Stoffet hydroksyklorokin brukes til behandling av blant annet malaria og visse autoimmune sykdommer, som lupus og leddgikt. Men det er også mulig at den kan ha en effekt mot covid-19.
Stoffet hydroksyklorokin brukes til behandling av blant annet malaria og visse autoimmune sykdommer, som lupus og leddgikt. Men det er også mulig at den kan ha en effekt mot covid-19.

Forskere er kritiske til studien som viser at hydroksyklorokin virker mot covid-19

Flere forskere stiller spørsmål ved kvaliteten på den franske studien som viste at malariamedisinen hydroksyklorokin virker mot koronasykdom.

Publisert

Mot slutten av mars kom en nyhet som vakte oppsikt:

Den franske forskeren Didier Raoult og kollegaene hans hadde gitt 20 koronapasienter en kombinasjon av antibiotika og malariamedisinen hydroksyklorokin. Og resultatene var oppløftende. Pasientene som fikk kombinasjonen ble fortere friske.

Hydroksyklorokin testes også ut i flere studier, blant annet i Norge. Men foreløpig har forskerne få resultater å forholde seg til.

Likevel har det vært knyttet mye håp til denne behandlingen. I USA har for eksempel Donald Trump bidratt til å skape store forventninger. I en twittermelding den 21. mars skrev presidenten at behandlingen har en god sjanse til å bli et av de største gjennombruddene i medisinsk historie.

USAs helsemyndigheter FDA har godkjent legemidlet for nødbruk, og tusenvis av amerikanske koronapasienter behandles allerede med hydroksyklorokin, skriver avisa The Guardian.

Men samtidig har forskere uttrykt bekymring.

- Oppfyller ikke vitenskapelig standard

Behandlingen i seg selv kan gi alvorlige bivirkninger. Og en plutselig økning i bruken til koronapasienter, kan føre til mangel for andre pasienter som trenger medisinen. Mange mennesker med autoimmune sykdommer som lupus eller leddgikt er avhengige av hydroksylklorokin.

Da kan prisen for bruken bli svært høy hvis det skulle vise seg at stoffet ikke virker så godt som den lille studien antydet.

Og nå mener altså flere forskere at det er problemer knyttet til den franske studien. Nylig kom en uttalelse fra International Society of Antimicrobial Chemotherapy (ISAC), foreningen som utgir tidsskriftet der studien ble publisert.

- Studien oppfyller ikke foreningens forventede standard, skriver de.

- Skal ikke gå på bekostning av vitenskapelig granskning

I uttalelsen fra ISAC står det at Raoult og kollegaene ikke har gitt en god nok forklaring på kriteriene for hvilke pasienter som ble inkludert i studien.

- Selv om ISAC anerkjenner at det er viktig å hjelpe vitenskapelige miljøer ved å publisere nye data raskt, kan ikke dette gå på bekostning av vitenskapelig granskning og bestepraksis, skriver de.

Derimot mener foreningen ikke at det har vært interessekonflikter i publiseringsprosessen. Det gjør imidlertid enkelte andre forskere.

Mulig interessekonflikt

Mikrobiolog og vitenskapskritiker Elisabeth Bik fra Stanford University har stilt en rekke spørsmål ved artikkelen, i sin forskningsblogg.

Et av dem dreier seg altså om selve publiseringen, som har skjedd i ekspressfart.

Manuset, som ble sendt inn til det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Antimicrobial Agents (IJAA), ble knapt endret før artikkelen ble publisert, skriver Bik.

Og det kan være bekymringsfullt, når en av forfatterne er redaktør i det selvsamme tidsskriftet.

Riktignok er det ikke redaktøren selv som har behandlet denne artikkelen, men Bik mener likevel at det er fare for påvirkning. Underredaktøren som tok over ansvaret, hadde tross alt en av forfatterne på studien som sjef.

Ifølge nettstedet Retraction Watch kritiseres den franske studien også for problemer med etikken, rotete variabler, pasienter som forsvinner og forvirrende data.

Retraction Watch skriver at de har tatt kontakt med Raoult for å få en kommentar, men at de ikke har fått noe svar.

- Hopper bukk over kvalitetssikring

Litt av problemet her, er trolig at korona-situasjonen har endret måten forskning publiseres på. For å gjøre viktig informasjon tilgjengelig så raskt som mulig, pumpes korona-forskningen ut i rekordfart.

Det er bra, for det haster med å finne medisiner, vaksiner og bedre måter å håndtere smittespredning og behandling av syke.

- Men det er også et problem at de hopper bukk over kvalitetssikringen. Hver studie blir ikke lenger utsatt for grundig vurdering før den blir gjort tilgjengelig, skrev forskning.nos redaktør, Nina Kristiansen, nylig i Aftenpostens spalte Uviten.

Mye kan vise seg å være feil

De vitenskapelige miljøene er nok i stor grad bevisst usikkerheten som følger med små og raskt publiserte studier. Men i møte med samfunnet generelt, kan små og usikre studier plutselig få alt for stor betydning.

To av grunnleggerne av Retraction Watch beskriver situasjonen slik i en artikkel for det amerikanske magasinet Wired:

- Covid-19-toget er et ekspresstog, mens det omhyggelige forsknings-toget er et lokalt somletog. Før lokaltoget ankommer endestasjonen, kan det være klokt å merke all denne forskningen – førprint, fagfellevurderte artikler, og for guds skyld erklæringer fra Donald Trump – med en advarsel:

«Det finnes noe dokumentasjon for dette nå. Den vil sannsynligvis vise seg å være i hvert fall delvis feil.»