– Et kjernekraftverk produserer energi ved å spalte urankjerner. Urankjerner er ganske store og kan sammenlignes med en stor vanndråpe. Hvis man forstyrrer den, begynner den å svinge, og hvis svingningene blir store nok, sprekker den opp, forklarer førsteamanuensis i fysikk, Kjartan Olafsson.

Einsteins formel

– Når man spalter en atomkjerne sitter man igjen med to mellomstore kjerner og noen frie nøytroner. Nøytronene forstyrrer nye urankjerner, og da har man det gående, forklarer Olafsson.

Etter spaltingen er den samlede massen av bruddstykkene litt mindre enn massen til den opprinnelige kjernen.

– Der slår Einsteins kjente formel til: E=mc2. Man mister litt masse, og den massen har blitt omformet til energi. Det er den energien vi bruker i kraftverket. Den brukes til å varme opp vann til damp som igjen får turbiner til å gå rundt. Da får vi produsert elektrisitet, sier Olafsson.

Atombomber mangler bremser

Også atombomber får energien sin ved å splitte atomkjerner, og grunnprinsippene er de samme.

– Men i et kjernekraftverk gjør man det veldig kontrollert. I gjennomsnitt bruker man bare et av nøytronene som frigjøres, til å forstyrre en ny atomkjerne, slik at farten blir lav og konstant. I en atombombe derimot har man eksponentielt voksende spalting, forklarer Olafsson.

Derfor er det umulig å bremse spaltingen i en bombe, og resultatet blir en voldsom eksplosjon.

Radioaktivitet roter i kroppen

Motstanden mot kjernekraft skyldes i stor grad frykten for utslipp av radioaktivt avfall og håndteringen av det radioaktive avfallet anleggene produserer.

– Radioaktivitet er at et grunnstoff går over til å bli et annet grunnstoff. Da kan de sende ut et elektron, en heliumkjerne eller en gammastråle. De to første er lette å stoppe, men gammastrålene går lett gjennom materie, forteller Olafsson.

Når gammastråler treffer kroppen vår går de gjennom huden og kan ionisere atomene våre, eller rett og slett rote i molekylene i kroppen.

– I de fleste tilfeller reparerer kroppen skadene. Hvert sekund i kroppen foregår det mer enn en million slike ioniseringer. Men når mengden blir for stor, kan vi få permanente skader. For eksempel kan det gi endringer i arvestoffet vårt og føre til at celler vokser uhemmet, og slik forårsake kreft, sier Kjartan Olafsson.

Hør episoden her og få 20 minutter om kjernekraft, atombomber, radioaktivitet og drømmen om fusjonskraftverk:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER