Intenst, saktegående regnvær kan bli 14 ganger mer vanlig i Europa, viste modellering.
Intenst, saktegående regnvær kan bli 14 ganger mer vanlig i Europa, viste modellering.

Klimaendringer vil føre til mer intenst regnvær som beveger seg sakte over Europa

Kraftig regn som forblir på samme plass lenge vil øke faren for flom.

Klimaendringer vil føre til mer ekstremt regnvær som beveger seg sakte igjennom Europa.

Det er ifølge en ny studie i tidsskriftet Geophysical Research Letters gjort av forskere ved det meteorologiske instituttet i Storbritannia og Newcastle University.

Når regnværsskyene beveger seg sakte, øker det mengden vann som faller over et område. Dette gir større fare for flom og ødeleggelser.

Forskerne fant at intenst saktegående uvær vil bli 14 ganger mer vanlig i slutten av dette århundret. Det er i et verst tenkelig scenario, som kalles RCP8.5.

Klimamodellering

- Dette er en av de første studiene som utforsker fartsendringer for slike tunge nedbørssystemer - noe som er et viktig medvirkende aspekt for flomrisiko, sier en av forskerne bak studien, Abdullah Kahraman ved Newcastle University i en pressemelding.

Forskerne brukte klimamodellering for å undersøke hvordan klimaendringer påvirker kraftige regnværshendelser.

Fra før av er det ventet at styrtregn vil bli vanligere etter hvert som kloden blir varmere. Når det er varmt, fordamper mer vann, og varm luft holder bedre på fuktighet.

- Denne studien viser at i tillegg til intensiveringen av nedbør med global oppvarming, kan vi også forvente en stor økning i saktegående uvær som har potensial for høye nedbørsmengder, sier Elizabeth Kendon, forsker ved Met Office og professor ved Bristol University, i pressemeldingen.

- Dette er veldig relevant for den nylige flommen i Tyskland og Belgia, som fremhever de ødeleggende effektene av saktegående uvær, sier hun.

Flom i Tyskland

Kraftig regn skapte flom i Tyskland i forrige uke. Det falt mellom 100 og 150 millimeter regn mellom 14. og 15. juli. Dette er like mye regn som det normalt kommer i området i løpet av to måneder, ifølge NTB.

Uværet skapte også store ødeleggelser i Belgia, og har beveget seg over Nederland, Luxembourg, Frankrike og Sveits i vest og Østerrike, ifølge VG. Minst 188 mennesker har mistet livet, de fleste i Tyskland.

Til Science sier Hayley Fowler, en av forskerne bak den nye studien , at det eksakte værmønstret som nå driver uværet i Europa er forskjellig fra det de har sett på i studien. Men dynamikken er den samme: Et saktegående uvær som overvelder elvene.

Mindre temperaturforskjell

Langsomt, nærmest stillestående, intenst uvær, er uvanlig i Europa i dag, skriver forskerne i sammendraget av studien. Men med økt oppvarming forventer de at vi vil se mer av denne typen vær, også nordover i Europa.

Årsaken ser ut til å være at det blir mindre temperaturforskjeller mellom polene og tropene. Det er en teori om at dette svekker vind høyt i atmosfæren som jetstrømmer.

Utbredelsen har mye å si

Rasmus Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Han sier at resultatene i studien er plausible.

- Det som begrenser litt er at de har brukt bare én beregning. Ulike modeller gir litt forskjellig svar.

Videre har ikke forskerne tatt med hvor store regnskyene er. At regnskyene beveger seg sakte er en av årsakene bak at det kan komme mye nedbør på et sted.

Men det er ikke bare farten som har noe å si for hvor mye vann som vil havne i elver og kanskje skape flom. Det spiller også en rolle hvor stort areal det regner over samtidig.

- Hvis du har en liten sky som regner veldig kraftig og beveger seg sakte, så er det ikke like dramatisk som hvis en stor sky regner masse men beveger seg fort. Det er likevel mer vann i en stor sky enn i en liten sky, sier Benestad.

I Tyskland skjedde begge deler. Det regnet over et stort område og regnværet beveget seg sakte slik at det ble mye vann som hopet seg opp lokalt.

Henger igjen

Benestad synes det nye studien er interessant.

- Der er få andre som har sett på akkurat den biten om hvordan disse systemene beveger seg.

Han sier det er plausibelt at en økning i saktegående uvær er knyttet til jetstrømmer.

- Oppvarmingen i Arktis har vært raskere enn i Europa. Det har påvirket jetstrømmene og hvordan de oppfører seg. Det kan få disse værsystemene til å henge mer igjen og låse seg litt. Jetstrømmene bukter seg som en bølge rundt Arktis. Det er foreslått at de skaper tørke noen steder og veldig våte tilstander andre steder.

Detaljert modell

Forskerne har brukt en klimamodell med et rutenett på 2,2 kilometer. I klimamodeller deles jorden inn i små bokser der det gjøres utregninger. I den nye studien har forskerne fått god nok oppløsning til å se på detaljerte prosesser.

- Med de siste fremskrittene innen superdatamaskin-kraft, har vi nå pan-europeiske klimasimuleringer som løser atmosfæren i høyeste detalj, slik modeller for korttidsvarsling gjør, sier Abdullah Kahraman.

- Disse modellene har rutenettavstand på omtrent to kilometer, noe som gjør at de kan simulere kraftig nedbør mye bedre, noe som resulterer i bedre representasjon av ekstreme hendelser.

Et detaljert rutenett har betydning når man skal regne seg fram til hvor mye nedbør det blir, sier Rasmus Benestad.

- Du klarer å beskrive skyene bedre, men også den oppadgående luften, konveksjonen. Før så hadde man grovere modeller og klarte ikke å fange opp alle prosessene som kan være viktige, konveksjon for eksempel.

Konveksjon innen meteorologi betyr oppadstigende luft. Luft stiger blant annet når luft nær bakken blir varmet opp av sola.

Referanse:

Abdullah Kahraman, Elizabeth J. Kendon, Steven C. Chan & Hayley J. Fowler: «Quasi-Stationary Intense Rainstorms Spread Across Europe Under Climate Change», Geophysical Research Letters, 30. juni.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS