Familievernet er et lavterskeltilbud som gir terapeutisk behandling og veiledning til brukere med familierelaterte problemer.

Det kan for eksempel være ved problemer i problemer i parforholdet, ved samlivsbrudd eller ved samarbeid om felles barn når man ikke bor sammen.

Dette arbeidet gjøres i en befolkning som er stadig mer kulturelt kompleks. Vi har blant annet flere med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn, vi har flere likekjønnede par, flere bonusfamilier og så videre. Samtidig øker folks bevissthet om mangfoldet rundt oss stadig.

For å sikre at tilbudet er likeverdig for alle, må derfor tjenestene ved familieverntjenesten tilpasse seg.

En erkjennelse av at vi alle er forskjellige

Monica Five Aarset er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Hun sier det handler om å bygge opp spesifikk kunnskap hos de ansatte om ulike minoriteter. Men det handler også om å få på plass det hun kaller en mer grunnleggende mangfoldskompetanse.

Mangfoldskompetanse handler om å være bevisst hvordan ulike forskjeller kan ha betydning i folks liv og i møte mellom terapeut og bruker. Det handler også om å ta sin egen sosiale og kulturelle posisjon med i beregningen.

Aarset har sammen med forskerkollega Monika Grønli Rosten undersøkt familievernets arbeid med mangfold og minoriteter.

De har sett på hvilke tilpasninger ansatte i familieverntjenesten gjør når de møter brukere som tilhører ulike minoriteter. Det kan være folk med ulik etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonshemninger og familiekonstellasjoner.

Sliter med å nå ut til etniske minoriteter

I familievernet finnes det i dag ingen form for telling eller registrering av brukergruppene.

I samtaler med de ansatte i familievernet har forskerne spurt om hvem som bruker tjenesten i dag og hvem som ikke bruker den. Da har de avdekket to ulike og til dels konkurrerende fortellinger:

– Mange i tjenesten oppfatter at familievernet i utgangspunktet når bredt ut i befolkningen. Samtidig mener andre at tjenesten først og fremst brukes av majoritetsnorske par med høy utdannelse og god inntekt, sier Rosten.

Ifølge forskerne ser det ut til å være stor enighet blant de ansatte om at familievernet sliter med å nå ut til etniske minoriteter.

De ansatte står i en spagat

Tjenesten når bredt ut gjennom den obligatoriske meklingsordningen ved samlivsbrudd. Men det ser ut til at etniske minoriteter er underrepresentert i tjenestene som går ut på å forebygge.

For LHBT+-befolkningen ser oppfatningene til de ansatte ut til å være noe mer delt. Terapeutene litt uenige om hva som er problemet. Er det at LHBT+-brukere er underrepresenterte eller er det at denne gruppen ikke blir møtt på en likeverdig måte i terapirom og gruppetilbud?

– De ansatte i familieverntjenesten står i spagat mellom det å gjøre sitt generelle tilbud mer inkluderende for alle brukere og det å aktivt forsøke å nå ut til og å tilpasse seg særskilte behov blant minoritetsbrukere, sier Rosten.

– Samtidig er det en tjeneste som allerede har nok å gjøre – og mange kontorer har ventelister.

Mangfold må inkludere flere enn etniske grupper

Det finnes mange ulike eksempler på fagutvikling i tjenesten. Både for å få nye grupper til å oppsøke familievernet og for å sikre at de som kommer, får et likeverdig tilbud.

Arbeidet har først og fremst rettet mot etniske minoriteter. Her inkluderer de samer. I mindre grad har de sett på LHBT+ og folk med ulike funksjonshemninger.

– Blant familievernets terapeuter ser det ut til å være vanlig å forbinde mangfoldsarbeid med etnisk mangfold. Samtidig er det enkelte som argumenterer for at slikt fagutviklingsarbeid i tjenesten nødvendigvis må inkludere flere dimensjoner av forskjeller, utdyper Rosten.

Brukernes erfaringer

Få av de forskerne intervjuet kjente til tjenesten før de kom i kontakt med den. Flertallet har gode erfaringer med familievernet når de først kom i kontakt.

Det varierer imidlertid hva de trekker frem som betydningsfullt for opplevelsen av å bli sett og forstått.

I tilfeller hvor brukerne ikke opplevde seg som sett eller forstått av tjenesten, handlet dette ofte om at de mente terapeuten ikke hadde den kompetanse som var nødvendig. Eller det handlet om at det ikke var gjort tilstrekkelige språklige tilpasninger av tilbudet.

Eksempler på dette var mangelfull bruk av tolk eller at begreper og prosesser ikke ble forklart godt nok.

Lite kunnskap om familievernet

Forskerne finner at det er en utbredt mangel på kjennskap til tjenesten. Og da særlig til tilbudet om gratis rådgiving, veiledning, kurs og samtalegrupper.

I tillegg uttrykker flere usikkerhet om grenseoppgangen mellom barnevernet og familievernet.

– Det vi oppfatter som en utbredt mistillit til eller frykt for barnevernet, ser ut til å påvirke tilliten til familievernet, forteller Aarset.

Det er særlig blant familier med etnisk minoritetsbakgrunn.

Flere beskriver at de oppsøker andre enn familievernet når de har behov for hjelp, rådgivning eller konfliktløsning. Det kan for eksempel være familie, venner, religiøse ledere, frivillige organisasjoner.

Vil gjøre tjenestene mer kjent blant folk

– At deler av befolkningen ikke benytter seg av offentlige tjenester som familievernet, er ikke et problem i seg selv, sier hun.

Men det er et problem når dette skyldes manglende kjennskap til tjenesten eller at den ikke oppfattes som en tjeneste som også er der for dem.

En kvinne med familiebakgrunn fra Nord-Afrika sa det slik:

«Jeg hadde jo for så vidt hørt om det, men for meg så var det bare et sted hvor folk som skulle skille seg, dro. Nå skal vi skille oss og må … ja liksom bare det. Det var det jeg trodde familievernet var. Så jeg ble veldig positivt overrasket.»

– Det er et stort behov for å gjøre familieverntjenesten mer kjent i befolkningen. Særlig blant etniske minoritetsfamilier. Dette kan blant annet gjøres gjennom at ansatte i familievernet deltar på arenaer hvor de kan møte ulike minoritetsgrupper. Det kan også gjøres gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn, sier Aarset.

Referanse:

Monica Five Aarset og Monika Grønli Rosten: «Alt som (ikke) ramler inn døra ...» Familieverntjenesten i en mangfoldig befolkning. NOVA Rapport 2/23, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

• 

  Slik avslører du om krigsbilder er ekte eller ikke

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER