Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen typer aper er ganske avanserte i jakten på mat. De stikker en pinne i jorda og fisker opp termitter og andre herlige, knasende sprø insekter. Eller de graver fram saftige larver bak barken på trær.
For å få tak i de kravlende, godt gjemte krypene, må apene bruke kløkt og finmotorikk. De må finne og håndtere verktøy som deres primat-slektninger ikke klarer å bruke.
Forskere har i fem år studert kapusineraper i Costa Rica i Mellom-Amerika, for å undersøke hvordan de spiser og hva det betyr.
Disse apene har en stor hjerne i forhold til kroppsstørrelsen, og ligner slik sett litt på oss mennesker.
De deler også en annen egenskap med mennesket; de er relativt altetende. Det inkluderer delikatesser som insekter.
Insektspisingen kan ha bidratt til at de har blitt så smarte, mener forskerne.
Vanskelig tilgjengelig mat var nyttig
De amerikanske og kanadiske forskerne støtter seg til en evolusjonær teori som hevder at insektjakten har bidratt til å utvikle evnen til å bruke verktøy, og til innovativ problemløsning.
Når apene måtte bruke hodet for å overleve, vokste hjernen seg større. Proteinrike insekter gir dessuten energi til hjernen.
To typer kapusineraper utviklet ulik evne til å bruke verktøy da de levde i ulike typer klima i tidligere tider, skriver forskerne.
Noen aper levde i et sesongbasert klima som gjorde at de måtte være kreative i jakten på mat. I perioder som var tørre eller kalde, var det lite frukt å finne, og insektene krøp inn i trærne. Da gjaldt det å jobbe litt for å få tak i maten.
Mens aper som kunne kose seg med et velfylt matfat hele året i den tropiske jungelen, ikke trengte å utvikle disse ferdighetene. Der var det alltid frukt tilgjengelig, og insektene kravlet rundt i friluft.
Klimaet la til rettefor utvikling
Forskerne studerte aper fra den mest nevenyttige grenen av kapusiner, som bor i et klima med sesongvariasjoner.
Forskerne fant at de ganske riktig var flinke til å bruke verktøy, og at de spiste mer insekter i perioder der det ikke var frukt å finne.
De mener at jakten på insekter kan ha utviklet hjernen til apene.
Graving ga oss større hjernekapasitet
Annonse
Så hva har dette med dagens mennesker å gjøre?
Forskerne spekulerer på om insektjakten bidro til at det tidlige mennesket utviklet en større hjerne.
Tidligere funn tyder på at en av menneskets tidlige slektninger i Afrika hadde et kosthold som varierte etter sesongene. Av og til var menyen begrenset, og de måtte spise insekter og røtter.
– Det å grave etter insekter når det er lite mat, kan ha bidratt til utviklingen av våre tidlige slektningers hjernekapasitet, og beredt grunnen for avansert bruk av verktøy, sier antropolog Amanda Melin ved Washington University i St. Louis i en pressemelding.
En fornuftig spekulasjon, mener Torfinn Ørmen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han underviser i primater ved Universitetet i Oslo.
– Hvis du må jobbe for maten, krever det at du faktisk bruker hodet. Hvis du bare kan spise frukt hele året, kan du slappe mer av, sier Ørmen til forskning.no.
– Teorien gir mening. De tidlige menneskene som levde utenfor det ideelle miljøet hadde større press på å utvikle en hjerne som taklet krevende forhold, sier Einar Jahn Strømnes, zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo, til forskning.no.
– Når miljøet er ustabilt, ryker du ut om du bare spiser én type mat. Når det bare er mat noen steder, må du huske hvor maten er, og det blir viktig å samarbeide for å få tak i maten. Også for å håndtere slike sosiale forhold måtte hjernen utvikle seg, sier Strømnes.
Ørmen mener at det nok var flere faktorer som bidro til at utviklingen av menneskehjernen skjøt fart, og at vi ble smartere enn apene.
– Det at vi begynte å spise kjøtt er viktig. Insektspisingen skilte oss ikke fra de andre, smarte primatene. Med en stor og energikrevende planteeter-tarm har du ikke nok energi til å drive en stor hjerne. Kjøtt er lett fordøyelig og gir mye energi, sier han.
– For rundt 2,6 millioner år siden oppdaget noen at det gikk an å bruke skarpe steinredskaper for å skjære gjennom hud og skrape ut kjøtt. Hvordan de fant ut det, kan vi bare spekulere på, sier Ørmen.