Noen blir utmattet, noen får feber, og noen mister luktesansen. Andre får magesmerter, som de ni pasientene som fikk påvist korona ved Oslo universitetssykehus.
− Denne sykdommen er merkelig i måten den gir veldig forskjellige utslag i forskjellige folk. Vi viser at dette ikke er tilfeldig, sier en av forskerne bak den nye studien, Tim Spector, ved King’s College i London til avisa the Guardian.
Den britiske studien på tvillinger viser nemlig at genene våre kan påvirke hvilke symptomer vi får.
Eller nærmere bestemt: Genetiske forskjeller mellom oss kan være en viktig del av forklaringen på hvorfor sykdommen gir så forskjellige utslag.
Studien er ikke fagfellevurdert enda, men er publisert i databasen MedRxiv.
− Det er en interessant studie, sier Per Magnus, epidemiolog og forsker ved Folkehelseinstituttet.
Men han synes ikke det er overraskende at genetiske forskjeller kan påvirke hvilke symptomer folk får av covid-19.
Tap av luktesans
Slik er det nemlig også for andre infeksjoner.
− De som jobber som leger, har mange erfaringer med infeksjonspasienter og vet for eksempel at noen barn lettere får feber. Man snakker jo for eksempel ofte om «ørebarn» når noen barn oftere får ørebetennelser, sier Magnus.
Men noe av det som er spesielt med koronaviruset, er at det kan gi noen uvanlige symptomer.
− Det som er interessant er dette med lukt- eller smaksbortfall, som ser ut til å være annerledes for denne sykdommen. Det er veldig sjeldent en pasient kommer til legen og sier at nå har jeg mistet smak og lukt, sier den norske forskeren.
Og tap av luktesans er nettopp ett av covid-19-symptomene som henger sammen med hvilke gener vi har, ifølge de britiske forskerne. De fant nemlig at dette symptomet var nesten 50 prosent arvelig.
Det betyr at når noen mister luktesansen og andre ikke gjør det, kan nesten halvparten av forskjellene mellom folk forklares med at de har forskjellig genetikk.
Registrerte symptomer med app
Forskerne bak studien har tidligere lansert en app i Storbritannia, som er tatt i bruk av over to millioner mennesker. Brukerne blir bedt om å registrere symptomer daglig, uavhengig av om de har fått påvist koronavirus eller ikke.
I den nye studien har forskerne aktivt rekruttert 2633 tvillinger til å bruke appen. Noen av disse tvillingene er eneggede, og resten er toeggede.
Eneggede tvillinger er nemlig veldig interessante for forskere, sier Magnus, som selv har vært involvert i flere tvillingstudier.
For mens toeggede tvillinger ikke er likere genetisk enn søsken flest, så er eneggede tvillinger tilnærmet helt like.
Likere symptomer hos eneggede
Så nå når vi har en helt ny sykdom i verden, er det interessant å bruke tvillinger til å forstå om genetiske forskjeller hos oss mennesker spiller en rolle.
− Hvis det ikke var genetisk hvilke symptomer man får, ville man ikke sett noen forskjell mellom eneggede tvillinger og toeggede tvillinger, sier Magnus.
Men det var nettopp det forskerne fant.
Eneggede tvillinger opplevde oftere samme symptomer enn de toeggede. Spesielt feber, diaré, utmattelse, forvirringstilstanden delirium og tap av luktesans.
Gjaldt ikke for magesmerter
For andre symptomer fant forskerne derimot ikke slike forskjeller mellom eneggede og toeggede tvillinger.
Det gjaldt blant annet hes stemme, hoste og brystsmerter.
Det samme gjaldt for magesmerter.
Grunnen til at noen får disse symptomene og andre ikke, ser altså ut til å handle om andre ting enn gener. Hva forklaringen er, sier denne studien ingenting om.
Men det kan blant annet handle om forskjeller i miljøet vi lever i. Det kan også hende det er genetiske forskjeller i selve viruset, altså ulike mutasjoner, som gir ulike symptomer.
Må studere enkeltgener
Forskerne bak studien mener kunnskapen kan brukes til å forstå mer om hva som skjer inni kroppen til de som blir syke.
Anne Spurkland, immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, har tidligere uttalt til forskning.no at forskjellig genetikk hos folk kanskje er avgjørende i møtet med koronaviruset.
«Genetiske hull» i immunforsvaret kan være en forklaring på hvorfor noen få unge blir rammet hard av koronaviruset, sa Spurkland.
Men i den nye studien har forskerne ikke undersøkt genene til tvillingene. Derfor vet de ikke noe om hvilke gener som spiller inn. Det eneste de kan si er at gener har noe å si.
Magnus påpeker at slike tvillingstudier i seg selv ikke har så stor verdi, hvis ikke de følges opp av studier på enkeltgener.
Hvis forskere klarer å finne ut hvilke gener som gjør folk sårbare for koronaviruset, kan det derimot bidra i jakten på medisiner som virker.
Ikke sikre på at alle hadde covid-19
Den norske forskeren trekker også frem en annen svakhet ved studien. De britiske forskerne testet nemlig ikke alle tvillingene for koronaviruset.
Istedenfor bruker forskerne en matematisk modell som anslår om folk har sykdommen, basert på de symptomene de får. Denne modellen har de beskrevet i en tidligere studie, og den baserer seg på folk som hadde fått påvist koronaviruset.
De anslår at 131 av de over 2000 tvillingene hadde sykdommen i løpet av studien.
Og hvis det stemmer at symptomene for covid-19 har 30−50 prosent arvelighet, så er det heller ikke så mye, poengterer Magnus.
− Det som er veldig spennende, er når en sykdom er så mye som 80−90 prosent eller så lite som 10 prosent arvelig. For eksempel for schizofreni og høyde, som er over 80 prosent arvelig, betyr det at det er i genene du skal lete. Mens hvis det ikke er veldig arvelig, er det andre steder man må lete enn i genene, sier Magnus.
