EU håpet å kunne øke unionenes forskningsbudsjett enda mer på 2020-tallet. Men hva skjer når populister, nasjonalister og EU-kritikere nå inntar flere av setene i EU-parlamentet? (Illustrasjon: pockygallery / Shutterstock / NTB scanpix)
EUs forskningssamarbeid får skryt
EU har akkurat avholdt valg. Ikke alle velgerne kjente til unionens suksess med å la forskere samarbeide over landegrensene.
Også i Norge kan en god del forskere titulere seg som EU-forskere. Vi er nemlig medlem av EU-forskningen, selv om vi ikke er medlem av EU.
I helgen var det antakelig mange forskere i Europa som fulgte ekstra spent med på EU-valget, der populister og nasjonalister var ventet å gjøre det bra.
Trusselen fra EU-motstandere kan nemlig også være en trussel mot det suksessrike samarbeidet om forskning i EU.
Ingen har fått til det samme
Tidsskriftet Nature er blant dem som mener at EU-landenes forskningssamarbeid ikke har fått den rosen det fortjener.
«EU-landene har spunnet et dyrebart nett av forskningssamarbeid mellom medlemslandene og videre utover. Ikke noen annen gruppe av land har fått til noe lignende,» skriver Nature i en ny lederartikkel.
Bak EU-landenes forskningssamarbeid – der Norge altså får lov til å delta som medlem – ligger en idé om at forskning må til for å skape både økonomisk og sosial framgang i Europa og resten av verden.
EU-landene har derfor år for år brukt stadig mer av de statlige forskningsbudsjettene sine til å finansiere forskningssamarbeidet i unionen. I alt 730 milliarder kroner brukes på EU-forskning de syv årene årene 2014–2020. EUs neste syvårige forskningsprogram kan kanskje bli på over 1000 milliarder kroner.
Klima, plast og persondata
Selv om disse pengene ikke utgjør mer enn rundt en tidel av de enkelte EU-landenes statlige forskningsbudsjetter, så setter pengene Det europeiske forskningsrådet (ERC) i stand til å knytte tusenvis av forskere sammen på tvers av landegrensene. Forskerne dekker alle slags fagfelt.
EUs store rammeprogrammer for forskning spiller også en rolle når Europa blir mer integrert: Både europeiske og norske forskere tar det i dag som en selvfølge at de skal kunne bo og jobbe hvor som helst innenfor EU (og Norge).
Forskningssamarbeidet har bidratt til å gjøre EU ledende i verden på klimatiltak.
EU-landene går nå også i spissen for å få nye internasjonale tiltak mot plastforurensing. EU har også gått foran med krav om at IT-selskaper må trygge individenes persondata. I tillegg har EU tatt på seg ledertrøya i arbeidet med å gi alle åpen tilgang til publisert forskning.
Nature: Skryt mer av EU-forskningen
EUs forskning er altså organisert i store rammeprogrammer som strekker seg over syv år.
Det nåværende rammeprogrammet heter Horisont 2020. Det neste programmet skal gå fra 2021 til 2027 og kan kanskje få et budsjett på over tusen milliarder kroner.
Men bare kanskje.
For nå frykter mange at et nytt EU-parlament – med flere populister og nasjonalister i forsamlingen – skal bli mindre forskningsvennlig enn EUs folkevalgte politikere har vært til nå.
Annonse
Andre frykter at mye av grunnforskningen i EU – forskning som ikke gir så umiddelbare resultater som det som kalles anvendt forskning – kommer til å bli barbert.
Har du forresten noen gang hørt en norsk forsker skryte av EUs forskningssamarbeide? Tidsskriftet Nature sin oppfordring til forskere som har erfaring med samarbeide gjennom EU, er at de blir flinkere til å fortelle hvor viktig det har vært for dem.
Den sosialdemokratiske portugiseren Carlos Manuel Félix Moedas har siden 2014 vært EU-kommisær for forskning. Både han og mange andre vil øke EUs forskningsbudsjett enda mer. Planen er å hente penger fra EUs omfattende landbrukssubsidier. Men nå kan de møte sterkere motstand. (Foto: Jennifer Jacquemart / Wikimedia)
Kurs og økonomisk støtte
I Norge er det Forskningsrådet som setter forskere i kontakt med EU-forskningen.
Forskningsrådet driver blant annet kursing av norske forskere for å gjøre dem flinkere til å skrive søknader til EU-forskningen.
Forskningsrådet deler også ut økonomisk støtte til norske forskere for å få dem til å bli mer ivrige i jakten på partnere og penger i Europa.
Norge bruker nå litt over 2 prosent av BNP (bruttonasjonalproduktet) på forskning hvert år. I EU-landene ligger gjennomsnittet litt under 2 prosent.
På topp i EU ligger land som Sverige, Østerrike, Tyskland, Danmark og Finland – som bruker rundt 3 prosent av BNP på forskning.
Figuren viser hvor mye ulike land brukte på FoU (forskning og utvikling) som andel av BNP i 2006 og 2016. Mest i verden i 2016 brukte Israel og Sør-Korea. Norge brukte ifølge figuren minst i Norden. Men Norge har et høyt BNP per innbygger og har derfor likevel en nokså høy FoU-innsats. Målt i penger per innbygger bruker Sverige og Danmark mer enn oss på forskning, mens Finland bruker omtrent det samme som Norge. (Tall og figur fra Indikatorrapporten 2018)
Norge på topp i artikler
Målt i antall forskningsartikler som publiseres per innbygger, ligger Sveits, Danmark og Norge nå på topp i verden. I disse tre landene publiseres det flere enn 25 forskningsartikler per 10 000 innbygger.
Annonse
Ser vi heller på hvilke forskningsartikler som siteres mest av andre forskere, så er det danske, nederlandske og sveitsiske forskere som ligger på topp i verden.
I 2018 ble hver fjerde forskningsartikkel i verden publisert i et EU-land. Stadig flere forskningsartikler er de siste årene blitt skrevet i fremadstormende forskningsland som Kina.
Kilder:
Nature: «What Europe is getting right about research», 22. mai 2019
