Atom-nei fører til store avfallsproblemer

Tyskland og Japans raske nedbygging av kjernekraft fører til et omfattende avfallsproblem.

Publisert

– Når man skal fjerne 50 reaktorer i løpet av 10 år får man et avfallsproblem. Den raske nedbyggingen skaper mye radioaktivt avfall fra reaktorene på kort tid, noe som er vanskelig å håndtere, sier professor Jon Samseth ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Nedbygging av kjernekraft har vært et sentralt tema i den siste miljøårboken fra FN (UNEP Yearbook 2012), og Samseth har hatt ansvaret for tematikken.

Bør ligge brakk

Hovedproblemet er at myndighetene ofte vil fjerne hele kjernekraftverket så raskt som mulig for å frigjøre området til andre formål.

Da må hele kjernekraftverket demonteres bit for bit, og roboter må brukes til å skjære ut radioaktive deler.

– Denne type avfall skal ikke lagres over lang tid, men det er likevel en krevende oppgave og den store utfordringen er å hente ut det radioaktive materialet, sier han.

En annen, og bedre strategi, med hensyn til avfall, er å la kraftverket ligge brakk i 50 år, noe som enkelte land gjør, mener Samseth.

– Da slipper man den store og krevende ryddejobben med å fjerne så mye radioaktivt avfall siden dette avfallet har relativt kort halveringstid og mengden vil være kraftig redusert i løpet av 50 år, påpeker Samseth. 

Skeptisk til tysk nedbygging

Han mener det er riktig å stenge mange av de reaktorene som er planlagt stengt i Japan. De første av disse skulle egentlig vært stengt før ulykken i Fukushima, men fikk forlenget levetid.

Men Samseth er skeptisk til det som skjer i Tyskland, hvor myndighetene har bestemt å fase ut relativt nye kjernekraftverk, og mener det er et lite gjennomtenkt forslag.

– Beslutningen fører ikke bare til et stort avfallsproblem. Tyskland får heller ikke utnyttet de ressursene samfunnet har investert i disse anleggene. Dette er gode tekniske anlegg som er avgjørende for landets strømforsyning, sier han.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Løsningen blir trolig å importere strøm basert på kjernekraft fra nabolandene til Tyskland eller å bygge nye gass- eller kullkraftverk.

Uheldig utvikling

Samtidig som Tyskland legger ned teknisk gode anlegg, har en rekke eldre reaktorer i andre land fått forlenget levetid.

– Dette er en uheldig utvikling, sier Samseth.

Til tross for ulykken i Fukushima i Japan og den påfølgende tyske beslutningen om å bygge ned kjernekraftverk, har Samseth fortsatt stor tro på kjernekraftens fremtid.

Han viser til Finland som bygger nye reaktorer på sine kjernekraftverk, og til Storbritannia som setter i gang et stort kjernekraftprogram hvor 13 nye reaktorer skal bygges. I tillegg satser land som Russland, Sør-Korea og Kina massivt på kjernekraft.

Forsker Jon Samseth sier at kjernekraftens avfallsproblem kunne vært betydelig redusert, hadde det vært politisk vilje. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Forsker Jon Samseth sier at kjernekraftens avfallsproblem kunne vært betydelig redusert, hadde det vært politisk vilje. (Foto: Sonja Balci/HiOA)

Resirkulering av avfall

Samseth understreker at det eksisterer teknologi gjør at brenselet kan resirkuleres, slik at det blir mindre radioaktivt avfall.

Det gjør at dagens krav om at deponier skal kunne lagre radioaktivt avfall i 100 000 år vil være irrelevant om 50 år, ifølge Samseth.

– Siden brenselet vil kunne brukes om igjen og om igjen, vil det ikke være behov for slike deponi, sier han.

Avfallsproblemet kunne vært fjernet

Samseth er tydelig på at hele avfallsproblemet i kjernekraft kunne vært betydelig redusert.

– Hadde det vært politiske vilje kunne man destruert avfallet fra kjernekraft, men det er pengene som rår, sier han.

– Dette er en bransje som driver uten krav fra en kritisk opinion, sier Samseth og etterlyser en miljøopinion som setter tekniske krav til kjernekraftvirksomheten, og ikke bare jobber for å fjerne kjernekraft som energikilde. Det toget har gått.

Kjernekraftverk i Norge?

Samseth tror også kjernekraft med tiden vil gjøre sitt inntog i Norge.

Allerede nå utvikles det små mobile reaktorer. Om 10–20 år vil det bli mulig å leie slike reaktorer. Det vil også bli mulig å leie brensel som utleier tar med seg tilbake når det er brukt.

Det er heller ikke slik at land må utvikle sin egen nasjonale teknologi for å bygge kjernekraftverk, slik det var tidligere. 

– Ferdig teknologi er i dag hyllevare som kan kjøpes, sier Samseth.