– Vi har gått fra et relativt tydelig «ja» til vindkraft i kommune-Norge til et veldig tydelig «nei», sa forsker Tor Håkon Jackson Inderberg ved Fridtjof Nansens Institutt under Arendalsuka 2021.

På samme møte bekreftet Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), at det kan gå mange år før vi igjen ser noe til større utbygginger av alternativ energi i form av vindkraft.

– Det kan fort gå 5 til 10 år før vi igjen får noe særlig ny vindkraftutbygging i Norge, sa Lund.

Høyt utbyggingstempo skremte mange

Selv om det nå er mye entusiasme for grønne løsninger, så har motstanden mot vindkraft i Norge blitt etablert langt inn i de politiske partiene.

Vindkraftmotstanderne har vært høylytte. Forståelsen for at vindkraft kan være en del av klimaløsningen i Norge, er blitt tilsvarende redusert.

Forskerne mener at særlig det høye utbyggingstempoet i 2018 og 2019 skremte mange.

Viktigst for motstanden er kanskje likevel at folk ikke forstår at det er behov for vindkraft i et så energirikt land som Norge.

Manglende medvirkning

I 2009 ble vindkraftutbygginger unntatt fra Plan- og bygningsloven. Det gjorde at kommunene bare ble høringspart i sammenheng med slike utbygginger.

Mange av konfliktene som har strekt seg fra Flekkefjord i sør til Frøya i vest og langt inn i landet vårt, kan ha utgangspunkt i dette mener forskerne.

Fram til i sommer hadde 134 ordførere signert det såkalte ordføreroppropet mot vindkraft.

Mye handler om en opplevelse av manglende medvirkning i planprosessen.

Flere kommuner har også opplevd at vindturbinene ble mye høyere og plasseringen endret, etter at de en gang for flere år siden sa ja til utbyggingen.

Nå skal kommunene derfor få mer makt i spørsmålet om vindkraftutbygging. Det blir strengere krav til utbyggere. Det blir også krav om mer medvirkning fra lokalbefolkningen.

Sammen vil dette ifølge NVE-direktøren altså gjøre at vi kan se langt etter mer vindkraft av særlig omfang i en god del år framover.

Forskere har gransket alle konsesjoner

Tor Håkon Jackson Inderberg fortalte på Arendalsuka 2021 at han og forskerkolleger nå har gått gjennom alle konsesjoner til vindkraftutbygging i Norge.

– Vi finner at selv om vindkraftutbyggingene har vært unntatt Plan og bygningsloven, så har kommunene likevel i praksis hatt en uformell vetorett i konsesjonsprosessene.

Forskerne fant bare ett eneste eksempel på at det er gitt konsesjon til vindkraftutbygging mot en kommunes vilje.

– Noe annet er at en del kommunestyrer nok ikke skjønte prosessene de var en del av, sa Inderberg da han presenterte forskningen sin under Arendalsuka.

Naturen er blitt sett

I motsetning til hva noen sikkert vil mene, så finner forskerne at det i stor grad er blitt tatt hensyn til naturmiljøet ved norske vindkraftutbygginger.

– Vi fant at der en utbygging kunne få ganske store konsekvenser for natur og miljø lokalt, så har dette hatt vesentlig påvirkning på konsesjonsutfallet. Her er det i mye større grad enn andre steder blitt nei til utbygging, fortalte Inderberg.

Oppsummert viser forskningen at det helt klart er blitt tatt naturhensyn ved den vindkraftutbyggingen som allerede har vært i Norge.

Mye er nå uavklart

Nå får vi altså likevel et nytt system ved vindkraftutbygging.

Det kommer til å bli stilt klart strengere krav til konsekvensutredning og medvirkning fra forskjellige aktører, særlig aktører som er opptatt av naturen.

Mye er likevel fortsatt uavklart rundt dette nye systemet for vindkraftutbygging i Norge.

– Derfor haster det nå med en avklaring, mener Inderberg.

Flyttes kampene til lokalt nivå?

Hva som skjer med norsk vindkraft framover er nå vanskelig å si.

En mulig utvikling Inderberg ser for seg er at kampen om vindkraften blir flyttet fra nasjonalt nivå til lokalt nivå.

Når kommunene får mer makt over mulige utbygginger, kan det bli i kommunene at kampene om framtidas vindkraftutbygging kommer til å stå.

Forskeren ser en mulig parallell til de kampene som har stått om hytteutbygging i flere norske kommuner.

Forskere intervjuet folk i vindkraftkommunene

Mikaela Vasstrøm er vindkraftforsker ved Universitetet i Agder. Hun har i flere år studert politikk rundt vindkraftutbygging i Norge.

Nå har Vasstrøm og kolleger vært ute i de norske vindkraftkommunene og intervjuet en rekke kommunefolk, vanlige folk, grunneiere, næringslivsfolk, vindkraftmotstandere og vindkrafttilhengere.

– I Norge har det oppstått mange store verdidiskusjoner rundt vindkraften, sier Vasstrøm. Hun sammenligner med hvor lite slik debatt det for eksempel har vært i vindkraftlandet Danmark.

– Samtidig er diskusjonene om vindkraft i Norge blitt veldig polarisert.

– Svaret mange gir er enten ja eller nei.

Ugjennomsiktige og forvirrende prosesser

Vasstrøm mener at det var i 2018 og 2019, når folk visuelt fikk se store vindmøller i lokalsamfunnet sitt og vi samtidig fikk presentert en nasjonal plan for vindkraftutbygging, at det ble satt fyr på den norske vindkraftmotstanden.

Det handlet om natur. Det handlet om beslutningsprosesser.

– Men det handlet også om fordeling av verdier, sa Vasstrøm under Arendalsuka. Her ser hun en parallell til den omfattende debatten vi en gang hadde i Norge om fordelingen av verdiene fra vannkraften.

– Måten vindkraftutbyggingen er blitt gjennomført på i Norge er blitt oppfattet som ugjennomsiktig, forvirrende og uforutsigbar, la hun til.

Kommunene har hatt vanskelig for å forstå hva som er deres formelle rolle og hva de mer uformelt har hatt å si.

Kommunestyrer har i tillegg opplevd at det ti år etter at de godkjente en vindkraftutbygging, er blitt oppført et helt annet slags prosjekt enn det lokalpolitikerne opprinnelig sa ja til.

Natur betyr mye for nordmenn

På toppen av dette kommer at inngrep i naturlandskapet berører folk dypere i Norge enn det gjør i mange andre land, mener vindkraftforskeren.

– I Norge er det sånn at nesten alle har et forhold til visse steder i naturen.

Alternativ energi som vindkraft og solenergi anses som en nøkkel til å løse mange av de utfordringene vi står overfor om vi skal klare å løse utfordringene som FNs siste klimarapport nylig presenterte.

Mange nordmenn spør seg likevel om hvorfor det er behov for å bygge ut vindkraft i Norge, når vi produserer så mye elektrisitet allerede.

– Folk vil vite hvorfor det er behov for vindkraftutbygging i Norge. Handler det om klima? Handler det om industriutbygging? Om elektrifisering? Eller handler det om distriktsutvikling?

Kan vindkraften heller eies lokalt?

Skal det bygges ut mer vindkraft i Norge, så peker Vasstrøm på en løsning hvor nye vindkraftverk knyttes nærmere til dem som forbruker strømmen. Nye norske vindkraftverk kan også knyttes nærmere til lokalt og nasjonalt næringsliv. Og til lokale arbeidsplasser.

Norge har nå fått noen av de største vindkraftanleggene som finnes på land i hele Europa. Anleggene her er klart større enn for eksempel i Danmark.

Kanskje er det en løsning å bygge mindre anlegg med sterkere lokal forankring?

– I Danmark og Skottland ser vi nå flere slike modeller, der enten lokalsamfunnet alene eller lokalsamfunn i samarbeid med private utbyggere står bak mindre vindkraftutbygginger.

– Er dette en løsning også i Norge? spør Vasstrøm.

– Få alternativer til vindkraft

Vasstrøm tror altså at det spørsmålet flest nordmenn stiller seg er: Hvorfor skal vi bygge vindkraft i Norge, når vi har så mye kraft fra før?

Eivind Heløe svarer på spørsmålet. Han er leder for avdeling Fornybar og miljø i Energi Norge, interesseorganisasjonen for produsentene av fornybar energi.

– Bare 50 prosent av energibruken i Norge i dag er elektrisk.

– Skal vi nå klimamålene trenger vi et fullelektrisk samfunn. Da behøver vi mer elektrisk kraft. Det samme behøver industrien vi skal leve av i Norge i fremtiden, fortsetter han.

– Skal vi få til dette, er det få alternativer til vindkraft.

Heløe synes ikke at en stopp i vindkraftutbyggingen i flere år framover er noen ideell løsning.

– Men jeg tror vi må ta den tiden vi trenger.

Heløe minner om alt vi lærte av striden om vannkraftutbyggingen i Alta-vassdraget på 1970- og 1980-tallet.

Alta-konflikten førte til at det etterpå ble tatt betydelig mer miljøhensyn ved norske vannkraftutbygginger. Energi Norge-lederen tror at vi nå kan få se en lignende utvikling i sammenheng med vindkraft.