Malariamedisin kan ha god effekt mot Covid-19 og i kombinasjon med antibiotika blir behandlingen enda mer effektiv. Likevel understreker forskerne at utvalget i studien er for lite til å dra store konklusjoner.(Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Malariamedisin sammen med antibiotika hadde effekt mot covid-19
En liten fransk studie viser at behandlingen hadde god effekt hos de 20 pasientene som deltok i forsøket. I Norge skal malariamedisin nå testes på korona-pasienter.
Mandag 6. april kom en uttalelse fra International Society of Antimicrobial Chemotherapy (ISAC), foreningen som utgir tidsskriftet der den franske studien ble publisert.
– Studien oppfyller ikke foreningens forventede standard, skriver de.
I uttalelsen fra ISAC står det at forskerne bak studien ikke har gitt en god nok forklaring på kriteriene for hvilke pasienter som ble inkludert i studien.
Legemiddelfirmaer og sykehus over hele verden jobber på høygir for å teste om eksisterende legemidler kan behandle pasienter med covid-19.
Forskere er allerede i gang med å teste medisiner som tidligere er brukt mot ebola og hiv.
Nå har franske forskere testet en kombinasjon av to ulike medisiner; malariamedisinen hydroksyklorokin og antibiotika.
Studien, som ligger til publisering i tidsskriftet International Journal of Antimicrobial Agents, viser at kombinasjonen virket for pasientene som deltok. De som fikk begge medisinene, ble fortere friske.
Trump-administrasjonen godkjente nylig at leger kan skrive ut resept på denne malariamedisinen til behandling av covid-19-pasienter, melder ABC News.
Nå skal norske forskere i gang med å teste malariamedisinen på korona-pasienter i Norge.
En kombinasjon ga best resultat
De franske forskerne ga pasienter som hadde utviklet covid-19, 600 milligram malariamedisin. Deretter testet de pasientene daglig for luftveisinfeksjoner på sykehus.
I tillegg fikk noen av pasientene antibiotika.
Pasientene ble sammenlignet med en såkalt kontrollgruppe som bestod av personer med covid-19, men som ikke fikk behandlingen.
På den sjette dagen i sykdomsforløpet hadde ikke pasientene som fikk malariamedisin og antibiotika lenger virus i luftveiene. Sykdommen varte også kortere enn for pasientene i kontrollgruppen.
Grafen viser hvor raskt virusnivåene hos pasientene sank etter hvilken behandling de fikk og ikke fikk.
Den svarte streken er pasientene i kontrollgruppen, den blå er pasienter som fikk malariamedisin og den grønne er pasienter som fikk både malariamedisin og antibiotika.(Figur: Philippe Gautret m.fl)
Snart i gang på norske pasienter
De franske forskerne mener selv at utvalget var lite: Det var bare 20 pasienter som mottok behandlingen.
Likevel mener de at behandlingen med malariamedisinen har en sterk sammenheng med bedring i luftveiene hos covid-19 pasienter og at effekten blir enda større med antibiotika.
Her hjemme har forskere også sett virkningen malariamedisinen har på korona-pasienter.
Susanne Dudman er lege og forsker, og jobber nå med et lignende prosjekt på Oslo universitetssykehus, der hun er samarbeidspartner. Et stort team av leger ved OUS og andre norske sykehus skal i gang med å teste malariamedisinen på norske pasienter med covid-19 i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO).
Susanne Dudman er forsker både ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.(Foto: OUS)
Dudman sier det ikke er uvanlig å teste medisin som egentlig er laget for noe annet.
– Det er en ekstragevinst dersom medisiner har effekt på noe de i utgangspunktet ikke er utviklet for, sier hun.
De er allerede testet for eventuelle bivirkninger og dosering. I tillegg vet forskere hvilke medisiner som kan tas samtidig, uten at det oppstår problemer.
Men til tross for den franske studien synes Dudman det er vanskelig å si om malariamedisinen vil funke slik de håper.
Noen av de franske pasientene fikk altså en kombinasjon av malariamedisin og antibiotika, og det var spesielt disse som ble fort friske.
Hvorfor virker antibiotika på virus?
– Det gjør ikke det, sier Dudman.
Grunnen til kombinasjonen i den franske studien er at antibiotika kan ha effekt på immunsystemet, ifølge forskeren.
De som blir alvorlig syke av covid-19, kan få såkalt sekundær bakteriell infeksjon. Det er de som får store problemer med luftveiene, og da vil antibiotika kunne virke.
– Men da må vi vite hvilken bakterie det er først, før vi bruker antibiotika, sier Dudman.
Annonse
En kombinasjon av malariamedisin og antibiotika vil derfor ikke bli brukt av forskerne ved OUS, med mindre de oppdager en bakteriell infeksjon og vet hvilke bakterier det er.
De vil altså først og fremst behandle pasientene med malariamedisinen.
Bekymret for mangelsituasjon på medisiner
Stig Harthug, professor ved Universitetet i Bergen, mener det er viktig å presisere at dette ikke er medisiner som enkeltleger bør begynne å skrive ut til pasientene sine.
– Dette er verdifulle preparater som blant annet personer med revmatiske sykdommer har veldig god nytte av. Vi kan ikke risikere at det blir mangel på dem, sier han.
Han er også bekymret for antibiotikaresistens.
– Hvis noen begynner å bruke dette i stor skala fordi det muligens kan virke, kan vi også et økende problem med resistens, sier han.
– Nå er verden desperat etter å finne medisiner mot korona-viruset, og da er det lett å ty til medisiner som allerede finnes. Men da glemmer man også andre viktige elementer, som mangelsituasjon og antibiotikaresistens, påpeker han.
Harthug mener også det er viktig å gjennomføre større studier, før man kan vurdere effekten for de aller sykeste pasientene.
