Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Utbygging av havvind handler om mer enn teknologi. Det handler også om å utvikle ny politikk som sikrer legitimitet hos befolkningen på lang sikt, sier forsker Laura Tolnov Clausen.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hva skjer på land når vi bygger vindturbiner til havs?
– Hvis havvind skal lykkes, må det utvikles ny politikk.
– Havvind dreier seg ikke bare om å legge til rette for store bedrifter. Vi må se større på det. Vi må finne ut hvordan hele samfunnet kan lykkes hvis havvind etableres langs Agder-kysten.
Det sier Laura Tolnov Clausen. Sammen med Mikaela Vasstrøm forsker hun på hvordan etablering av havvind i Agder vil påvirke lokalsamfunnet.
Clausen og Vasstrøm er forskere ved Universitetet i Agder (UiA). Begge har tidligere forsket på etableringen av vindmøller på land, både i Norge, Danmark og Skottland.
Forskerne Laura Tolnov Clausen og Mikaela Vasstrøm ved Universitetet i Agder har tidligere forsket på etablering av vindmølleparker i Norge, Danmark og Skottland.(Foto: Damares Stenbakk / UiA)
Utbygging mangler ofte forankring lokalt
– Forskningen vår viser at vi ofte mislykkes med å etablere vindparker. Grunnen er at det ikke har vært forankret blant folk flest i lokalsamfunnene, sier Clausen.
Flere av Mikaela Vasstrøms studier bekrefter nettopp dette. Etableringen av vindparker stanser brått opp. Hovedårsaken er at folk opplever at utbyggingen ikke gir nok igjen til hele samfunnet.
«Det er et voksende gap mellom myndighetenes mål om økt utbygging av vindkraft og motstanden fra lokalt nivå», skriver hun og medforfatter Hans Kjetil Lysgård i en vitenskapelig artikkel fra 2021.
Den samme tendensen viser seg i skotsk og dansk sammenheng. Der har den ulike fordelingen av goder og selve håndteringen av prosessen for medvirkning vært en del av problemstillingen.
Samfunnsforsker Laura Tolnov Clausen vil finne frem til alternative samarbeidsmodeller som fordeler gode og byrder mellom utbyggere og lokalbefolkningen.(Foto: Damares Stenbakk / UiA)
Dialog med involverte
Clausen og Vasstrøm er nå i full gang med en forstudie om eventuell utbygging av vindkraft i Agder. De har blant annet samtaler med næringsliv, myndigheter og lokalbefolkningen.
Gjennom dialogmøter skal de identifisere hva vindkraft kan bidra med i regionen.
Et mål med er å finne ut hva som skal til for at havvind kan bli bredt akseptert i kommunene Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal og Farsund. Det er kommunene i Agder hvor utbygging av havvind vil være mest aktuelt.
– Hvis havvind skal lykkes, må det utvikles ny politikk, sier forsker Mikaela Vasstrøm ved UiA.(Foto: Damares Stenbakk / UiA)
Ny politikk må til
– Våre tidligere studier viser at utbygging av havvind handler om mer enn teknologi. Det handler også om å utvikle ny politikk som sikrer legitimitet hos befolkningen på lang sikt. Valget av politikk for fordeling bidrar i stor grad til at folk og lokale aktører aksepterer utbygging av vindkraft, sier Clausen.
Hun viser til et eksempel fra Storbritannia. Der er det lagt opp til at innbyggerne kan ha eierandeler i en eller flere vindmøller.
Ny kunnskap og nye arbeidsplasser
Forskerne minner om at når en liten landsdel sier ja til vindkraft, må den si nei til andre større satsinger. Enhver satsing er en prioritering. Noe velges. Andre ting velges bort.
– Nettopp derfor er det viktig å synliggjøre hvordan havvind kan bidra til å utvikle hele samfunnet. Både de som satser på utbygging og innbyggerne i kommunen, sier Vasstrøm.
Annonse
Hun peker på at kommuner og lokalbefolkning blant annet gir fra seg store land- og havområder når vindkraft etableres. Det bør kommune og folk få noe igjen for.
– Havvind langs kysten påvirker også utviklingen på land. Det gjelder alt fra utbygging av havner og nye veier. Industriområder for vedlikehold av store installasjoner krever plass. Det samme gjelder eventuelle basestasjoner som skal drifte møllene til havs, sier Vasstrøm.
Endrer land- og kystområder
All aktivitet til havs er knyttet til det som skjer på land. Alt fra transformatorer og kabling til havner og annen lokal infrastruktur vil påvirkes.
Også industriområder, næringsliv og akademia vil endres.
– Endring kan gi positiv energi og utvikling. Vi ser flere oppsider ved å etablere havvind, sier Vasstrøm og peker på disse fordelene:
Havvind er fornybar energi. Landsdelens leverandørindustri får nye muligheter når oljen fases ut. Nye basestasjoner for drift og vedlikehold etableres i landsdelen. Behov for beredskap og ilandføring av fornybar kraft gir ny aktivitet. Og det gir arbeidsplasser.
Agders suksesshistorie
Agder har tidligere lyktes med å stå sammen om viktig næringsutvikling. Det kommer blant annet frem i en studie Vasstrøm gjorde med kolleger i 2022.
Der viser forskerne hvordan landsdelen lyktes med å utvikle leverandørindustrien i Agder.
Hovedforklaringen til suksessen var at folk fra næringsliv og akademia gikk sammen om et felles mål for å bygge opp en internasjonal industri innen utvikling, beredskap og vedlikehold til olje- og gassindustrien.
– Med utvikling av havvind i Agder står vi overfor mange av de samme utfordringer som da Node, Universitetet i Agder og leverandørindustrien i landsdelen gikk sammen for å styrke oppbygging av kompetanse innen ingeniørfaget mekatronikk, sier Vasstrøm.
Annonse
Referanser:
Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård: Drivkrefter, motkrefter og fremtidige utfordringer i norsk vindkraftpolitikk. Plan, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.18261/ISSN1504-3045-2021-01-08
Sammen med GCE Node og Agder fylkeskommune vil forskerne fra Universitetet i Agder gjennomføre en større studie. Dette er noen av spørsmålene samfunnsviterne vil ha svar på:
Hvem tjener på utbygging av vindkraft til havs?
Hvilke nye muligheter får innbyggerne i regionen?
Hvordan kan folk, næringsliv og kompetanse i regionen brukes?
Hvilke arbeidsplasser bidrar havvind med?
Kan det etableres nye modeller for fordeling av byrder og goder mellom utbyggere og lokalbefolkning?
