Forskere fra Australia har fått hudceller fra mennesker til å danne et slags foster i et veldig tidlig stadium. De kan bare brukes til forskning, ikke settes inn i mennesker.
Forskere fra Australia har fått hudceller fra mennesker til å danne et slags foster i et veldig tidlig stadium. De kan bare brukes til forskning, ikke settes inn i mennesker.

Forskere skaper liv utenfor livmor i tre nye studier

Nye forsøk rokker ved synet på menneskeliv og leder til «veldig store spørsmål» ifølge dansk etikkprofessor.

Tre ulike forskergrupper har klart å få celler til å utvikle seg og dele seg. Det gir innblikk i hvordan pattedyr utvikler seg i livets aller første fase.

I det ene forsøket, beskrevet i tidsskriftet Nature, har forskere tatt et bare fem dager gammelt foster – på det stadiet heter det et embryo – ut av livmoren på en mus.

Forskerne har deretter klart å holde gang i utviklingen i en kunstig livmor og skapt organer, lemmer, nervesystem og hjerteslag, visstnok helt som om fosteret fortsatt hadde ligget i sin mors mage.

Forskningen har ikke nådd så langt

Det er viktig å understreke at denne nye forskningen fortsatt er på et veldig tidlig stadium.

Forskerne har klart å skape organer hos mus.

Celleforsker Karin Lykke-Hartmann fra danske Aarhus Universitet omtaler det som «et flott resultat» og et viktig skritt fram fra tidligere forskning.

Studien kan bidra til framtidig grunnforskning, mener hun – men det er tross alt fortsatt en studie på mus, og man vet aldri om det kan overføres til mennesker.

Prosessen ble stoppet etter seks dager, melder forskerne i studien, som ifølge New York Times blir hyllet av andre forskere som både en «milepæl» og et «gjennombrudd».




Et blikk inn i de første dagene

Utviklingen i et museembryo over 5 dager. (Alejandro Aguilera-Castrejon et al./Nature)

I to andre forsøk har to andre grupper av forskere fått hudceller fra et menneske til å utvikle seg til cellestrukturer som ser ut til å være en kopi av hvordan mennesket utvikler seg i det aller første stadiet.

Det er et ukjent territorium fordi det er så godt som umulig å studere liv på cellenivå i en virkelig livmor. Med de to nye studiene (1, 2), som også er publisert i Nature, kan det plutselig bli mulig å «bygge» modeller som forskere kan følge og drive eksperimenter på.

De tre studiene tar sikte på å videreutvikle fruktbarhetsbehandling og kanskje hindre at ufødte barn går tapt tidlig i graviditeten, eller at barn blir født med handikap eller sykdommer.

Men de peker samtidig i en retning som får varsellampene til å blinke hos Thomas Ploug, som er professor i anvendt etikk ved Aalborg universitet i Danmark.

– Slike gjennombrudd rokker ved forestillingen vår om hvordan menneskeliv blir skapt, og de omdefinerer hva det vil si å være menneske. De leder mot veldig store spørsmål, sier Ploug.

I dag er det ulovlig å eksperimentere på et embryo eller et foster i mer enn 14 dager etter befruktning – og det er ifølge forskerne heller ikke mulig.

Men ifølge Ploug vil slike oppsiktsvekkende framskritt automatisk føre til overveielser om hvor grensen skal gå.


Professor Jose Polo står bak ett av de to studiene med utgangspunkt i menneskeceller – i hans forsøk blir kalt «iBlastoids». Her setter han ord på mulighetene. (Video: Monash University)

Graviditet utenfor kroppen ville være bra for samfunnet

Det er nemlig opplagte grunner til å la en graviditet foregå helt eller delvis utenfor en livmor.

Ploug nevner at kvinner kunne slippe sykdom, kvalme, problemer med kroppen, tidlig barsel, slitasje på kroppen og kanskje viktigst av alt: Kvinner vil kunne bli mer likestilt med menn på arbeidsmarkedet.

– Dette vil kunne løse viktige samfunnsproblemer. En del av årsaken til manglende likestilling er nettopp at kvinner tar permisjon før og etter fødsel, noe som gir dem en ulempe i karrieren.

– Hvis fosteret kunne vokse utenfor kvinnekroppen, løser man det problemet, samtidig med at man unngår sykedager. Det kunne drive denne utviklingen framover, mener Ploug.

Vil noen prøve å gå enda lenger?

Har ikke kommet langt

Studiene på menneskeceller er mest av alt et såkalt proof-of-concept. Det er fortsatt lenge til oppskriften kan brukes til å studere menneskets tidligste liv, mer spesifikt ved dannelsen av blastocyster, som er bare 5 dager gamle fostre:

– De neste skrittene må være å danne de blastocystlignende strukturene mer effektivt. Foreløpig er effektiviteten lav, for bare 1 av 10 forsøk var en suksess, og strukturene ble dannet ved ulike hastigheter. Hvis vi skal utnytte oppdagelsen, må prosessen være mer kontrollert, mener Peter Rugg-Gunn, ved Babraham Institute i England, i en kommentar til Nature.

Nye gjennombrudd har det med å få litt for nysgjerrige mennesker til å teste grenser.

Vi opplevde det da en kinesisk forsker i 2018 kunngjorde at han hadde brukt genredigeringsverktøyet CRISPR til å endre DNA i to ufødte barn.

Leker man med grensene, aner man ikke hva som skjer, mener professoren.

– Det store problemet er at vi ikke kjenner til langtidseffekter. I de nye studiene endrer forskere på de biologiske betingelsene for menneskeliv. En ting er å skape rammene for biologisk vekst, men vi kan ikke vite om det har fysiske eller psykologiske konsekvenser hvis man ikke har vokst til inne i magen på en mor, forklarer Thomas Ploug.

Hva vil det gjøre med foreldrene?

Man må også huske på, mener professoren, at vordende foreldre også gjennomgår en utvikling under en graviditet.

Mødre føler ofte en spesiell forbindelse til og omsorg for sin gravide mage, faren kan også merke sparkingen, foreldrene synger kanskje for det ufødte barnet, en omsorg bygger seg opp, og man forbereder seg mentalt og fysisk på å ta vare på et lite menneske.

Kanskje er den utviklingen hos foreldrene avgjørende?

– Alle de mekanismene og effektene på både barn og foreldre kaster man jo opp i luften med den nye teknologien, sier Thomas Ploug.

Selv om vi sier at ingen velger å krysse grensen for å eksperimentere på liv som er over 14 dager gammelt, fører altså studiene til etiske spørsmål.

– Man kan forestille seg gunstig bruk, men man står overfor noen store forskningsetiske problemer, for hvordan finner man ut om et barn som i et tidlig stadium har blitt behandlet utenfor livmoren, møter konsekvenser senere i livet?

– Jeg har problemer med å se hvordan man skulle gjennomføre slike studier, og du finner ikke mange etikere som ville gjennomføre det, merker Ploug.

Referanser:

Alejandro Aguilera-Castrejon mfl.: Ex utero mouse embryogenesis from pre-gastrulation to late organogenesis, Nature, 2021. (Sammendrag) DOI https://doi.org/10.1038/s41586-021-03416-3

Leqian Yu mfl.: Blastocyst-like structures generated from human pluripotent stem cells, Nature, 2021. (Sammendrag) DOI https://doi.org/10.1038/s41586-021-03356-y

Xiaodong Liu mfl.: Modelling human blastocysts by reprogramming fibroblasts into iBlastoids,Nature, 2021. (Sammendrag) DOI https://doi.org/10.1038/s41586-021-03372-y

Yong Fan mfl.: Generation of human blastocyst-like structures from pluripotent stem cells, bioRxiv, 2021. Doi https://doi.org/10.1101/2021.03.09.434313

Berna Sozen mfl.: Reconstructing human early embryogenesis in vitro with pluripotent stem cells, bioRxiv, 2021. Doi: https://doi.org/10.1101/2021.03.12.435175

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.


Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS