Vindkraft kan bidra til å berge klimaet og nå energimålene – men motstanden mot den har økt. Et europeisk forskningsprosjekt har sett på hva som påvirker støtten til vindkraftutbygging på land.

Merethe Dotterud Leiren har gått gjennom forskningen som er gjort om hvordan folk aksepterer vindkraft. Leiren er forskningsdirektør på Cicero Senter for klimaforskning.

– Folk er opptatt av at prosessene er rettferdige, oppsummerer hun.

– Hvordan prosessen er, at de får god og riktig informasjon og at de kan delta og gi innspill.

Hun beskriver hvordan noen har følt seg lurt i Norge. Vindkraftutbyggerne fikk konsesjon for mange år siden. Fra de fikk den til de bygger ut er teknologien forandret.

Resultatet er mer kraft for pengene og et prosjekt som er nyttigere og mer effektivt. Men samtidig betyr det større og høyere turbiner som plasseres på andre steder i terrenget.

Bare litt uenige

– Folk kan akseptere ting som de er imot hvis prosessen har fått for seg på en måte som de oppfatter som rettferdige. I spørreundersøkelser er de som svarer «vet ikke», «hverken eller», «ganske uenige» eller «ganske enige», mange flere enn de som er «svært uenige» eller «svært enige», sier hun til forskning.no.

Cicero har jevnlige klimaundersøkelser. Der har det vært et flertall for å bygge ut mer vindkraft på land. Men andelen som støtter videre utbygging, er blitt mindre og mindre. I fjor snudde det slik at det nå er flere som sier nei enn ja til vindkraft på land.

I tillegg til prosess trekker Merethe Dotterud Leiren frem tre andre punkter som påvirker om folk aksepterer vindkraft: Fordeling, formål og naturvern.

Klimapanelet og naturvern

Fordeling – det betyr at en del av inntektene må komme lokalsamfunnet til gode. Det kan gjøres med en skatt på vindkraft eller at deler av inntekten øremerkes til vindkraftkommunen. Når kraften bygges ut i utkantkommuner med synkende innbyggertall, er ringvirkningene viktige.

Så foretrekker folk at kraften brukes lokalt eller innenlands fremfor at det bygges vindkraftverk for å eksportere kraft til andre land. Det er det Leiren mener med «formål».

– Det siste punktet handler om klima versus naturvern. Noen verdsetter naturvern høyest, mens andre ser på vindkraft som et klimatiltak. Rapporten fra FNs klimapanel forrige tirsdag viser at også naturvern er viktig for klimaet. Et sunt økosystem kan hjelpe oss å møte klimautfordringene som kommer, sier Leiren.

Klimatiltak fører også med seg ulemper. En av dem er at energiproduksjon legger beslag på arealer. I Norge ligger vindkraftverkene gjerne i uberørt natur, og 80 prosent av arealet som bygges ut, går med til veibygging.

Havvind er mer akseptert

I etterkant av Winwind-prosjektet har Cicero, NMBU og Høgskolen på Vestlandet gjort en undersøkelse og sett på hva folk mener om vindkraft til havs. Der er aksepten mye større. Men havvind er mye dyrere, og vi vet lite om andre interessekonflikter og konsekvenser for naturen, peker Leiren på.

Hun understreker at situasjonen plutselig er blitt en helt annen enn da Winwind-prosjektet hentet inn dataene sine. Energiprisene har gått rett til værs. Dessuten kan viljen til å eksportere bli påvirket av at solidariteten mellom europeiske land er sterkere etter at Russland invaderte Ukraina.

Mye vil ha mindre

Styreleder Per Hanasand i Den Norske Turistforening peker på at motstanden mot vindkraftutbygging er ekstra stor i de områdene der det allerede har vært mye utbygging.

– Her har folk fått erfare de store inngrepene. Naturen blir spist opp av mange mil med anleggsveier og en halv fotballbane i areal til oppstillingsplass per turbin. Når folk ser hvilke konsekvenser utbyggingen faktisk har og hvor mye natur vi mister, da vokser motstanden, sier Hanasand i en uttalelse på DNTs egen nettside.

Rådene virker ikke

Rendalen er en av flere kommuner som har sagt klart nei til vindkraft. Ordfører Linda Døsen (Ap) er veldig klar på at rendølene ville sagt nei selv om prosess og prosjekt hadde vært slik som Merethe Dotterud Leiren og de andre Winwind-forskerne anbefaler:

– Slik jeg ser det, er det ingenting som kunne fått oss til å si ja! sier Døsen.

– Området som NVE foreslo, utgjør store deler av selve hjertet og pulsåren i livene våre. Fjellet er oss, og vi er fjellet. Vi er i fjellet både i hverdagen og feriene, og for mange utgjør disse områdene hovedårsaken til at vi har valgt å bo nettopp i Rendalen. Rendalen bidrar med energiproduksjon. Vi har ett stort vannkraftanlegg og flere små, sier Linda Døsen til forskning.no.

Referanser:

Merethe Dotterud Leiren, Stine Aakre, Kristin Linnerud, Tom Erik Julsrud, Maria-Rosaria Di Nucci og Michael Krug: Community Acceptance of Wind Energy Developments: Experience from Wind Energy Scarce Regions in Europe. Sustainability, februar 2020, doi: 10.3390/su12051754

Elena De Luca, Cecilia Nardi, Laura Gaetana Giuffrida, Michael Krug og Maria Rosaria Di Nucci: Explaining Factors Leading to Community Acceptance of Wind Energy. Results of an Expert Assessment. Energies, april 2020, doi: 10.3390/en13082119

Pouyan Maleki-Dizaji, Nicoletta del Bufalo, Maria-Rosaria Di Nucci og Michael Krug: Overcoming Barriers to the Community Acceptance of Wind Energy: Lessons Learnt from a Comparative Analysis of Best Practice Cases across Europe. Sustainability, april 2020, doi: 10.3390/su12093562.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Neppe særlig mer vindkraft de neste 5 til 10 årene