Mange er engstelig for at klimaet kommer til å lide om høyrepopulistiske partier får mer makt etter valget til Europaparlamentet. Her fra en demonstrasjon i Tyskland. (Foto: Ina Fassbender/AFP/NTB scanpix)
Mange er engstelig for at klimaet kommer til å lide om høyrepopulistiske partier får mer makt etter valget til Europaparlamentet. Her fra en demonstrasjon i Tyskland. (Foto: Ina Fassbender/AFP/NTB scanpix)

EU er mer populært enn på lenge, men hvorfor er også motstanden mot unionen så sterk?

For første gang kan de sosialdemokratiske og konservative kreftene miste flertallet i EU-parlamentet.

Publisert

I disse dager pågår det et valg til Europaparlamentet.

Dette valget har blitt omtalt som et slag om Europas sjel.

Hva er det egentlig som står på spill?

Vi spør Pernille Rieker, forsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (Nupi).

Hun forteller at den konservative og sosialdemokratiske partigruppen, som har hatt flertall i parlamentet fram til nå, kan miste flertallet sitt for første gang i EUs historie.

Høyrepopulistiske partier, som tradisjonelt er svært skeptiske til EU, har nå styrket seg i mange land og vil sammen bli sterkere representert i parlamentet.

Det store spørsmålet nå er hvor mange de klarer å mobilisere, hvor mye makt de vil få og hvordan dette vil forandre unionen i fremtiden.

Protest mot nasjonale politikere

Ifølge en ny undersøkelse av EU-borgeres syn på EU-medlemskap mener 62 prosent at medlemskap i unionen er «en bra ting». Hele 68 prosent sier at de er overbevist om at deres land har noe å tjene på medlemskap.

Det er det høyeste nivå av EU-støtte siden 1983.

– Hvorfor mobiliserer da EU-skeptikere så mye akkurat nå når støtten er så stor?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror det handler mer om en protest mot nasjonale politikere enn mot EU. Mange er skeptiske til innvandring. De ønsker å ta tilbake nasjonal kontroll, sier Rieker.

Hun mener at selv om høyrepopulistene tradisjonelt har vært kritiske til EU, er det svært få av dem som nå ønsker å gå ut av unionen.

– Brexit har på mange måter hatt en avskrekkende effekt. De ønsker heller å forsøke å påvirke unionen innenfra.

Liberale krefter vil fortsatt styre

– Om disse partiene klarer å mobilisere sterkt, hvilke konsekvenser vil det få for EU og Europa?

– Selv om de konservative og sosialdemokratiske partiene går tilbake, vil de fortsatt være de største partiene. I tillegg ser det ut til at de liberale og grønne partiene i Europa får stadig større oppslutning. Disse er også pro-europeiske.

Rieker tror derfor de pro-europeiske kreftene fortsatt vil ha flertall etter at valget er avsluttet.

Hun tror derfor ikke det blir noen stor endring.

– Men det er et tankekors at så mange stemmer på ytre høyre i Europa. Dette er partier som står for et helt annet verdisett enn det EU bygger på. De ønsker å underbygge demokratiet og rettsstaten. På sikt kan det ha en negativ effekt

Tradisjonelt har valgdeltakelsen til EU-valg vært lav i medlemslandene. Men interessen for valget er i år større enn noensinne. Her valgplakater fra Polen. (Foto: Bård Amundsen)
Tradisjonelt har valgdeltakelsen til EU-valg vært lav i medlemslandene. Men interessen for valget er i år større enn noensinne. Her valgplakater fra Polen. (Foto: Bård Amundsen)

Rieker er likevel spent på resultatet av valget.

– Tradisjonelt har valgdeltakelsen til EU-valg vært lav, men det virker som det er større interesse for valget i år enn tidligere. Frykten for at de høyrepopulistiske partiene skal få for mye innflytelse kan også føre til en større mobilisering blant dem som har en grunnleggende positiv holdning til EU og som frykter at en styrking av euroskepsisen i parlamentet kan legge hindringer i veien for felles europeiske løsninger.

Det kan være på felt de EU-positive opplever som viktige, som for eksempel sikkerhet og klima, mener Rieker.

Vil bli mer kompromisser

Bjørn Høyland er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forsker spesielt på Europaspørsmål og var til stede under et møte på Nupi nylig med tittelen «Hvilken vei velger Europa»?

Han ser heller ikke noen grunn til å frykte at dette valget blir skjebnesvangert.

– Hvis høyrepopulistene i Europaparlamentet skal klare å få flertall for noe, må de også klare å samarbeide med de liberale. Derfor ser jeg det som lite sannsynlig at høyrepopulistene kommer til å forme politikken i Europa. Parlamentet vil få en politikk som folk flest i Europa vil ha. Men det vil komme til å bli flere kompromisser.

Kan bli mer bråk

Guri Rosén, førsteamanuensis ved OsloMet og forsker i Arena-programmet ved Universitetet i Oslo, var også til stede på møtet. Hun er enig med Høyland i at euroskeptiske og anti-migrasjonspartier ikke vil endre politikken i Europaparlamentet i særlig grad.

Europaforskerne Pernille Rieker (tv), Guri Rosén og Bjørn Høyland er enige om at politikken i Europaparlamentet ikke vil bli vesentlig endret etter valget. (Foto: Ane Teksum Isbrekken)
Europaforskerne Pernille Rieker (tv), Guri Rosén og Bjørn Høyland er enige om at politikken i Europaparlamentet ikke vil bli vesentlig endret etter valget. (Foto: Ane Teksum Isbrekken)

Men det kan bli litt mer bråk, mener hun.

– Europaparlamentet har tradisjonelt hatt en strategi hvor de ønsker å fremstå ansvarlig og ikke lage for mye bråk. Men ytre høyre sin fremgangsmåte er å lage bråk. Sånn sett kan de bli mer brysomme aktører.

Hvis ytre høyre velger å politisere områder som klima- og miljø spørsmålene, kan det skape vansker innad, mener hun.

Hun forteller at disse partiene argumenterer sterkt imot at parlamentet skal ha noe å si innenfor utenrikspolitikken. De ønsker ikke at EU skal utvikle en felles utenrikspolitikk og er veldig imot at et overnasjonalt parlament skal ha noe som helt å si i utenrikspolitiske spørsmål.

Økt innflytelse

Europaparlamentet har ikke tradisjonelt hatt en så stor rolle i Europas utenrikspolitikk, forteller Rosén. Dette er områder hvert medlemsland hegner om og ønsket å beholde kontrollen over selv.

Det er først og fremst handelspolitikken og spørsmål om EUs indre marked at parlamentet har mye makt.

Men Europaparlamentet har fått økt innflytelse på mange områder de siste årene, forteller sier Rieker.

– Dette er noe som flere har blitt kritiske til. EU-borgere flest føler ikke eierskap eller kjenner til dem som tar beslutningene i parlamentet.