Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Se hva som kan foregå under bakken på byer som vokser. (Video: Tsjekkisk geologisk undersøkelse (CGS) og NGU)

Tåler bakken at byene tredobler seg i størrelse?

Geologer ønsker å si fra om både farer og muligheter under føttene våre. De ønsker også at både myndigheter og privatpersoner sjekker ut mulighetene for grunnvarme.

Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til, skriver FN. Byer antas å tredobles i størrelse fra 2010-2030.

Hva skjer da med grunnen som bygninger, veier og alt av infrastruktur er bygget på?

– Byer vokser ikke bare utover og i høyden, men også i dybden. Kunnskap om hva som befinner seg i undergrunnen er helt sentralt for bærekraftig byutvikling, sier Guri Venvik, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Forskeren mener at det er behov for økt geologisk kunnskap inn i byutvikling for å unngå interessekonflikter. Byutvikling kan føre til mer ustabilitet, forurensning, endring av grunnvannet og også sløsing med penger.

NGU samarbeider med 23 andre land i Europa for å øke bevisstheten om farer og muligheter under bakken.

Ressurser under overflaten

Undergrunnen består av geologiske enheter som kan være en ressurs eller en utfordring.

Et utfordring er geologiske tilstander som kan føre til skade eller ukontrollert risiko for et område. Et eksempel er skred, som vanligvis er et resultat av en naturlig geologisk prosess.

Forskerne ved NGU samler inn, tar imot og ivaretar data og kunnskap om geologi på overflaten og i dypet. De vet at kunnskap og data om de geologiske egenskapene er med på å avgjøre om geologien i grunnen er en ressurs eller fare.

NGU samler mye av denne kunnskapen i Nasjonale database for grunnundersøkelser, kalt NADAG. Denne viser alt fra dybde ned fjellgrunn og forekomst av kvikkleire.

Venvik oppfordrer også flere til å registrere geotekniske undersøkelser i NADAG, i tråd med NGUs anbefalinger etter Gjerdrum-skredet.

Grunnvarme har enorm energi

Undergrunnen har mange ressurser. Her er både byggeråstoff, mineraler og geo-energi, såkalt grunnvarme. I Norge handler dette om «grunn grunnvarme» som kommer fra solas oppvarming av jordskorpen og vannet som sirkulerer i øvre lag i jordskorpen. Normal dybde for slik grunnvarme i Norge er 200-300 meter dyp.

Slik grunnvarme i Norge har et ubrukt potensial som alternativ, CO2-fri og fornybar energikilde, med minimalt av naturinngrep og klimaavtrykk.

Potensialet for grunnvarme tilsvarer cirka 22 prosent eller 33 TWh/år av Norges kraftproduksjon i et normalår. Det viser NVE-rapporten «Grunnvarme i Norge - Kartlegging av økonomisk potensial» fra 2011.

– Undergrunnen kan brukes til både oppvarming og kjøling av bygninger, som vil avlaste strømnettet med lokale energiløsninger. Mulighetene for grunnvarme er i stadig utvikling. ORMEL-prosjektene som varte fra 2015-2021 viser at Melhus er en foregangskommune i bruk av grunnvann til oppvarming og kjøling av kommunale bygninger som aldershjem, sier Venvik.

Dyre investeringskostnader

Store grunnvarmeanlegg er dyrt. Investeringskostnadene er flaskehalsen, ifølge Guri Venvik. Fagfolk må uansett tidlig inn i en planfase for å avgjøre om grunnvarme i det hele tatt kan bli brukt som energikilde.

Men potensialet er stort om alt ligger til rette.

Venvik mener at det offentlige bør sette krav til at grunnvarme utredes som alternativ energikilde ved nybygg.

Forskeren oppfordrer også alle som er interessert til å sjekke mulighetene der de bor, å sjekke den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA om grunnvarme er aktuelt i din kommune. Velg «Kart» og «Teamkart» i høyremenyen. «Brønnparker» eller «Energibrønner» viser hvor det er etablert grunnvarme.

Denne artikkelen er oppdatert 27.01.2022 kl. 15:20

Forskning på urban undergrunn

  • Videoen er laget i samarbeid mellom Tsjekkisk geologisk undersøkelse (CGS) og NGU. Den er finansiert av EEA Norwegian Grants.
  • NGU samarbeider med 23 andre land i Europa via Urban Geology Expert Group om å øke konnskapen om urban-geologi, gjennom organisasjonen EuroGeoSurveys.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS