Biobrensel mindre klimavennlig enn antatt

Bioenergi fra saktevoksende skog gir mer karbonutslipp enn tidligere beregninger tyder på

Publisert
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Ved, torv, bioetanol og annet biobrensel har lenge blitt betraktet som et klimanøytralt brennstoff, fordi CO2-utslipp fra brenning av plantemasse kan tas opp igjen av en ny generasjon planter.

Men så enkelt er det ikke i praksis - det tar nemlig tid før de nye vekstene er fullvokst og all karbondioksid på nytt er tatt opp igjen i vegetasjonen.

I 2011 brukte forskere ved Cicero Senter for klimaforskning og NTNU en ny metode til å beregne hvor mye bioenergi bidrar til klimaoppvarming sammenlignet med fossil energi som olje og gass.

Anslagene tydet på at i et hundreårsperspektiv så vil en kilo CO2 fra forbrenning av bioenergi fra norsk skog ha samme klimavarmingspotensial (GWP) som 0,4 kilo fra en fossil energikilde.

Men ifølge ny forskning kan den faktiske klimaeffekten fra skogfyringen vise seg å være atskillig større.

- Ved å raffinere deres metode kom jeg frem til at utslipp av en kilo CO2 fra biomasse tilsvarer om lag 1,25 - 1,5 kilo fossilt CO2 – altså adskillig høyere, og mye mindre klimavennlig, sier Bjart Holtsmark, forsker ved Statistisk Sentralbyrå.

Hvis Holtsmarks beregninger er korrekte, er klimaeffekten fra forbrenning av saktevoksende skog over en hundreårsperiode med andre ord større enn fra fossilt brennstoff.

Trestammen er bare halve biomassen

Holtsmark sier at den opprinnelige metodikken ikke tok nok hensyn til hvordan hogst påvirker mengden av naturlig dødt trevirke, og at man normalt etterlater betydelige mengder hogstavfall i skogen som oksideres til CO2 etter hogst.

- Denne delen av karbonregnskapet for bioenergi må også med.

- I normalt skogbruk tar man kun ut stammene, mens grener, topper, stubber og røtter blir liggende igjen i skogen. Men stammen utgjør bare halvparten av treets totale levende biomasse.

- Og selv om man tar ut grener og topper sammen med stammene, vil stubber og røtter ligge igjen på hogstfeltet og oksidere til CO2, sier han til forskning.no.

Tap i CO2-absorbering

Et annet problem var at den opprinnelige metodikken ikke inkluderte et relevant referansescenario uten hogst, tilføyer Holtsmark.

Bjart J. Holtsmark er forsker ved Statistisk Sentralbyrå. (Foto: SSB)
Bjart J. Holtsmark er forsker ved Statistisk Sentralbyrå. (Foto: SSB)

- Den nye metodikken tar derimot hensyn til at hogstmoden skog normalt vil være i vekst, og følgelig inne i en prosess der det akkumuleres både levende og død biomasse i skogen.

Han sier at denne prosessen nesten stopper helt opp ved hogst, og at det tar lang tid før skogen igjen fanger like mye CO2 som den gjorde da den ble hogd.

Modeller med forenkling

- Både den opprinnelige og den nye metodikken anvender modeller av skogen, og modeller representerer per definisjon forenklinger. Hvilke forenklinger man gjør må bestemmes av forskerens problemstilling. At de tidligere analysene har brukt for enkle modeller blir tydelig når det viser seg at en noe mer raffinert modell gir helt andre svar, sier Holtsmark.

- Når jeg trekker inn et mer realistisk referansescenario og inkluderer hvordan hogst påvirker alle skogens karbonlagre, får man et langt mindre gunstig bilde av klimaeffekten av bioenergi fra skog.

Mindre energi-effektivt

Et tilleggsmoment er at forbrenning av trevirke slipper ut flere kilo CO2 per kWh enn olje og gass, fremhever Holtsmark.

- Ved å bruke naturgass fremfor trevirke får man for eksempel om lag bare halvparten så mye CO2 per kWh som produseres. Når dette blir tatt hensyn til vil det tegne et enda mindre gunstig bilde av bioenergi fra saktevoksende skog.

Men det betyr ikke at all bioenergi fra skog er et dårlig miljøalternativ. Disse tallene gjelder kun bioenergi som fremskaffes ved økt hogst, understreker Holtsmark.

- Dersom skogen uansett skal hugges for å fremskaffe bygningsmaterialer eller råstoff for papirindustrien, vil bruk av overskuddmasse fra disse prosessene langt på vei være en klimanøytral energikilde. Vi må altså ikke skylle barnet ut med badevannet.

Referanse:

Bjart Holtsmark, Quantifying the global warming potential of CO2 emissions from wood fuels, Global Change Biology Bioenergy, september 2013