnyar at gester som å vise noe eller tilby noe kan ha utviklet seg hos denne objekt-orienterte arten av relasjonelle årsaker.
De tror funksjonen til disse gestene ligner på det små barn gjør før de har lært å snakke, når de bruker distinkte gester for å trekke andres oppmerksomhet mot bestemte ting.
Unger søker kommunikasjon ved å peke på noe (“se her”), eller holde opp ting (“ta denne”) allerede i alderen 9-12 måneder.
Forskere tror slike gester er basert på ganske sammensatte mentale ferdigheter, og at de representerer startpunktet for bruk av symboler og dermed også menneskenes språk.
Det er gjort få observasjoner av denne typen adferd hos de store apene. Sjimpanser i Kibale Natioal Park i Uganda bruker såkalte retningsgivende kløing for å vise hvor de ønsker å få pelsen sin stelt.
- Refererende gester er en evolusjonært ekstremt sjelden form for kommunikasjon, heter det i en pressemelding fra Max-Planck-Gesellschaft.
Kan gi viktige hint
- Studier av gester har alt for lenge fokusert kun på primatenes kommunikasjonsevner. Mysteriet om opprinnelsen til menneskenes språk kan bare løses om vi ser det store bildet og tar med sammensatte kommunikasjonssystemer som finnes i andre dyregrupper, sier Pika i pressemeldingen.
For å forstå menneskenes utvikling av språk, er det derfor viktig å tenke på de sannsynlige evolusjonære tilpasningene hos våre forfedre generelt, heller enn å studere sjimpanser spesielt, skriver forskerne i Nature Communications.
Studier av mentale ferdigheter som har utviklet seg parallelt i fjernt beslektede arter som ravn, kan gi veldig viktige hint om hva slags problemer de bestemte adferdsmekanismene ble utviklet for å løse hos våre forfedre, tror Pika og Bugnyar.
