Uglemor stikker fra ungene

Når tilgangen på mat er god, og uglefar er i godt hold, stikker mange perleuglehunner av fra ungene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik ser en perleuglemor ut. (Foto: Geir A. Sonerud)

Sju av ti hunner drar før ungene er fødd opp og blitt store nok til å klare seg på egenhånd, viser ny norsk studie fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås.

Hannen blir trofast igjen som en hjemmets klippe, og skaffer avkommene mat inntil de klarer seg selv.

Flere kull i sesongen

At damene drar i ugleverdenen, betyr ikke at hannene alltid må nøye seg med én partner. Før hunnen rekker å fly av sted, kan en god del nemlig ha rukket å skaffe seg kone nummer to.

- Men det vil være mindre sannsynlig at han blir en bigamist hvis hunnen reiser før han får møtt en til.

- Uglene kan ha flere kull i en sesong. Skal hunnen ha flere, er sjansen større for å rekke det ved å forlate ungene før avkommene i det første kullet er selvstendige.

- Det tar omtrent 4 måneder fra eggene legges til ungene er selvstendige, da må hun reise fra mannen, sier postdoktor Katrine Eldegard ved UMB til forskning.no.

Hun har utført studien, som er publisert i Proceedings of the Royal Society B, sammen med professor og UMB-kollega Geir A. Sonerud.

Hunnenes strategi

Utroskapen har altså begge kjønnene til felles, men skillet går ved at det er hunnene som forlater mann og barn.

Familiebåndene i ugleverdenen er altså ganske flyktige. I under fem prosent av tilfellene hekker en hann og hunn flere ganger sammen.

- Hunnens strategi for å få så mange unger som mulig i løpet av livet, er altså å forlate reiret og finne en ny partner. Flere avkom øker sjansene for at nettopp noen av hennes unger vokser opp og får egne avkom i framtida, sier  Eldegard.

Perleuglehunner reiser veldig raskt når de først bestemmer seg. De er nomadene, og kan tilbakelegge lange strekninger, mens hannene som regel er stasjonære og territorielle. Er det stor matmangel, vil også herrene flytte på seg.

Mus på menyen

Perleuglene har en lengde på rundt 25 centimeter og er en utbredt ugle i store deler av landet. Den er knyttet til barskog i Nord-Europa, Russland og Nord-Amerika. Vingespennet er på inntil 60 centimeter.

Mus er hoveretten, i området for denne studien nærmere bestemt klatremus og markmus. Skoglemen fortæres også uten problemer. Når det er mye mat i terrenget, trenger ikke uglene jobbe så hardt for å skaffe mat, og faren blir i bedre hold.

- Det virker som om hunnene er i stand til å vurdere hannenes tilstand. Når tilgangen på mat er god, kan han levere mye til avkommene. Musene de har i reiret, kan dessuten ligge noen dager.

Fem år med observasjon

Studien til Eldegard og Sonerud er todelt. De observerte en naturlig populasjon av perleugler (Aegolius funereus) i Hedmark over fem år, og gjennomførte dessuten en eksperimentell studie over ett år der de ga uglene ekstra god tilgang på mat.

Da økte andelen hunner som forlot mann og barn enda litt til.

Både foreldre og avkom ble utstyrt med radiosendere, slik at strategiene til hannene og hunnene kunne avdekkes, og ugleungekullet holdes under oppsikt i tiden etter at de forlort redet.

Selv om hannen ikke tar lett på oppgaven som aleneforsørger, klarer han ikke helt å kompansere for at kona ikke er der, opplyser Eldegard.

Dødeligheten blant ungene var større i ungekullene som ble forlatt av mora, enn i de som ikke ble forlatt.

Stor gevinst

- Siden det har en kostnad forlate reiret, må det også ha en stor gevinst for hunnen å handle slik. Det faktum at hannen klarer å holde liv i avkommene, åpner muligheten for at hunnen kan dra et annet sted og rekke et nytt kull med en annen mann i samme sesong, sier Eldegard.

Forskerne har imidlertid ikke klart å dokumentere at absolutt alle hunnene fant seg nye partnere etter avreise.

- De fløy så fort av sted at vi rett og slett ikke klarte å henge med i alle tilfellene. Radiosenderne var små, og rekkevidden begrenset.

- Men det er svært sannsynlig at jakt på en ny partner og flere avkom driver mange av dem, siden de var i godt hold og dro tidlig i hekkesesongen, sier Eldegard.

Referanse: 

Katrine Eldegard og Geir A Sonerud. Female offspring desertion and male-only care increase with natural and experimental increase in food abundance. Proceedings of the Royal Society B. Publisert på nettet 25. februar 2009, doi:10.1098/rspb.2008.1775

Powered by Labrador CMS