Menn er rausere med positive adjektiver enn kvinner når de omtaler forskningen sin i vitenskapelige tidsskrifter.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mannlige forskere skryter mer av seg selv
Menn brukte ord som nyskapende, bemerkelsesverdig, unik, ukonvensjonell, revolusjonerende og original om sin egen forskning, viser ny studie. Kvinner gjorde det ikke.
Nyskapende, unik og lovende. Dette er ord som enkelte forskere bruker om sin egen forskning når de skal oppsummere den i vitenskapelige artikler.
Og det viser seg at mannlige forskere gjør dette oftere enn kvinnelige forskere. Mye oftere, faktisk.
Og det lønner seg visst å krydre studiene med flatterende ord om egen forskning: De ble oftere brukt og sitert av andre forskere.
– Når folk leser studier, blir de mer eller mindre bevisst eller ubevisst påvirket av språkbruken, sier forsker Marc Lerchenmueller ved Universitetet i Mannheim i Tyskland til The Atlantic. Han er en av dem som står bak den nye studien om hvordan menn og kvinner omtaler sin egen forskning.
Fant store kjønnsforskjeller i 6 millioner studier
Ifølge den nye forskningen brukte menn ordet nyskapende (på engelsk «novel») 60 prosent mer enn kvinner.
Samtidig ble unik brukt 44 prosent mer og lovende hele 72 prosent.
Kjønnsforskjeller er ikke et ukjent tema innen akademia.
De blir også sjeldnere sitert av andre forskere. I forskningsverdenen betyr det å bli sitert at en forsker bruker en annen forskers studie til å underbygge et argument eller vise noe i sin egen studie.
Kan noe av forklaringen ligge i hvordan kvinner omtaler sin egen forskning sammenlignet med menn?
Det mener forskerne bak den nye studien. De har sett på titler og sammendrag fra mer enn seks millioner studier fra hele verden mellom 2002 og 2017. Alle var studier innenfor medisin og naturvitenskap.
Utmerket, spektakulær og innovativ
Selv om kjønnsforskjeller ikke er et ukjent fenomen for akademikere, er det å omtale sin egen forskning i rosende ordlag, noe litt nytt.
Av alle de seks millioner studiene, inneholdt 12 prosent av dem ord som utmerket, banebrytende, usedvanlig, prominent, kreativ, spektakulær og innovativ. Forskerne hadde på forhånd valgt ut 25 slike adjektiver som de så etter.
Forsker ved Universitetet i Oslo, Rebecca Lund, mener vi kommer til å se mer og mer til dette fordi vi er blitt mer opptatt av å promotere oss selv i samfunnet. Hun har selv forsket på selvpromotering og selvskryt i akademia, nærmere bestemt i Finland.
– Arbeidslivet er blitt mer individualisert og folk oppfordres hele tiden til selvpromotering. Dette er en kultur som er tydelig på sosiale medier, hvor folk må representere seg selv og jobben som en suksesshistorie.
Hun mener dette kan overføres til akademia, og at det blir viktigere å hevde seg selv på grunn av flere korttidskontrakter, mer konkurranse om faste stillinger og at det stilles høyere krav til kvalitet.
Annonse
Rebecca Lund er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Janteloven bremser litt
Lund tror vi likevel forholder oss litt annerledes til selvpromotering her i Norden.
– Her har vi janteloven, som er karakterisert ved at det ikke blir ansett som positivt å skryte for mye. Det kan faktisk bli sett på som et tegn på dårlig dannelse, eller at vedkommende kompenserer for manglende dyktighet.
– Jeg tror man skal være mer forsiktig med hvor og hvordan man skryter av seg selv her i Norge, enn for eksempel i USA.
Professor ved Universitetet i Oslo Knut Liestøl mener også det er rimelig å tro at ting er litt annerledes her i Norge.
– Samtidig er akademia en sterkt internasjonal bransje hvor vi må anta at språkbruk smitter, sier han.
– Selv om jeg bare har anekdotisk informasjon fra Norge, vil jeg derfor anta at grovt selvskryt er uvanlig, men at mer moderate og indirekte former forekommer i betydelig grad også i Norge.
Ikke bedre i likestilte Norge
Selvpromotering generelt er altså noe vi kommer til å gjøre mer av, både internasjonalt og her i Norge. Men hva med kjønnsforskjellene, er de også overføre bare til norske forhold?
– Det vil overraske meg hvis det ikke er en kjønnsforskjell også i Norge, sier Liestøl.
– Det er dessverre litt for vanlig å unnskylde internasjonale observasjoner med at «det er sikkert bedre i likestilte Norge». Kanskje er det noe bedre enn i en del andre land, men det er langt fra det samme som at vi ikke har problemer hos oss.
Han har lenge vært opptatt av forskjellene i akademia og mener at kvinner ikke har de samme mulighetene som menn. Det skriver han blant annet i denne kronikken på Khrono.
Annonse
Knut Liestøl er professor emeritus på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.(Ragnhild Fjellro / Kilden kjønnsforskning.no
– Kvinner som roser seg selv, blir sett ned på
I Finland fant Rebecca Lund ut at selvskryt og selvpromotering er med på å opprettholde den skjeve kjønnsbalansen i akademia. Hun mener dette gjelder overalt.
– Forskning viser at menn i høyere grad enn kvinner snakker seg selv opp, mens kvinner i høyere grad snakker seg selv ned. Når jeg sier «i høyere grad» er det fordi det i noen tilfeller kan være omvendt: jeg tror at vi alle kjenner eksempler på dette, sier Lund.
Hun mener det likevel er viktig å være klar over at samfunnet har en forventning om kjønn som det er vanskelig å kvitte seg med.
– Det betyr blant annet at kvinner som roser seg selv, blir sett ned på. Kvinner bør helst rose andre. Derimot oppfordres menn i høyere grad til å konkurrere. Dette er et produkt av en historisk kjønnsbasert arbeidsdeling, hvor kvinner er omsorgspersoner henvist til det private rom, mens menn er karrierefolk som inntar det offentlige rom, sier Lund.
Strengere regler for kvinner
Forskerne bak den nye studien mener også at språkbruken til menn og kvinner sier noe om kjønnsbalansen.
Blant annet stiller de spørsmål om det er slik at kvinner egentlig leverer vitenskapelige artikler som inneholder selvskryt, men at de får helt andre redaksjonelle tilbakemeldinger fra tidsskriftene.
Altså, at de blir bedt om å fjerne selvskryt i større grad enn menn.
En engelsk studie fra 2017 viser at kvinner møtte høyere redaksjonelle standarder når de leverte vitenskapelige artikler til publisering.
De uferdige tekstene ble utsatt for mer kritisk redigering og ble liggende lenger til revidering, ifølge en studie skrevet av engelske Erin Hengel.
«Kostnaden for kvinner som skal publisere vitenskapelige artikler er mye høyere enn for menn. De bruker tre til seks måneder lenger på revidering», rapporterte hun i studien.
Annonse
Men her kan forskerne bare spekulere. Det er ingen som har forsket spesielt på denne sammenhengen mellom selvskryt og redigering i vitenskapelige tidsskrift. Ennå.
Erin Hengel, E: Publishing while Female. Are women held to higher standards? Evidence from peer review. Cambridge Working Papers in Economics. 2017. Sammendrag.
