Løping og veiving om hverandre, over diverse hindringer. Nei, vi snakker ikke om elleville nordmenn på svensk harryhandel, men om fugler - som også er ute etter å spare noe.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Man skulle tro de bevingede foretrakk lufta til enhver tid - men den gang ei.
På grønnskolling-stadiet, da kyllinger av berghøne ennå ikke har lært flygekunsten, er det kanskje ikke så overraskende at de løper og flakser om hverandre.
De purunge berghøner slår med vingene og småløper for eksempel opp bratte greiner og over objekter på bakken - en øvelse som kan pågå i månedsvis for å gjøre muskler og flygeredskap klar for luftferd.
Litt merkeligere blir det når forskere også rapporterer at godt voksne berghøner tyr til samme teknikk for å forsere en del stigninger; et slags fugleverdenens svar på Monty Pythons silly walk.
Eller flakseløping om du vil - som en kollega i redaksjonen utbrøt, uten å antyde at det har noe med hell å gjøre.
Sparer på kreftene
Snarere synes teknikken energimessig gunstig. Grunnen til at berghøna i en del tilfeller flakseløper, er ifølge forskerne at den sparer på kruttet.
Ikke så rent lite heller, viser studien i Journal of Experimental Biology.
Når hønene flakseløp opp en liten løype forskerne laget , brukte de bare 10 prosent av den energien som kreves for å fly oppover i samme vinkel, viser utregningene.
For å måle energibruken, trente forskerne opp hønene til å fly den aktuelle distansen oppover, som de senere også løp og flakset.
Med sensorer plassert på hønekroppen, kunne forskerne studere muskelaktivitet, og hvor mye energi de to metodene kostet.
Viktig evolusjonært steg
Lokale gårdbrukere og jegere styrker for øvrig forskernes observasjoner, ved å melde at de har sett berghøner flakseløpe opp bakketopper - noe de kanskje har gjort de siste par hundre årene, hvem vet?
Nå er atferden i hvert fall beskrevet av fagfolk og vitenskapelig publisert. Forskerne tror flakseløp er en viktig aktivtet for kyllinger som skal lære seg å fly.
De tror også at metoden har vært et viktig evolusjonært steg på veien mot at tidlige fugleaktige arter etter hvert dristet seg til luftferd, og med tiden utviklet seg til dagens moderne fugler.
- På ett punkt utviklet fugler seg fra dinosaurer som gikk på to ben, og som hadde forlemmer som etter hvert ble til små vinger, sier forsker Brandon Jackson ved University of Montana, i en pressemelding.
Forskerne viser til at flymusklene til den ikke sjelden omtalte urfuglen archaeopteryx sannsynligvis var for små til å klare et take off. Jackson spekulerer derimot på om disse musklene var kapable til flaksing over hindringer i landskapet.
Referanse:
Annonse
Jackson, B. E., Tobalske, B. W. and Dial, K. P. (2011) The broad range of contractile behaviour of the avian pectoralis: functional and evolutionary implications. J. Exp. Biol. 214, 2354-2361. Sammendrag her.