De siste tiårene har den dominerende forklaringen vært at den viktigste årsaken er vårt omfattende sosiale liv. Livet i større grupper krever organisering og kommunikasjon, noe som gir fordeler til store og smartere hjerner.
En fersk studie hevder denne hypotesen er på bærtur.
– Dette har vært den rådende teorien, men våre funn underbygger den ikke, sier James Higham ved New York University.
– Vår forskning peker mot andre faktorer, nemlig kosthold, sier han i en pressemelding.
Du blir det du spiser
Det er ikke bare bare å ha så store hjerner. Rundt 20 prosent av din totale energiproduksjon går med til å holde hjernen i gang.
Slik sett er næringsrik og lettfordøyelig frukt klart å foretrekke framfor for eksempel blader som du både trenger mye av og som magen trenger tid på å hente krefter fra.
Ulempen er at frukt er vanskeligere å få tak i. Det er ikke bare å strekke ut en søvnig sjimpansearm og gripe tak i nærmeste busk.
Frukt vokser mer spredt og er bare tilgjengelig i, ja, fruktsesongen. Den kan henge høyt og være vanskelig å få tak i, og jammen kan det hende at kjøttet er beskyttet av et skall også.
– Til sammen kan disse faktorene føre til behov for større tankemessig kompleksitet og fleksibilitet hos fruktspisende arter, sier Alex DeCasien i samme pressemelding.
DeCasien og Higham har høstet fruktene av data fra 140 primat-arter. De har sett på størrelsen på hjernen sammenlignet med hele kroppen og målt dette opp mot hvor store grupper de lever i, hvordan de organiserer seg sosialt og i forbindelse med paring. I tillegg har de trukket inn blant annet kosthold.
Denne lemuren har skjønt det. Den spiser selvfølgelig fikenfrukten, ikke fikenbladene. (Foto: Andrei Pogrebnoi, Shutterstock / NTB scanpix)
Mennesket er ikke med i utvalget, men forskerne skriver i studien at utviklingen av både menneskelige og ikke-menneskelige primathjerner hovedsakelig ble drevet fram av behov for mer effektiv matauk.
Annonse
Forskerne har regnet seg fram til at fruktetende arter har 25 prosent mer hjernemasse enn arter som livnærer seg av blader.
Kostholdet er den eneste faktoren som kan forutsi noe som helst om den relative hjernestørrelsen, skriver de eplekjekt.
Men ikke alle er enige i konklusjonen.
Størrelsen er ikke alt
En av de som har motforestillinger, er professor Robin Dunbar ved Universitetet i Oxford. Han er en av hovedarkitektene bak teorien om at store hjerner er et resultat av sosiale aktiviteter.
Dunbar mener at den totale hjernestørrelsen ikke er det viktige, men snarere den delen av hjernen som kalles neocortex. Neocortex er viktig både for sansning, språk og tenkning.
– Den opprinnelige analysen av den sosiale hjernen viste at gruppestørrelse ikke samsvarer spesielt bra med total hjernestørrelse, bare med størrelsen på neocortex, sier Dunbar til BBC.
Altså: Jo større og mer komplisert den sosiale gruppa er, desto større neocortex. Å sammenligne med hvor stor ele hjernen er, blir som å sammenligne epler og pærer.
Dunbar ser ingen grunn til å bite i det sure eplet og forkaste teorien om at det er størrelsen på den sosiale gruppa som er den viktigste drivkraften for større hjerner. Fruktstudien er ingen konkurrent. Det betyr ikke at han mener diskusjonen er lite fruktbar.
– Begge er nødvendigvis sanne, sier han til BBC. – Du kan ikke utvikle en stor hjerne uten å endre dietten slik at du får mer næring, så du igjen kan utvikle større hjerne.
– Men det er ikke en forklaring på hvorfor store hjerner utviklet seg, sier Dunbar til The Guardian.
Annonse
Kokekunsten
Andre forskere omfavner den nye studien. Én av dem som presser sitronen, er professor Richard Wrangham ved Harvard University.
– Hypotesen om den sosial hjernen besto ikke sin hittil største prøve, skriver han i New Scientist.
Han innrømmer å være tiltrukket av tanken på fruktens betydning siden han selv har sterk tro på at menneskets utvikling har vært sterkt preget av at vi begynte å steke og koke maten.
– Beviset på at fruktspisende primater har store hjerner, styrker ideen om at vår unike høykvalitetsdiett gjorde vår unike tenkeevne mulig, skriver Wrangham.
Og bare helt til slutt, før du løper av gårde til butikken og går bananas i fruktdisken:
Slike evolusjonære utviklingstrekk det her er snakk om, trenger mangfoldige generasjoner og millioner av år. Det påpeker Alex DeCasien, en av forskerne bak «frukt ga store hjerner-studien» til nettsiden The Salt.
En frukt kan gi deg en skikkelig næringsbombe, men DU blir ikke smartere av det. Det er ingen grunn til å bli høy på pæra selv om du spiser fem om dagen.
