To bydeler i Trondheim er foregangsprosjekter som såkalte smarte bydeler. Det som gjør disse bydelene så smarte er blant annet svære batterier som bidrar til at overskuddsstrøm kan brukes i nabolaget – og et helt nytt energisystem som gjør at strøm kan selges til nabobygg.

Energisystemet og løsningene er utviklet i et samarbeid mellom NTNU-forskere, næringsliv og kommunen.

Overskuddsenergi skal varme opp hotell og svømmebasseng

På Brattøra ved Trondheimsfjorden ligger tre store bygg som produserer mer strøm enn de forbruker selv: Powerhouse, et nybygd høyteknologisk smartbygg hvor hele overflaten er dekket av solceller, utdanningsinstitusjonen BI som har taket dekket av solceller og Miljødirektoratet.

Disse tre byggene som ligger vegg i vegg, produserer også overskuddsstrøm gjennom varmepumpesystemer.

Et steinkast unna ligger det store kongresshotellet Clarion og badeanlegget Pirbadet med flere oppvarmede basseng og badstuer. Begge disse byggene har behov for mye energi til drift, men de trenger ulik mengde energi til ulike tidspunkt.

For eksempel trenger Pirbadet mye energi når aktiviteten er stor på ettermiddag og kveld.

Lagrer strøm i stort batterilager

De som produserer energi via solceller, kan ha stor produksjon på dager med gunstige solforhold og mindre på andre dager. Da blir løsningen å lagre overskuddet i enorme batterier, som bedrifter og bygg i nabolaget kan kjøpe strøm fra når de har behov.

Et stort batterilager står klart til bruk mellom byggene på Brattøra.

Flere bedrifter i nabolaget skal bli en del av det lokale markedet for utveksling av kraft på Brattøra: Rockheim – museet for populærmusikk, Trondheim kjøle- og fryselager og den oppvarmede gangbroa som går over jernbanelinjene.

Dessuten vil el-bussene som har ladestasjon her, kunne fylles med overskuddskraft fra batterilageret ­– eller lade direkte fra solcellestrøm.

Dagens lovverk hindrer lokal utnyttelse av energi

Men det er ett stort hindrer for å iverksette denne energiutvekslingen i nabolaget:

– Dagens regelverk gjør at overskuddsenergi ikke kan kjøpes og selges lokalt uten omsetningskonsesjon, forteller Bjørn Ove Berthelsen, prosjektleder for +CityxChange i Trondheim kommune.

Overskuddsstrøm selges i dag til det overliggende markedet i stedet for til naboene. Dermed tar overskuddsenergien fra for eksempel Powerhouse en omvei før den muligens kommer til nabobygget Pirbadet, og for å transportere strøm kreves det energi.

Tapene i nettet øker med avstanden som elkraften må transporteres. Opp mot ti prosent av strømmen som produseres i Norge, går i dag til spille.

– Trondheim kommune har nettopp fått dispensasjon fra regelverket for å kunne teste lokale markeder og utnytte energien på en bedre måte. Ingen i verden har gjort dette før, med avregning og fakturering av lokalprodusert overskuddsenergi, forteller Bjørn Ove Berthelsen.

Det har tatt flere år å få denne dispensasjonen.

Jobber sammen for endring av lovverk

Det ble i fjor oppnevnt et nasjonalt utvalg som skal vurdere strømnettet i Norge. Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, næringsaktører og forskere ved NTNU har utfordret Strømnettutvalget til å se nærmere på energiregelverket.

Marit Myrstad som jobber med næringsutvikling i rådmannens fagstab i Trondheim, sier at dagens regelverk er avhengig av dispensasjoner som er svært tidkrevende og som hemmer pilotering.

– Det er avgjørende med et framtidsrettet regelverk som tilrettelegger med insentiver som fremmer lokal produksjon. Med endringer i lovverket kan vi ta i bruk og teste ut hvordan ny teknologi og digitale lokale energimarkeder kan bidra til energismarte byer, sier Myrstad.

Utvikler løsninger for fremtidens byer

Det er forskere ved NTNU som har utviklet aktuelle modeller for kjøp og salg av strøm i lokale markeder.

IT-selskapet Volue med utspring fra Sintef har utviklet en handelsplattform som gjør det mulig å kjøpe og selge energi mellom bygg og ulike eiere. Og det er Trønderenergi som nå jobber med å opprette lokale minimarkeder.

Nabolag med slike løsninger kan tilby fleksibilitet med tanke på effekt og kapasitet i kraftnettet. Løsningene som utvikles i Trondheim og ved NTNU, skal også kunne brukes av andre byer i Europa.

Fordeler med lokale strømmarkeder

Elektrisitet er ferskvare. Det vil si at hvis den ikke brukes her og nå, må den sendes videre – eller lagres i batterier.

– Lagring i batterier blir kjempeviktig for å utnytte elektrisiteten lokalt. Det har både en økonomisk og miljømessig gevinst. Det blir mindre behov for infrastruktur med svære kabler hvis overskuddsenergi kan lagres og distribueres lokalt, sier Bjørn Ove Berthelsen i Trondheim kommune.

Han understreker at det derfor er viktig å gi insentiver for kortreist strøm og bedre utnyttelse av strømmen i nærheten av der den produseres.

Lokale strømmarkeder hvor elkraft produseres og brukes, selges og kjøpes lokalt har flere fordeler:

• Reduserer svinn av elkraft.
• Sparer kapasiteten på overførings- og distribusjonsnettet av elkraft.
• Kan bremse behovet for utbygging av store kraftkabler, noe som bidrar til å minske skader på miljøet.
• Krafteksport kan økes ved bedre strømutnyttelse.

Tester ut i to bydeler og på NTNUs campus

Det er et tett samarbeid mellom forskere, næringslivsaktører og offentlige instanser som jobber sammen for å utvikle smarte energiløsninger, grønn næringsutvikling, ny teknologi og økt innbyggerinvolvering. Trondheim og NTNU bruker bydelene Brattøra og Sluppen som testområder.

– Men det er ikke bare profesjonelle aktører som er med på å utvikle disse løsningene. Minst like viktig er det at innbyggerne engasjeres i utviklingen av lokale energifellesskap der man virkelig føler eierskap til lokale ressurser og kan bidra til å forvalte dem på en mer fremtidsrettet måte, understreker Annemie Wyckmans.

NTNU er en egen energismart uttestingsstasjon i aksen mellom bydelene Sluppen og Brattøra. Her vil løsninger testes ut og integreres i byggingen av NTNUs nye campus.

I Rapport om det politiske rammeverket for utviklingen av bærekraftige nabolag har forskere analysert regelverket i fire land, blant annet Norge, og sett på barrierer for utviklingen av bærekraftige nabolag.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Er vaskemaskinen din laget for å ha kortere levetid enn før?

• 

  Forskere er på sporet av en løsning på forkjølelsesvirus

• 

  Her har den truede norske sjøfuglen for mye kvikksølv

• 

  Slik kan vi heve statusen til lærerne

• 

  Det gåtefulle X og cellene dine

• 

  – Vær så snill og stryk meg over kinnet

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER