Sverige er blant de medlemslandene der velgerne er aller mest positive til å være medlem av EU. Bildet er tatt da president i Europarådet Charles Michel og Sveriges statsminister Magdalena Andersson møttes i Stockholm i mai.
Sverige er blant de medlemslandene der velgerne er aller mest positive til å være medlem av EU. Bildet er tatt da president i Europarådet Charles Michel og Sveriges statsminister Magdalena Andersson møttes i Stockholm i mai.

Sverige: Nå er flere på venstresiden enn på høyresiden positive til EU

Unionen har fått en tydeligere klima- og miljøpolitikk. Dette er en av forklaringene på at venstresiden i Sverige og i andre land har snudd i synet på EU, mener forskere.

Nabolandet vårt ble medlem av EU i 1995.

Kort tid etter at landet gikk inn i unionen, snudde stemningen. De første årene av medlemskapet var preget av en viss skepsis i befolkningen.

Det var likevel et ideologisk skille mellom høyre- og venstresiden i politikken, der høyresiden støttet medlemskapet sterkest.

Nå har dette snudd.

Sterk og rask svingning

De siste årene har det vært en sterk og rask økning i støtten hos personer som står til venstre i politikken.

De til høyre har ligget på samme nivå eller til og med blitt mindre positive til EU.

Dette viser en ny rapport fra SOM-instituttet ved Gøteborgs universitet.

Mer positive enn høyresiden

Forskerne begynte å måle svenskenes holdninger til EU allerede da landet gikk inn i unionen.

De finner at støtten til EU-medlemskap generelt har vært relativt høy og stabil i den svenske befolkningen de siste årene. Sverige er blant de medlemslandene der velgerne er aller mest positive til EU-medlemskap. I den siste undersøkelsen fra 2021 lå andelen på 57 prosent.

Forskerne finner nå altså noe helt nytt.

De som står klart til venstre nå har blitt mer positive enn samtlige sympatisører på høyresiden i politikken.

Føyer seg inn i et europeisk mønster

Hele 63 prosent av velgerne som befinner seg klart til venstre, sier ja til medlemskap. Det samme gjelder 56 prosent av dem klart til høyre.

Sverige føyer seg med dette inn i det generelle europeiske mønsteret.

– Nasjonalkonservatisme er pussig nok blitt et venstresidefenomen i Norge, sier Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen i Norge.
– Nasjonalkonservatisme er pussig nok blitt et venstresidefenomen i Norge, sier Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen i Norge.

– SV og Rødts søsterpartier er alle Ja-partier. Nå har også Enhedslisten i Danmark snudd fra nei til ja. Norge er det eneste landet i Norden som har Nei-partier på venstresiden.

– Nasjonalkonservatisme er pussig nok blitt et venstresidefenomen i Norge. Det sier Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen i Norge.

Størst bevegelse i Miljöpartiet

Mest kritiske til å være medlem av EU er personer som verken står til høyre eller venstre i politikken i Sverige.

Personer som står klart til høyre har, bortsett fra i 2019, aldri vært så kritiske til det svenske medlemskapet som de er nå.

Ved siste måling svarte 80 prosent av Centerpartiet i Sverige at de var for medlemskapet. Centerpartiet er et grønt, sosialliberalt parti.

Dette er en høyere andel enn blant velgerne til de borgerlige partiene Liberalerna og Moderatarna.

Sverigedemokraterna ytterst til høyre har mange EU-kritikere. Her er det bare 23 prosent som er for svensk EU-medlemskap.

I det sosialistiske Vänsterpartiet er nå hele 56 prosent for EU-medlemskap.

Den største økningen i EU-vennlighet har likevel Miljöpartiet. Her var 56 prosent positive til EU-medlemskap i 2017. I 2021 svarte 69 prosent det samme.

Nye spørsmål er aktuelle

Marcus Weissenbilder har ledet undersøkelsen.

Han sier i en pressemelding til Gøteborg universitet at holdningene til EU-medlemskap i dag ikke handler om de samme spørsmålene som tidligere.

Det er mange på venstresiden som mener at EU har blitt noe annet enn et liberalt prosjekt for eliten, mener Daniel Naurin.
Det er mange på venstresiden som mener at EU har blitt noe annet enn et liberalt prosjekt for eliten, mener Daniel Naurin.

En av forklaringene på at flere som sympatiserer med Vänsterpartiet, Centerpartiet og Miljöpartiet er positive til EU kan være at unionen har hatt et økt fokus på miljø- og klimaspørsmål, mener han.

Daniel Naurin, senterleder for ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, er enig.

– Mange ser at klimaspørsmål krever samarbeid på internasjonalt nivå.

EU ble noe annet

Det samme gjorde migrasjonskrisen i 2015, mener han.

– Selv om EU ikke har lykkes så godt med å fordele flyktninger i Europa, så ser mange at dette er noe vi trenger å samarbeide om.

Naurin tror også at utvidelsen av EU østover, som skjedde fra 2004, har hatt betydning for holdningen på venstresiden.

– Det er mange på venstresiden som mener at EU da ble noe annet fordi det da kom inn land som var mindre økonomisk sterke. Det bidro til å gjøre EU til noe annet enn et liberalt prosjekt for eliten.

Vil ikke identifisere seg med kritikere

De som er ledende for den sterke EU-kritikken i Europa i dag, befinner seg på høyresiden, sier Naurin.

Han tror også at mange på venstresiden i Skandinavia ikke vil identifiseres med dem. For eksempel antimigrasjons-kreftene som var drivende for brexit i Storbritannia eller krefter langt ut til høyre i Ungarn og Polen.

– Det positive med brexit er at Storbritannia lenge sto i veien for den sosiale dimensjon i EU. Med Storbritannia ute har det blant annet blitt lettere for EU å utvikle en politikk for arbeidslivet som velgere på venstresiden i større grad setter pris på, sier Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

Skiller seg fra andre land

Den norske opinionen har hatt en mer langsom utvikling i holdningene til EU og EØS-avtalen, sier Daniel Naurin.

– Men i Norge finnes også et EU-kritisk sentrum. Det norske Senterpartiet og det svenske Centerpartiet har gått helt ulike veier i EU-spørsmålet.

Norge skiller seg her fra andre land i Europa.

– Tradisjonelt sett har den sterkeste EU-kritikken befunnet seg lengst ut til venstre og til høyre i politikken.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS