EU-landene er for øyeblikket avhengig av å brenne trær for å nå de ambisiøse klimamålene sine. Fellesskapets mål er at 32 prosent av energien skal være fornybar innen år 2030. Men hva om den klart viktigste alternative energikilden i Europa – bioenergi – ikke er klimavennlig? (Foto: Lillac / Shutterstock / NTB scanpix)
Ekspertpanel av forskere advarer om bioenergi
Et panel oppnevnt av de europeiske vitenskapsakademiene oppfordrer nå til stans i hugging av skog til bioenergi. Brenning av skog er ikke et karbonnøytralt klimatiltak, konkluderer forskerne i panelet.
De 15 ekspertene mener ifølge en pressemelding at det ikke er samsvar mellom det forskere i dag har av kunnskap om bioenergi fra skog – og politikk på området.
Hensikten med EASAC er å bringe sammen ledende europeiske forskere for å gi politikerne råd om viktige spørsmål.
Sverige får 36 prosent av energien fra bioenergi
EU sitt første fornybardirektiv (RED I) fra et tiår tilbake, krever at alle medlemslandene må øke produksjonen sin av fornybar energi.
Men EU kan altså ha gjort en feil da fellesskapet i RED I klassifiserte biomasse fra skog som «fornybar energi». Flere land har i årene etterpå brukt nettopp biomasse til å skaffe seg et mye hyggeligere klimaregnskap.
Vårt naboland Sverige er Europas mest skogrike og svenskene har redusert klimautslippene sine veldig mye, ikke minst gjennom å satse tungt på å brenne biomasse fra skog for å produsere varme og elektrisitet. Ifølge foreningen Svebio dekker bioenergi nå om lag 36 prosent av energibruken i Sverige.
Bioenergi ga i 2017 EU-landene mer energi enn vannkraft, vindkraft, solenergi og geotermisk energi – til sammen. Energi fra brenning av biomasse sto for i alt 11 prosent av EU-landenes totale energiforbruk.
Hadde mulighet til å endre i 2018
I 2018 vedtok EU et nytt fornybardirektiv (RED II) og hadde da muligheten til å snu i spørsmålet om bioenergi.
Men etter sterkt fra press fra skogindustrien valgte EU å fortsatt se på bioenergi som fornybar energi, så fremt den tilfredsstiller visse kriterier.
Hadde ikke EU fortsatt å gjøre dette, ville det ha blitt en god del vanskeligere å nå de ambisiøse målene som fellesskapet har satt seg om å kutte klimagassutslipp gjennom å gjøre 32 prosent av energiforbruket i EU uavhengig av fossil energi innen 2030.
Like stort CO2-utslipp som kull
Å brenne bioenergi gir et nesten like stort utslipp av klimagassen CO2 som brenning av kull. Regnet per megajoule (MJ) energi er utslippet av CO2 ved forbrenning av flis 103 gram – mot 108 gram fra kull og 74 gram fra lett fyringsolje.
Likevel er bioenergi blitt regnet som CO2-nøytral.
Begrunnelsen er at det ikke frigjøres mer CO2 enn det trærne gjennom fotosyntesen har tatt ut av atmosfæren. Og når nye trær vokser opp igjen etter de gamle som ble hugget, så bindes på nytt om lag samme mengde CO2.
Problemet er bare at det kan det gå 80 til 120 år fra et tre felles, til et nytt tre er vokst helt opp.
Kritikerne av bioenergi fra skog peker på at dette er et svært langt tidsperspektiv. Og at vi ikke kan vente så lenge, nå som det haster med å redusere utslippet av klimagasser, slik at vi unngår store skader på grunn av globale klimaendringer.
Annonse
Forskningsinstituttet CICERO har samlet et utvalg artikler om biodrivstoff og klimaeffekt, som du finner her. En slags konklusjon hos CICERO om forskningen på hvorvidt bioenergi er klimavennlig – er at den spriker i ulike retninger.
Klimaministeren kjenner til ny kunnskap
I Norge har Riksrevisjonen med riksrevisor Per-Kristian Foss i spissen, ifølge Aftenposten kritisert regjeringen for at det går for sakte med innføringen av mer bioenergi i Norge. Også interesseorganisasjonen Norsk Skogeierforening er en pådriver for mer bruk av bioenergi, ikke minst i form av pellets og flis som kan brennes og brukes til oppvarming.
Miljø- og klimaminister Ola Elvestuen (V) har svart på kritikken fra Riksrevisjonen med å vise til at «en utvikling i kunnskapsgrunnlaget» har dempet begeistringen for bioenergi.
Han kjenner altså til kritikken mot bioenergi.
Bioenergi
Bioenergi er energi utvunnet fra tømmer, kvist og bark. Det kan også lages av biologisk avfall fra jordbruk, dyr og mennesker.
Bioenergi kan ha fast eller flytende form. For eksempel som flytende drivstoff til kjøretøy eller fast trepellets til bruk i fyring for å lage strøm eller varme.
Materialet i biomassen er dannet i samtiden vår og regnes dermed som en fornybar energikilde. Til forskjell fra fossil energi, som er dannet i en fjern fortid og dermed regnes som en ikke-fornybar ressurs.
Kilde: SNL
Klimanøytralt først om 100 år
De europeiske vitenskapsakademiene sitt EASAC-ekspertpanel mener at ideen om å bruke skog til bioenergi hadde noe for seg, så lenge det kun var snakk om å brenne overskuddsmateriale fra hugst som greiner og kvister. Dette blir jo likevel liggende å råtne og dermed slippe ut samme mengde CO2 som når det blir brent.
Men hugger vi store mengder skog for å brenne den og lage energi, slipper vi samtidig en masse CO2 ut i atmosfæren på kort tid.
Slik når vi ikke det ambisiøse målet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Først om mange tiår, kanskje hundre år, har vi «tilbakebetalt» dette utslippet av karbon i atmosfæren.
Dette lange tidsrommet ignoreres om vi ser på bioenergi som en karbonnøytral energikilde her og nå, mener ekspertpanelet.
Professor Michael Norton leder miljøprogrammet i EASAC:
– De store offentlige subsidiene som i dag brukes for å få samfunnet over på bioenergi fra skog, bidrar til det motsatte av hva vi behøver å gjøre for å få mer fornybar energi.
Annonse
– Dette er negativt for offentlig økonomi og det er negativt for klimaet, sier han i pressemeldingen fra EASAC.
Mer skog hugges for å bli til bioenergi. (Foto: Bjorn Kristersson / Shutterstock / NTB scanpix)
EASAC-ekspertene er også sterkt kritiske til regelverk i EU og FN som tillater at biomasse som palmeolje blir importert fra land utenfor Europa, regnskapsføres som utslippsfri alternativ energi, og blir til energi enten i kjøretøy eller i kraftverk både i EU og Norge.
Ekspertene kaller dette et perverst smutthull.
Forskerne minner om at vi nå har svært liten tid på oss i arbeidet med å begrense karbonutslippene til atmosfæren, og at både penger og krefter heller må settes inn der det virkelig nytter å gjøre noe for å redusere den globale oppvarmingen.
