Om du har en av de nye «troende» som venn, familiemedlem eller kollega, har du trolig fått oppleve det. Kanskje har du også fått oppleve hvordan det nå stilles krav til deg.

Går de på besøk til andre eller på restaurant, krever de individuelt tilpasset spesialmat.

Den som serverer maten – enten det er i et privat selskap, en barnebursdag eller på en offentlig kafeteria – må tilpasse seg kravene fra den som kommer på besøk.

Kanskje må det være glutenfritt eller lavkarbo. Mange vil ikke spise mat som kan inneholde hvitt sukker. Eller tilsetningsstoffer. Eller kanskje må det være vegankost uten spor av melk eller egg. Noen vil ikke spise fisk. Stadig flere er allergikere eller hevder å være det.

Du kan også få besøk av en som går på 5:2-dietten.

Les også:

Bare ett av ti barn med matallergi var allergiske

Dietten skaper mening med livet

Susanne Wigorts Yngvesson er professor i etikk vid Stockholms teologiske høyskole. Hun ser flere likheter mellom religion og den sterke viljen mange nå viser til å følge ulike dietter:

– I den kristne mystikken snakker man om underkastelse som en slags frihet.

– Gjennom å avstå fra noe, gjennom oppofrelsen og det å lide litt, kan man også kjenne på at man gjør noe godt. Dette sa Yngvesson i tv-programmet «Bästa dieten» på den svenske kanalen SVT.

Etikk-professoren mener også å se likheter i det å velge mellom ulike dietter og det å velge hvilken religiøs retning man vil følge.

Hun tror at dietten for mange kan gi livet mening.

Man kan også føle seg som del av et fellesskap, slik mange gjør gjennom religionen sin.

Å be om spesialmat

Richard Tellstrøm er etnolog ved Stockholms universitet og har spesialisert seg på mat. Han mener at Sverige er et perfekt land for den som vil følge en diett.

Tellstrøm trakk i SVT-programmet fram at det i Sverige ikke lenger er pinlig før et restaurantbesøk eller en privat fest, å ta kontakt med dem man skal besøke og be om å bli servert spesialmat.

I andre land med mer tradisjonelle matkulturer, er det betydelig vanskeligere å skille seg ut fra andre på denne måten. Der spiser du det samme som familien din eller gruppen du tilhører. Du spiser det du blir servert. Å be om spesialmat blir i liten grad akseptert.

I Sverige er det blitt annerledes. Der forventes det nå at du finner din egen vei til lykke i livet. Derfor bør vi ikke bli overrasket når så mange bruker mat og måltider for å oppnå dette, mener den svenske etnologen.

Bønner og linser setter deg i kontakt med engler

Annechen Bahr Bugge er sosiolog og forsker ved universitetet OsloMet. Flere kolleger peker på henne som kanskje den fremste eksperten på dette temaet i Norge.

Bugge tror det er mye riktig i det de to svenske forskerne mener om mat og religion:

– De mange mirakeldiettene og superdiettene som finnes i dag tilbyr renselse av både kropp og sjel, sier Bugge til forskning.no

– Det kan du oppnå gjennom mystiske spiseritualer som detoxing og juicing – eller faste to dager i uken. Prinsesse Märtha Louise og selvhjelpsbøkene som Engleskolen hennes har utgitt er et godt eksempel på hvordan denne nyreligiøsiteten fungerer, mener Bugge.

– I prinsessens bok «Jordingsmat» blir du anbefalt et høyt inntak av blant annet bønner og linser om du vil komme i kontakt med engler.

Stadig mer vanlig

Før ble du sett på som kresen og uhøflig om du sa at du ikke vil ha visse typer mat og forlangte noe annet stedet. I dag blir du tvert imot sett på som en ansvarlig og helsebevisst person, påpeker Bugge.

– Den som får en slik person på besøk hjemme eller på et utested, forventes i dag å vise toleranse og forståelse.

– Ingenting tyder på at dette er en trend som avtar. Tvert imot blir dette stadig mer utbredt, sier Bugge.

Forskeren ved OsloMet ser også at det for mange blir stadig mer vanskelig å velge riktig mat. Det gjør igjen at flere får et anstrengt forhold til mat.

For denne trenden handler kanskje framfor alt om hva slags mat du ikke bør spise.

I en studie gjort av forbruksforskningsinstituttet Sifo svarte to av ti norske kvinner under 40 år at de trenger spesiell mat, på grunn av allergier eller intoleranse. Enda litt flere svarte at de unngår melk fordi de «tåler det dårlig». Denne studien er nå noen år gammel. Andelen kvinner med spesielle matbehov kan være høyere i dag.

Kroppen er blitt et krevende prosjekt

Sosiologiprofessoren har selv forsket på hva det er som gjør at ulike dietter har så stor appell til mange.

Hun ser at streben etter sunnhet og fitness er blitt et framtredende kjennetegn ved dagens kultur. Hun ser også at medier bidrar mye til dette.

– Hvordan du kan oppnå en kropp i samsvar med idealene, ved hjelp av mat og trening, er blitt et stadig mer krevende prosjekt.

– Det har igjen gitt oss en mengde produkter og tjenester som skal veilede den enkelte forbruker, sier Bugge.

Når det å være på en eller annen diett har så stor appell til mange, tror hun det også har sammenheng med at strenge spiseregler er en effektiv måte å vise for andre at du har kontroll over kroppen, tankene og følelsene dine.

– Dagens matkultur stiller store krav til den enkeltes evne til selvkontroll.

– Det har igjen ført til at kroppene våre blir symboler på om vi har visse dyder eller ikke.

Norske helsemyndigheter bidrar

Annechen Bahr Bugge frykter at også norske helsemyndigheter bidrar til utviklingen.

– Det er en veldig entusiasme blant folk for kostholdsendringer. Selvfølgelig er det mye bra i det. Når helsemyndighetene støtter opp under utviklingen, blir det sikkert gjort i beste mening.

– Spørsmålet er om også helsemyndighetene driver dette for langt.

Da Bugge og forbruksforskningsinstituttet Sifo ved OsloMet sist samlet inn data om matvaner i 2012, så fant de at 77 prosent av alle voksne nordmenn prøver å få en slankere kropp. Over 80 prosent svarte at de unngår mat med mye sukker og fett.

Antakelig ville tallene ha blitt enda høyere om forskerne hadde spurt om det samme nå i 2018.

I en annen studie gjort i 2014, sa godt over halvparten av unge jenter seg enige i utsagnet «Jeg er veldig opptatt av å ha en sunn og slank kropp.»

I kjølvannet av alt fokuset på mat og kropp, frykter Bugge at fryktelig mange av oss går rundt og kjenner på både misnøye, skam, dårlig samvittighet og stigmatisering.

Ansvaret blir individualisert

I denne trenden er det en sterk vektlegging av den enkeltes ansvar, ser sosiologen.

God helse er først og fremst ditt eget ansvar.

– Den kjente britiske sosiologen Anthony Giddens pekte allerede i 1991 på hvordan denne individualiseringen ikke bare fører til at den enkelte blir ansvarliggjort. Den fører også til en utbredt oppfatning om at hva som er å betrakte som riktig mat, er svært individuelt.

Bugge ser en sammenheng mellom dette og det hun kaller en økende medikalisering av mattilbudet.

– Markedet for terapeutiske mat- og drikkeprodukter blir bare større og større.

– Nå er det denne typen matprodukter det brukes aller mest reklamekroner på.

– Det samme gjelder bøker, tv-programmer og annet som skal veilede den enkelte om alt fra riktige dietter og vektreduksjon, til å bli lykkelig.

Om du tviler på hvor utbredt alt dette er blitt, anbefaler Bugge deg å ta en tur innom en bokhandel og sjekke ut hvor mange ulike selvhjelpsbøker det finnes, og hvor mye av dette som handler om mat og kropp.

Kilder:

SVT, Samtiden (Sverige), Sifo, Her og Nå, AC Nielsen.