Kvinner får mer ekstraarbeid med digital undervisning, i tillegg til mer arbeid hjemmefra enn menn, viser undersøkelser både internasjonalt og i Norge.
Kvinner får mer ekstraarbeid med digital undervisning, i tillegg til mer arbeid hjemmefra enn menn, viser undersøkelser både internasjonalt og i Norge.

Forskere kjenner seg utbrent i pandemien. Kvinnene er hardest rammet

Koronapandemien går hardt utover vitenskapelige ansatte på universiteter og høyskoler, ifølge en ny amerikansk studie. Det samme skjer i Norge, ifølge Forskerforbundet.

I en amerikansk undersøkelse som inkluderte 1122 vitenskapelig ansatte, sa nesten 70 prosent at de følte seg stresset.

Dette er mer enn en dobling siden 2019, da 32 prosent sa det samme, skriver Forskerforum. Halvparten at de som deltok, sa de seriøst vurderte enten å bytte karriere eller førtidspensjonere seg.

Undersøkelsen ble gjennomført i oktober i fjor og omtalt i Nature denne måneden.

Kvinnene kommer dårligst ut

Ifølge undersøkelsen følte kvinner seg oftere stresset enn menn: 75 prosent av kvinnene følte stress, mot 59 prosent av mennene.

– Vi ser den samme tendensen i Norge, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

De gjennomførte en norsk koronaundersøkelse tidligere i år der de stilte forskere, professorer, stipendiater og universitetslektorer om arbeidsforholdene under koronaen.

Der så de at kvinner opplever større arbeidspress enn menn.

– Det kan ha en sammenheng med hvilke stillinger menn og kvinner har innenfor akademia.

– Vi vet at det er en overvekt av kvinner i undervisning og som er lektorer, sier Lind.

Det er særlig kvinner i lektorgruppen som jobber betydelig mer enn menn. Det er fordi stillingene deres innebærer mye undervisning, ifølge Lind.

Guro Elisabeth Lind er professor Oslo universitetssykehus og leder for Forskerforbundet.
Guro Elisabeth Lind er professor Oslo universitetssykehus og leder for Forskerforbundet.

Tiltakene rammet undervisning mest

Da korona-tiltakene ble innført i Norge, måtte universiteter og høgskoler legge om undervisningen fullstendig.

All undervisning skjedde digitalt, og gjør det fremdeles.

– Det ble for mange utrolig tidkrevende, sier Lind.

Hun forteller at mange opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse eller ressurser til å håndtere omleggingen.

– De opplever et stort ansvar for studentene, og mange bekymrer seg over studentenes læringsutbytte, sier Lind.

– De ender opp med å legge masse ekstrainnsats inn i undervisningen, samtidig med at de bærer med seg bekymring for studentens læringsutbytte.

Stort arbeidspress

Hele 94 prosent av de som deltok i undersøkelsen, opplever at arbeidspresset er for stort til at de kan gjennomføre oppgavene i løpet av en vanlig arbeidsdag.

– I akademia jobber mange mye, ofte utover normalarbeidsdagen, sier Lind.

Et av spørsmålene Forskerforbundet stilte i undersøkelsen var: Er det greit å bruke fritiden på jobb?

Her var det flere kvinner enn menn som svarte nei.

– Likevel opplever de at situasjonen krever at de jobber på fritiden, sier Lind.

– De opplever presset som for stort.

Hovedfunn fra Forskerforbundets undersøkelse:

  • Vitenskapelig ansatte har brukt mye mer tid på undervisning, og mindre tid på forskning, i 2020.
  • Mye forskning og utviklingsarbeid er avbrutt eller forsinket.
  • Nesten alle stipendiater og postdoktorer er blitt forsinket, men få har fått tilstrekkelig forlengelse og støtte.
  • Halvparten av underviserne er ikke trygge på at studentene får god nok undervisning i den nye, digitale undervisningssituasjonen.
  • Mange ansatte har jobbet mye ekstra, men merarbeidet er i liten grad kompensert.

Les rapporten fra undersøkelsen (pdf)

Problemet med at kvinner kommer bakpå

– Vi er jo bekymret for det vi ser fra de internasjonale undersøkelser der det er kvinner med barn som mister forskningstid, sier Lind.

Det er også større dominans av menn i vitenskapelige tidsskrifter, enda mer nå enn før koronaen.

En studie fra februar 2020, viser derimot at kvinner publiserer nesten like mye i året som menn, men de har kortere karrierer. Derfor kommer de også dårligere ut når antall artikler skal telles opp.

– I normalhverdagen er akademikere utsatt for høyt arbeidspress. Mange har usikre karriereutsikter, har midlertidige arbeidskontrakter og de står i et evig kappløp om å skaffe penger til neste prosjekt.

– Dette bidrar til stress i en normalsituasjon og forsterkes nå i en koronapandemi.

– Det er all grunn til å sette søkelys på dette nå, avslutter Lind.

Referanse:

Virginia Gewin: Pandemic burnout is rampant in academia. Nature. Mars 2021.

Powered by Labrador CMS