Selv om alle piler peker i samme retning, er det vanskelig for hjernen å oppfatte en trussel den ikke har opplevd før.
Selv om alle piler peker i samme retning, er det vanskelig for hjernen å oppfatte en trussel den ikke har opplevd før.

Hjerneforsker:
Derfor kom pandemien så overraskende på oss

De to systemene i hjernen gjør det vanskelig å forstå farer vi ikke selv har opplevd på kroppen.

Da koronapandemien rammet Norge, meldte helsevesenet om mangel på ordentlig smittevernutstyr.

Og som i så mange andre land i verden innså vi at sykehusene fort kunne bli fulle, fordi vi ikke hadde nok respiratorer eller intensivsykepleiere til å behandle mange pasienter med covid-19 på én gang.

Så hvorfor var vi så uforberedt?

Svineinfluensapandemien i 2009 hadde allerede avslørt denne sårbarheten ved helsevesenet.

I 2019 gjentok Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap denne bekymringen og vurderte risikoen for at Norge vil bli rammet av alvorlige smittsomme sykdommer som høy.

Gaute Einevoll er professor i hjernefysikk og og delte sine tanker om hvorfor vi mennesker sliter med å vurdere risiko på et nettseminar arrangert av NMBU torsdag.

Å tenke fort og langsomt

Forklaringen handler om hvordan vi mennesker tar valg, mener hjerneforskeren ved NMBU.

− Alle mennesker har to systemer for å ta avgjørelser, forteller han.

Teorien kommer fra økonomen Daniel Kahneman og en rekke eksperimenter han har utført sammen med andre forskere.

Det ene systemet er basert på intuisjon og går veldig fort. Systemet gjør oss i stand til å reagere raskt på omgivelsene rundt oss, uten at vi trenger å analysere situasjonen.

En slik intuisjon er ofte nyttig. Hvis vi for eksempel oppfatter en farlig situasjon som truende, uten at vi kan sette fingeren på hva vi reagerte på, rekker vi å reagere i tide.

Intuisjonen kan ta feil

Men dette raske systemet kan også motarbeide oss.

For eksempel kan intuisjonen fortelle oss at vi bør fortsette å spise mye godteri, selv om vi rasjonelt sett skjønner at det er en uvane, skriver professor Marit Gundersen Engeset, ved Universitetet i Sør-Norge i en kronikk på Forskersonen.no.

Det andre systemet for å ta avgjørelser fungerer saktere. Dette er det rasjonelle systemet, som vi bruker til å analysere en situasjon.

Forskjell på intelligens og klokskap

Begge systemene i hjernen er viktige for oss mennesker. Men siden intuisjonen går raskest, kan det være vanskelig å vite når det er viktig å gjøre en ordentlig analyse.

− Det er forskjell på intelligens og klokskap, sier Einevoll.

− Intelligente folk kan være veldig flinke til å analysere ting, men vet ikke helt når de skal bruke det.

Intuisjonen er nemlig ofte basert på tidligere erfaringer.

− Har du opplevd det på kroppen, opplever du det som farligere. Særlig hvis du har opplevd noe i nærere tid, hevder hjerneforskeren.

Mens hvis vi ikke har erfart noe lignende selv, oppfatter ikke hjernen situasjonen som truende.

Vi manglet altså rett og slett en intuitiv forståelse av risikoen for en ny pandemi.

Paralleller til klimakrise og krig

Klimaendringene er et godt eksempel på denne mekansimen, mener hjerneforskeren.

Selv om eksperter på feltet roper varsko, er det vanskelig for mange av oss å ta trusselen på alvor.

Forslag om drastiske klimatiltak blir ofte møtt med at de er umulig å gjennomføre i praksis.

Men pandemien viser hvor tilpasningsdyktige vi er når vi tar en fare på alvor, ifølge Einevoll.

− Hvis vi skulle sagt at vi skulle stenge ned hele samfunnet for et år siden, ville vi sagt at det er helt urealistisk, poengterer han.

Det finnes også paralleller til andre verdenskrig, ifølge hjerneforskeren.

Mange nordmenn ble overrasket da krigen kom til Norge, selv om det på mange måter lå i kortene.

Vanskelig for politikere å tenke langsiktig

Men politikerne som styrer landet bør vel være flinkere til å gjøre risikovurderinger enn oss andre dødelige?

Einevoll synes det er påfallende at politikerne ikke har tatt beredskapen mer på alvor når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vært så tydelige på at smittsomme sykdommer er en stor trussel.

Han tror noe av forklaringen ligger i at politikere er avhengig av å bli gjenvalgt og at det derfor blir vanskelig å tenke langsiktig.

På spørsmål fra en i publikum om medias «sensasjonsmakeri» også påvirker politikerne til å tenke kortsiktig, svarer Einevoll bekreftende.

− Ja, og det er jo fordi vi mennesker liker ting som er spennende og annerledes. Det er helt klart et problem for langsiktig tenking.

Beredskapslab etter pandemien

Etter pandemien vil det kanskje være lettere for oss å forstå at beredskap mot smittsomme sykdommer er viktig.

For da har vi alle ferskt i minne hva det vil si å bli rammet av en pandemi.

Ved Oslo universitetssykehus måtte de hive seg rundt for å bygge opp testkapasiteten da korona kom til Norge. Etter pandemien vil de beholde laben og de nyinnkjøpte utstyret som en slags beredskapslab, ifølge NTB.

− Det har vi jo aldri hatt før, og det burde vi egentlig hatt, sa Fredrik Müller som leder pandemilaben ved Ullevål sykehus, til NTB.

Referanse:
Nettseminar arrangert av NMBU: Hvorfor kom koronoapandemien så overraskende på oss? 2. mars 2021.

Powered by Labrador CMS