I fjor vår måtte man bygge opp en pandemilab nærmest fra bunnen av. Dyrt utstyr måtte bestilles inn, og personell måtte omdisponeres for å bemanne laben. Her er en av de to dyre koronatest-maskinene som ble bestilt fra utlandet.
(Foto: Heiko Junge / NTB)
Helse-Norge forbereder seg allerede på neste pandemi
Oslo universitetssykehus planlegger en beredskapslab til neste pandemi, og helsemyndighetene lagrer viktig kunnskap som kan brukes til fremtidige pandemier.
Flere har pekt på koronapandemien som en varslet katastrofe, og helsemyndighetene har advart om at pandemier vil kunne komme hyppigere i fremtiden.
Da pandemien kom til Norge i fjor vår, fikk Oslo universitetssykehus (OUS) i oppdrag fra Helse sør-øst å etablere en egen pandemilab for å kunne analysere store mengder koronatester. Sykehuset bestilte dyrt spesialutstyr i all hast og trappet opp bemanningen.
Men hva skjer med alt dette når pandemien er over?
– Vi planlegger to ting. Det ene er at vi nå skal ha en beredskapslab hvis noe slikt skjer igjen. Det har vi jo aldri hatt før, og det burde vi egentlig hatt, sier avdelingsleder Fredrik Müller for mikrobiologi, som leder OUS' pandemilab på Ullevål, til NTB.
– Men det er klart, utstyret kan ikke stå og støve ned i fem år, ti år. Det må jo brukes. Da må vi finne andre bruksområder, sier han.
Valgte utstyr fra øverste hylle
Han sier at pandemiutstyret kan brukes til å lete etter andre virus og bakterier. Alt dette er nå i planleggingsfasen og blir diskutert i tiden fremover.
Tanken er at når en eventuell ny pandemi inntreffer, så skal utstyret raskt kunne omplasseres til en full pandemilab igjen.
– Og dersom det skjer noe, så kan man være klar til å gire om på nytt, sier Müller.
Da pandemilabben skulle etableres i fjor vår, kunne Müller nærmest peke og velge utstyr fra aller øverste hylle, uten å tenke for mye på pris.
– Det tror jeg aldri at jeg kommer til å få oppleve igjen. Vanligvis er det jo ikke så lett å få tak i utstyr, det er jo kamp om pengene, sier han.
I pandemilabben står det nå to store analysemaskiner, som hver kostet opp mot fem millioner kroner. En tredje maskin er på vei inn. De positive prøvene sendes til videre undersøkelser for å testes for muterte varianter.
4000 prøver daglig
Pandemilabben på Ullevål sykehus er landets største, og her jobber et titall labmedarbeidere daglig med å analysere prøver fra store deler av Sør-Norge.
Det var her den aller første positive koronaprøven ble analysert for snart ett år siden, 19. februar i fjor. En kvinne i Tromsø fikk påvist det første koronatilfellet i Norge etter å ha kommet hjem fra Kina.
Siden da har laben analysert over en halv millioner koronaprøver, en milepæl de rundet i forrige måned.
Blant dem som har vært med siden starten, er labmedarbeider Kirsti Jakobsen. Hun var med på å sette opp metodene og instrumentene fra begynnelsen av.
– Vi har jo brukt lignende teknologi før, men så store mengder prøver har vi aldri håndtert før. Og vi har vært gjennom svineinfluensa og ebola og alt, sier hun til NTB.
OUS' pandemilab tar imot cirka 70 prosent av alle prøver som tas i Oslo, i tillegg til prøver fra flere steder på Østlandet og Sørlandet. Hver dag analyseres rundt 4000 prøver. Til sammenligning ble det testet rundt 200 prøver daglig under svineinfluensaen.
– Det syntes vi var mye den gangen, ler labmedarbeideren.
Informasjon lagres til neste pandemi
Mens pandemien ennå ikke viser tegn til å avta med det første, er helsemyndighetene nøye i arbeidet med å lagre alt som gjøres, slik at verdifull kunnskap kan brukes igjen senere. Helseminister Bent Høie (H) understreker at de først og fremst prioriterer å håndtere den løpende pandemien.
– Samtidig gjør vi oss hver dag noen tanker om hvordan vi kan forbedre oss og forbedre systemene våre, sier han til NTB.
– Det viktigste regjeringen har gjort nå med tanke på neste pandemi, er å sette ned Koronakommisjonen som skal gjennomgå arbeidet vi har gjort før pandemien og arbeidet vi gjør nå, sier han videre.
31. mars skal Koronakommisjonen levere sin første delrapport om myndighetenes håndtering av pandemien.
Folkehelseinstituttet (FHI) sier at de er opptatt av å grundig dokumentere alt arbeid som gjøres. FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier at instituttet senere vil gå mer i dybden på alt materialet som lagres.
– Men allerede nå forbereder vi blant annet hvordan man kan få et bedre system for å innhente vitenskapelig kunnskap om smitteverntiltak, deres virkninger, bivirkninger og ringvirkninger, sier hun til NTB.
